Job 13
1 Behold, my eye has seen all these things, and my ear has heard, and I have understood each one.
Se, alt sammen har mitt øie sett, mitt øre hørt og merket sig.
2 In conformity with your knowledge, I also know. I am not inferior to you.
Det I vet, vet også jeg; jeg står ikke tilbake for eder.
3 Yet I speak this way to the Almighty, and I desire to argue with God,
Men jeg vil tale til den Allmektige, og jeg har lyst til å rettferdiggjøre mig for Gud.
4 having first shown that you fabricate lies and cultivate perverse teachings.
Men I spinner løgn sammen, I er alle dårlige læger.
5 And I wish that you would remain silent, so that you would be counted among the wise.
Gid I vilde tie stille! Det skulde bli regnet eder til visdom.
6 Therefore, listen to my correction, and pay attention to the judgment of my lips.
Hør nu på min tilrettevisning og merk på refselsene fra mine leber!
7 Does God require your lie, so that you would speak deceitfully for him?
Vil I tale urett til forsvar for Gud, og vil I til hans forsvar tale svik?
8 Have you taken his place, and do you struggle to give judgment in favor of God?
Vil I ta hans parti, eller vil I være sakførere for Gud?
9 Or, will it please him, from whom nothing can be concealed? Or, will he be deceived, like a man, by your deceitfulness?
Vil det gå eder godt når han ransaker eder, eller vil I narre ham, som en narrer et menneske?
10 He will accuse you because in secret you have preempted his presence.
Han vil tukte eder, om I i lønndom tar parti for ham.
11 As soon as he moves himself, he will disturb you, and his dread will fall over you.
Vil ikke hans høihet forferde eder, og redselen for ham falle over eder?
12 Your remembrance will be compared to ashes, and your necks will be reduced to clay.
Eders tankesprog er askesprog; eders skanser blir til skanser av ler.
13 Be silent for a little while, so that I may speak whatever my mind suggests to me.
Ti, la mig være, så jeg kan tale, så får det komme over mig hvad det vil!
14 Why do I wound my flesh with my teeth, and carry my soul in my hands?
Hvorfor skulde jeg bære mitt kjøtt mellem mine tenner? Jeg vil legge mitt liv i min hånd.
15 And now, if he would kill me, I will hope in him; in this, truly, I will correct my ways in his sight.
Se, han vil drepe mig - jeg venter på ham; jeg vil bare rettferdiggjøre mine veier for hans åsyn.
16 And he will be my savior, for no hypocrite at all will approach in his sight.
Også det skal bli mig til frelse; for ingen gudløs kommer for hans åsyn.
17 Listen to my words, and perceive an enigma with your ears.
Hør da nøie på mitt ord og la min forklaring trenge inn i eders ører!
18 If I will be judged, I know that I will be found to be just.
Se, jeg har saken i orden; jeg vet jeg skal få rett.
19 Who is it that will go to judgment with me? Let him approach. Why should I be consumed in silence?
Hvem er den som vil gå i rette med mig? Ja, da vil jeg tie og opgi ånden.
20 Do not do such things to me twice, and then I will not hide from your face.
Bare to ting må du ikke gjøre mot mig, da skal jeg ikke skjule mig for ditt åsyn:
21 Take your hand far away from me, and do not let your dread terrify me.
Ta din hånd bort fra mig, og la ikke dine redsler forferde mig!
22 Call me, and I will answer you, or else I will speak, and you can answer me.
Så kall da, og jeg skal svare; eller la mig tale, og svar du mig!
23 How many iniquities and sins do I have? Reveal my crimes and offenses to me.
Hvor mange misgjerninger og synder har jeg? La mig få vite min brøde og min synd!
24 Why do you conceal your face and consider me to be your enemy?
Hvorfor skjuler du ditt åsyn og holder mig for din fiende?
25 Against a leaf, which is carried away by the wind, you reveal your power, and you pursue dry straw.
Vil du skremme et bortblåst blad og forfølge det tørre strå? -
26 For you write bitter things against me, and you want to consume me for the sins of my youth.
siden du idømmer mig så hårde lidelser og lar mig arve min ungdoms misgjerninger
27 You have put my feet on a tether, and you have observed all my paths, and you have considered the steps of my feet.
og setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier og drar en ring om mine fotsåler,
28 I will be left to decay like something rotten and like a garment that is being eaten by moths.
og dette gjør du mot en som tæres bort som makk-ett tre, som et klædebon møllet har ett.
