Hosea 2
1 “Say to your brothers, ‘You are my people,’ and to your sister, ‘You have obtained mercy.’
Seg då til brørne dykkar: «Ammi»! og til systerne dykkar: «Ru-hama»!
2 Judge your mother, judge: for she is not my wife, and I am not her husband. Let her remove her fornications from before her face and her adulteries from between her breasts.
Skjem på mor dykkar, skjem! For ho er ikkje kona mi, og eg er ikkje mannen hennar. Lat henne få burt horebragderne or andlitet sitt og lauslynde-merket frå barmen sin!
3 Otherwise, I may expose her nakedness and set her as on the day of her birth, and I may establish her as a wilderness and set her as an impassable land, and I may execute her with thirst.
Elles skal eg klæda av henne, so ho ligg naki: Eg skal te henne fram som den dagen ho vart fødd. Eg skal gjera henne lik ei øydemark og ei turr-audn, og lata henne døy av torste.
4 And I will not have mercy on her sons, for they are the sons of fornications.
Og borni hennar, ikkje vil eg miskunna deim; for horeborn er dei.
5 For their mother has been fornicating; she who conceived them has been brought to ruin. For she said, ‘I will go after my lovers, who give me my bread and my water, my wool and my flax, my oil and my drink.’
For mor deira var ei horkvinna, ho som fekk deim, for skamleg åt, med di ho sagde: «Eg vil fara etter elskarane mine. For dei gjev meg maten min og drykken min, ulli mi og linet mitt, oljen min og vinen min.»
6 Because of this, behold, I will fence in your way with thorns, and I will surround it with a wall, and she will not find her paths.
Sjå, difor stengjer vil eg stengja vegen din med tornar. Ja, ein mur skal eg setja upp framfyre henne, so ho ikkje skal finna stigarne sine.
7 And she will pursue her lovers, but she will not obtain them, and she will seek them, but she will not find them, and she will say, ‘I will go and return to my first husband, because it was to some extent better for me then, than it is now.’
Når ho då renner etter elskarane sine, skal ho ikkje nå i deim, når ho leitar etter deim, skal ho ikkje finna deim. Då skal ho segja: «Eg vil attende til den fyrste mannen min. For betre hadde eg det då enn no.»
8 And she did not know that I gave her grain and wine and oil, and that I increased her silver and gold, which they made into Baal.
Og ho, ikkje skyna ho at det var eg som gav henne kornet og druvesafti og oljen, og som var storgjæv imot henne med sylv og med gull, som dei nytta ut for Ba’al.
9 For this reason, I will turn back, and I will take away my grain in its time and my wine in its time, and I will set free my wool and my flax, which had covered her disgrace.
Difor skal eg taka att kornet mitt når korntidi kjem, og druvesafti mi i rette stundi, og taka burt ulli mi og linet mitt, det som ho skulde løyna blygsli si med.
10 And now, I will reveal her foolishness by the eyes of her lovers, and no man will rescue her from my hand.
Ja, no skal eg nækja blygsli hennar beint for augo på elskarane hennar, og ingen skal berga henne or mi hand.
11 And I will cause all her joy to cease: her solemnities, her new moons, her Sabbaths, and all her feast dates.
Og eg skal gjera ende på all kjæta hennar, på gildi hennar, nymånarne og kviledagarne og alle høgtiderne hennar.
12 And I will corrupt her vines and her fig trees, about which she said, ‘These rewards, they are mine, my lovers have given them to me.’ And I will place her in a narrow forest, and the beasts of the field will devour her.
Eg skal øyda vintrei og fiketrei hennar, som ho sagde um: «Dei er meg ei løn som elskarane mine gav meg.» Og eg skal gjera deim til villkjør som villdyri skal eta av.
13 And I will inflict on her the days of the Baals, for whom she burned incense, and ornamented herself with earrings and necklace, and went after her lovers, and forgot about me,” says the Lord.
Soleis skal eg refsa henne for Ba’als-dagarne hennar, då ho brende røykjelse for deim og prydde seg med nasering og bringespenne og for etter elskarane sine, men gløymde meg, segjer Herren.
14 “Because of this, behold, I will attract her, and I will lead her into the wilderness, and I will speak to her heart.
Difor skal de vita at eg vil lokka henne burt og leida henne ut i villmarki, so eg kan få tala hjarteord med henne.
15 And I will give to her, from the same place, her vinedressers, and the valley of Achor as a passage of hope. And she will sing there as in the days of her youth, and as in the days of her ascension from the land of Egypt.
So vil eg derifrå gjeva henne att vinhagarne hennar, og gjera Akordalen til eit vonarled. Der skal ho syngja som i ungdomsdagarne sine, og som då ho for upp frå Egyptarlandet.
16 And it will be in that day,” says the Lord, “that she will call me, ‘My Husband,’ and she will no longer call me, ‘My Baal.’
Og den dagen, segjer Herren, kjem det til å verta so at du ropar til meg: «Mannen min!» Og du skal ikkje meir ropa til meg: «Ba’al min!»
17 And I will remove the names of the Baals from her mouth, and she will no longer remember their name.
Ja, Ba’als-namni vil eg taka reint ut or munnen hennar, so dei aldri skal nemnast meir.
18 And in that day, I will strike a deal with them, with the beasts of the field, and with the birds of the sky, and with the creatures of the earth. And I will crush the bow and the sword, and I will wipe away war from the earth. And I will let them sleep securely.
Den dagen gjer eg for deim ei pakt med dyri på marki, med fuglarne under himmelen og med kreket på jordi. Og boge og sverd og krig bryt eg sund. Eg skal få det reint ut or landet, og lata deim bu trygt.
19 And I will betroth you to me forever, and I will betroth you to me in justice and judgment, and in mercy and compassion.
Og eg vil trulova meg med deg til æveleg tid. Eg vil trulova meg med deg i rettferd og rett, i nåde og miskunn.
20 And I will wed you to me in faith, and you will know that I am the Lord.
Ja, i truskap vil eg trulova meg med deg, og du skal kjenna Herren.
21 And this will happen in that day: I will listen closely,” says the Lord. “I will hear the heavens, and they will hear the earth.
Og den dagen kjem det til å verta so at eg bønhøyrer, segjer Herren, eg bønhøyrer himmelen, og han bønhøyrer jordi.
22 And the land will pay attention to the grain, and the wine, and the oil; and these will hear Jezreel.
Og jordi skal bønhøyra kornet og druvesafti og oljen, og dei skal bønhøyra Jizre’el.
23 And I will plant her for me in the land, and I will have mercy on her, though she had been called Without Mercy. And I will say to Not My People, ‘You are my people,’ and they will say, ‘You are my God.’”
Og plantar meg henne i landet og miskunnar Lo-Ruhama, og eg segjer til Lo-Ammi: «Folket mitt er du!» og ho, ho skal segja: «Min Gud!»
