Job 17
1 My spirit will be wasted, my days will be shortened, and only the grave will be left for me.
Min ånd er brutt, mine dager utslukket; bare graver har jeg for mig.
2 I have not sinned, yet my eye remains in bitterness.
Sannelig, spott omgir mig på alle kanter, og mitt øie må dvele ved deres trettekjære ferd.
3 Free me, O Lord, and set me beside you, and let the hand of anyone you wish fight against me.
Så sett nu et pant, gå i borgen for mig hos dig selv! Hvem skulde ellers gi mig håndslag?
4 You have set their heart far from discipline; therefore, they will not be praised.
Du har jo lukket deres hjerte for innsikt; derfor vil du ikke la dem vinne.
5 He promises prey to his companions, but the eyes of his sons will grow faint.
Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øine skal tæres bort.
6 He has posted me like a proverb to the people, and I am an example in their presence.
Jeg er satt til et ordsprog for folk; jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7 My eyesight has been clouded by indignation, and my limbs have been reduced, as if to nothing.
Mitt øie er sløvt av gremmelse, og alle mine lemmer er som en skygge.
8 The just will be astounded over this, and the innocent will be stirred up against the hypocrite.
Rettskafne forferdes over dette, og den skyldfrie harmes over den gudløse;
9 And the just will cling to his way, and clean hands will increase strength.
men den rettferdige holder fast ved sin vei, og den som har rene hender, får enn mere kraft.
10 Therefore, be converted, all of you, and approach, for I do not find in you any wisdom.
Men I - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner dog ikke nogen vismann blandt eder.
11 My days have passed away; my thoughts have been scattered, tormenting my heart.
Mine dager er faret forbi, mine planer sønderrevet - mitt hjertes eiendom!
12 They have turned night into day, and I hope for light again after the darkness.
Natt gjør de til dag, lyset, sier de, er nærmere enn det mørke som ligger like for mig.
13 If I should wait, the underworld is my house, and in darkness I have spread out my bed. (Sheol h7585)
Når jeg håper på dødsriket som mitt hus, reder i mørket mitt leie, (Sheol h7585)
14 I have said to decay and to worms: “You are my father, my mother, and my sister.”
roper til graven: Du er min far, til makken: Du er min mor og min søster,
15 Therefore, where is my expectation now, and who is it that considers my patience?
hvor er da mitt håp? Mitt håp - hvem øiner det?
