Isaiah 33
1 Woe to you who plunder! Will you yourselves not also be plundered? And woe to you who despise! Will you yourselves not also be despised? When you will have completed your plundering, you will be plundered. When, out of fatigue, you will have ceased acting with contempt, you will be treated with contempt.
Ve dig, du ødelegger, som selv ikke er blitt ødelagt, og du røver som ingen har røvet noget fra! Når du er ferdig med å ødelegge, skal du bli ødelagt; når du har sluttet med å røve, skal andre røve fra dig.
2 O Lord, take pity on us. For we have waited for you. Be our arm in the morning and our salvation in the time of tribulation.
Herre, vær oss nådig! På dig bier vi; vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid!
3 From the voice of the Angel, the people fled. And from your exultation, the nations were scattered.
For tordenrøsten flyr folkene; når du reiser dig, spredes hedningene.
4 And your spoils will be gathered together, just as the locusts are collected when the ditches have become filled with them.
Og eders bytte sankes, likesom skaveren sanker; som gresshoppene springer, springer de efter det.
5 The Lord has been magnified, because he has lived on high. He has filled Zion with judgment and justice.
Ophøiet er Herren, for han bor i det høie; han fyller Sion med rett og rettferdighet.
6 And there will be faith in your times: the riches of salvation, wisdom and knowledge. For the fear of the Lord is his treasure.
Og det skal komme trygge tider for dig, en fylde av frelse, av visdom og kunnskap; Herrens frykt skal være dets skatt.
7 Behold, outside, those who see will cry out. The Angels of peace will weep bitterly.
Se, deres løvehelter skriker der ute, fredsbudene gråter sårt.
8 The roads have become desolate. Travelers have ceased along the paths. The covenant has been nullified. He has tossed aside cities. He has disregarded men.
Allfarveiene er øde, det er ingen veifarende mere - han har brutt pakten, foraktet byene, ikke aktet noget menneske.
9 The earth has mourned and languished. Lebanon has been confounded and desecrated. And Sharon has become like a desert. And Bashan and Carmel have been struck together.
Landet visner og sykner bort; Libanon står skamfull og visner; Saron er som den øde mark, og Basan og Karmel ryster løvet av.
10 “Now, I will rise up!” says the Lord. “Now I will be exalted! Now I will lift myself up!”
Nu vil jeg stå op, sier Herren, nu vil jeg reise mig, nu vil jeg ikke lenger bli sittende.
11 You will conceive heat. You will give birth to stubble. Your own spirit will devour you like fire.
I skal være svangre med strå og føde halm; eders fnysen er en ild som skal fortære eder.
12 And the people will be like the ashes from a fire. They will be consumed by fire like a bundle of thorns.
Og folkeslag skal bli brent til kalk, de skal bli lik avskårne tornekvister som opbrennes med ild.
13 “You who are far away, listen to what I have done! And you who are near, acknowledge my strength!”
Hør I som er langt borte, hvad jeg har gjort, og kjenn min styrke, I som er nær!
14 The sinners in Zion are terrified; trembling has taken hold of the hypocrites. Who among you is able to live with a devouring fire? Who among you will live with an everlasting flame?
Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål?
15 The one who walks in justice and speaks the truth, who casts out avarice with oppression and shakes all bribes from his hands, who blocks his ears so that he may not listen to blood, and closes his eyes so that he may not see evil.
Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, den som forakter det som vinnes ved urett og vold, den som ryster sine hender så han ikke rører ved gaver, som stopper sitt øre til for ikke å høre på blodråd, og som lukker sine øine for ikke å se på det som ondt er,
16 Such a one will live on high; the fortification of rocks will be his lofty place. Bread has been given to him; his waters are reliable.
han skal bo på høie steder, fjellfestninger er hans borg; sitt brød skal han få, vannet skal ikke slippe op for ham.
17 His eyes will see the king in his elegance; they will discern the land from far away.
Dine øine skal skue kongen i hans herlighet, de skal se et vidstrakt land.
18 Your heart will meditate on fear. Where are the learned? Where are those who ponder the words of the law? Where are the teachers of little ones?
Ditt hjerte skal tenke tilbake på redselen: Hvor er han som skrev op? Hvor er han som veide pengene? Hvor er han som teller tårnene?
19 You will not look upon a shameless people, a people of exalted words. For you are not able to understand the dissertation of a tongue in which there is no wisdom.
Det ville folk skal du ikke se mere, folket med det vanskelige sprog som en ikke skjønner, med den stammende tunge som en ikke forstår.
20 Look with favor upon Zion, the city of our solemnity. Your eyes will behold Jerusalem: an opulent habitation, a tabernacle that can never be taken away. Its stakes will not be taken away forever, nor will any of its cords be broken.
Se på Sion, våre høitidsstevners by! Dine øine skal se Jerusalem som en trygg bolig, som et telt som ikke flyttes, hvis peler aldri rykkes op, og hvis snorer aldri brister.
21 For only in that place has our Lord been magnified. It is a place of rivers, very broad and open. No ship with oars will cross through it, nor will the great Greek ship pass through it.
Men der skal vi ha Herren, den Veldige, i stedet for brede elver og strømmer; ingen roskute skal gå der, intet mektig krigsskib fare der.
22 For the Lord is our judge. The Lord is our lawgiver. The Lord is our king. He himself will save us.
For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge, han skal frelse oss.
23 Your ropes have become loose, and they will not prevail. Your mast will be such that you will not be able to unfurl a flag. Then the spoils of much plunder will be divided. The lame will seize the spoils.
Slappe henger dine taug, de støtter ikke masten, de holder ikke seilet utspent - da deles røvet bytte i mengde, endog de lamme røver og plyndrer.
24 He who is nearby will not say: “I am too weak.” The people who live in it will have their iniquity taken away from them.
Og ingen innbygger skal si: Jeg er syk. Det folk som bor der, har fått sin misgjerning forlatt.
