Isaiah 17
1 The burden of Damascus. Behold, Damascus will cease to be a city, and it will be like a heap of stones in ruin.
Utsagn om Damaskus. Se, Damaskus skal ophøre å være en by og bli til en grusdynge.
2 The cities in ruin will be left for the flocks, and they will take rest there, and there will be no one who may terrify them.
Aroers byer blir forlatt; hjorder tar dem i eie og leirer sig der, og der er ingen som skremmer dem.
3 And assistance will cease from Ephraim, and the kingdom will cease from Damascus. And the remnant of Syria will be like the glory of the sons of Israel, says the Lord of hosts.
Og det skal være slutt med festninger i Efra'im og med kongedømmet i Damaskus og med resten av Syria; det skal gå med dem som med Israels barns herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.
4 And this shall be in that day: the glory of Jacob will be thinned, and the fatness of his flesh will be reduced.
På den tid skal Jakobs herlighet bli ringe, og folkets fete kropp skal tæres bort.
5 And it shall be like the gathering of the harvest which remains, and his arm will pick the ears of grain. And it shall be like a search for grain in the valley of Rephaim.
Det skal gå som når en griper om det stående korn, og hans arm skjærer aksene, og det skal gå som når en sanker aks i Refa'im-dalen.
6 And what is left behind in it will be like one cluster of grapes, or like a shaken olive tree with two or three olives at the top of a branch, or like four or five olives at the top of a tree, says the Lord God of Israel.
Bare en efterhøst skal bli tilovers der, som når de slår ned oliven; to, tre bær øverst i toppen, fire, fem på grenene av frukttreet, sier Herren, Israels Gud.
7 In that day, a man will bow before his Maker, and his eyes will consider the Holy One of Israel.
På den tid skal mennesket vende sitt blikk til sin skaper, og hans øine skal se op til Israels Hellige;
8 And he will not bow before the altars that his hands have made. And he will not consider the things that his fingers have made, the sacred groves and the shrines.
han skal ikke vende sitt blikk til de alter hans hender har gjort, og ikke se på det hans fingrer har laget, hverken på Astarte-støttene eller på solstøttene.
9 In that day, his strong cities will be abandoned, like the plows and the grain fields which were left behind before the face of the sons of Israel, and you shall be deserted.
På den tid skal Israels faste byer bli som de forlatte steder i skogen og på høidene, de som blev forlatt for Israels barns skyld, og landet skal bli til en ørken.
10 For you have forgotten God your Savior, and you have not remembered your strong Helper. Because of this, you will plant trustworthy plants, but you will sow a foreign seed.
For du glemte din frelses Gud, og din styrkes klippe kom du ikke i hu; derfor planter du herlige haver og setter fremmede ranker i dem.
11 In the day of your planting, the wild grapevine and your morning seed will flourish. The harvest has been taken away to the day of inheritance, and you will grieve heavily.
På den dag du planter, gjerder du om dem, og om morgenen får du din plantning til å blomstre; men avlingen blir borte på sykdommens dag, og smerten er ulægelig.
12 Woe to the multitude of many peoples, like the multitude of the roaring sea! Woe to the tumult of crowds, like the noise of many waters!
Ve! Det bruser av mange folk! Det bruser som havet. Det larmer av folkeslag! Det larmer som mektige vann larmer.
13 The peoples will make a noise, like the noise of waters overflowing, but he will rebuke him, and so he will flee far away. And he will be quickly taken away, like the dust of the mountains before the face of the wind, and like a whirlwind before a tempest.
Ja, det larmer av folkeslag som mange vann larmer; men han truer dem, og de flyr langt bort; de jages avsted som agner for vinden oppe på fjellene og som støvhvirvel for stormen.
14 In the time of the evening, behold: there will be a disturbance. When it is early morning, he will not remain. This is the portion of those who have devastated us, and this is the lot of those who have plundered us.
Ved aftens tid, se, da er det forferdelse; før morgenen er de ikke mere til. Således går det dem som plyndrer oss, dette er deres lodd som raner hos oss.
