Isaiah 62
1 For the sake of Zion, I will not be silent, and for the sake of Jerusalem, I will not rest, until her Just One advances in splendor, and her Savior is kindled like a lamp.
For Sions skuld vil eg ikkje tegja; for Jerusalems skuld vil eg ei vera still, fyrr hennar rettferd kjem fram som solskin og hennar frelsa som brennande kyndel.
2 And the Gentiles will see your Just One, and all the kings will see your Renowned One. And you shall be called by a new name, which the mouth of the Lord will choose.
Og folki skal sjå di rettferd og alle kongar din herlegdom, dei skal kalla deg med eit nytt namn, som Herrens munn skal nemna.
3 And you shall be a crown of glory in the hand of the Lord, and a royal diadem in the hand of your God.
Du skal vera ei herleg krans i handi åt Herren, ei kongekruna i handi åt din Gud.
4 You will no longer be called Forsaken. And your land will no longer be called Desolate. Instead, you shall be called My Will within it, and your land shall be called Inhabited. For the Lord has been well pleased with you, and your land will be inhabited.
Du skal ikkje heita «den forlatne» lenger, og ditt land ikkje heita «øydeland», men du skal heita «ho eg hev huglagt», og landet ditt «egtevivet»; for Herren hev hugnad i deg, og landet ditt skal verta egtevigt.
5 For the young man will live with the virgin, and your children will live with you. And the groom will rejoice over the bride, and your God will rejoice over you.
Som ein ungdom giftar ei gjenta, so skal dine søner deg gifta, og som brudgomen gled seg i bruri, skal din Gud gleda seg i deg.
6 Upon your walls, O Jerusalem, I have stationed watchmen all day and all night unceasingly; they will not be silent. You who are mindful of the Lord, you should not be silent,
På murarne dine, Jerusalem, hev eg vaktmenner sett; heile dagen og heile natti skal dei aldri tegja. De som maner på Herren, unn dykk ingi ro!
7 and you should not grant silence to him, until he makes firm and establishes Jerusalem as a praise upon the earth.
Og gjev ikkje honom ro fyrr han grunnar Jerusalem og let det verta til emne for lovsong på jordi!
8 The Lord has sworn with his right hand and with the arm of his strength: “Certainly, I will no longer permit your grain to be the food of your enemies. And the sons of foreigners will not drink your wine, for which you have labored.”
Herren hev svore ved si høgre hand og ved sin velduge arm: Eg skal ikkje lenger gjeva ditt korn til føda for fiendarn’ dine, og ei skal utlendingar drikka di saft, som du hev havt møda med;
9 For those who gather it will eat it, and they will praise the Lord. And those who bring it together will drink it in my holy courts.
nei, dei som hausta, skal eta og prisa Herren, og dei som sankar druvorne, skal drikka i mine heilage tun.
10 Pass through, pass through the gates! Prepare a way for the people! Make the road level, remove the stones, and lift up a sign for the people!
Drag ut, drag ut gjenom portarne, ryd vegen for folket, brøyt, brøyt brauti, reinsa burt steinen, lyft eit merke upp yver folki!
11 Behold, the Lord has caused it to be heard to the ends of the earth. Tell the daughter of Zion: “Behold, your Savior approaches! Behold, his reward is with him, and his work before him.”
Høyr, Herren let det ljoma til heimsens ende: Seg til Sions dotter: Sjå, di frelsa kjem! Sjå, si løn hev han med seg, og hans vederlag gjeng fyre honom.
12 And they will call them: The holy people, the redeemed of the Lord. Then you will be called: A city sought, and not forsaken.
Og dei skal kallast «det heilage folket», «Herrens løyste»; og du sjølv skal heita «den søkte», «byen som ikkje er aud».
