James 4
1 Where do wars and contentions among you come from? Is it not from this: from your own desires, which battle within your members?
Kva kjem all ufred og strid av millom dykk? Er det ikkje av dykkar lyster, som strider i lemerne dykkar?
2 You desire, and you do not have. You envy and you kill, and you are unable to obtain. You argue and you fight, and you do not have, because you do not ask.
De lystar og hev ikkje; de slær i hel og ovundast og kann ikkje få; de ligg i strid og ufred. De hev ikkje, av di de ikkje bed;
3 You ask and you do not receive, because you ask badly, so that you may use it toward your own desires.
de bed og fær ikkje, av di de bed ille, um slikt som de kann øyda upp i dykkar lyster.
4 You adulterers! Do you not know that the friendship of this world is hostile to God? Therefore, whoever has chosen to be a friend of this world has been made into an enemy of God.
De utrugne! veit de ikkje at venskap med verdi er fiendskap imot Gud? Den som då vil vera ven med verdi, han vert Guds fiende.
5 Or do you think that Scripture says in vain: “The spirit which lives within you desires unto envy?”
Eller trur de at skrifti talar fåfengt? Med brennhug trår han etter Anden som han hev late bu i oss. Men di større er den nåde som han gjev.
6 But he gives a greater grace. Therefore he says: “God resists the arrogant, but he gives grace to the humble.”
Difor heiter det: «Gud stend dei stolte imot, men dei audmjuke gjev han nåde.»
7 Therefore, be subject to God. But resist the devil, and he will flee from you.
Ver difor Gud undergjevne! Men statt djevelen imot, so skal han fly frå dykk!
8 Draw near to God, and he will draw near to you. Cleanse your hands, you sinners! And purify your hearts, you duplicitous souls!
Haldt dykk nær til Gud, so skal han halda seg nær til dykk! Reinsa henderne, de syndarar, og gjer hjarto reine, de tvihuga!
9 Be afflicted: mourn and weep. Let your laughter be turned into mourning, and your gladness into sorrow.
Kjenn dykkar naud og syrg og gråt! Lat låtten dykkar vendast til sorg, og gleda til trege.
10 Be humbled in the sight of the Lord, and he will exalt you.
Audmyk dykk for Herren, so skal han upphøgja dykk!
11 Brothers, do not choose to slander one another. Whoever slanders his brother, or whoever judges his brother, slanders the law and judges the law. But if you judge the law, you are not a doer of the law, but a judge.
Baktala ikkje kvarandre, brør! Den som baktalar ein bror eller dømer bror sin, han baktalar lovi og dømer lovi; men dømer du lovi, so er du ikkje ein som gjer etter lovi, men hennar domar.
12 There is one lawgiver and one judge. He is able to destroy, and he is able to set free.
Ein er lovgjevaren og domaren, han som er megtig til å frelsa og til å tyna. Men du, kven er du som dømer din næste?
13 But who are you to judge your neighbor? Consider this, you who say, “Today or tomorrow we will go into that city, and certainly we will spend a year there, and we will do business, and we will make our profit,”
Og no, de som segjer: «I dag eller i morgon vil me fara til den byen og vera der eit år og handla og hava vinning, »
14 consider that you do not know what will be tomorrow.
de som ikkje veit kva som skal henda i morgon! For kva er livet dykkar? De er ein eim som ei liti stund er synleg og so kverv burt.
15 For what is your life? It is a mist that appears for a brief time, and afterwards will vanish away. So what you ought to say is: “If the Lord wills,” or, “If we live,” we will do this or that.
I staden for at de skulde segja: «Um Herren vil, so kjem me til å liva, og so skal me gjera det eller det!»
16 But now you exult in your arrogance. All such exultation is wicked.
Men no rosar de dykk sjølve i dykkar storlæte. All slik ros er vond.
17 Therefore, he who knows that he ought to do a good thing, and does not do it, for him it is a sin.
Den som då veit å gjera godt, men ikkje gjer det, han hev synd for det.
