Genesis 29
1 And so Jacob, setting out, arrived in the eastern land.
Så gav Jakob sig atter på veien og drog til Østens barns land.
2 And he saw a well in a field, and also three flocks of sheep reclining near it. For the animals were watered from it, and its mouth was closed with a great stone.
Og da han så sig omkring, fikk han se en brønn på marken, og ved den lå det tre flokker småfe. for av denne brønn vannet de feet; men stenen som lå over brønnens åpning, var stor.
3 And the custom was, when all the sheep were gathered together, to roll away the stone. And when the flocks had been refreshed, they placed it over the mouth of the well again.
Der samlet alle feflokkene sig, og gjæterne veltet stenen fra brønnens åpning og vannet småfeet, og så la de stenen tilbake på sitt sted, over brønnens åpning.
4 And he said to the shepherds, “Brothers, where are you from?” And they answered. “From Haran.”
Jakob spurte dem: Mine brødre, hvor er I fra? De svarte: Vi er fra Karan.
5 And questioning them, he said, “Do you know Laban, the son of Nahor?” They said, “We know him.”
Så spurte han dem: Kjenner I Laban, sønn til Nakor? De svarte: Ja, vi kjenner ham.
6 He said, “Is he well?” “He is very well,” they said. “And behold, his daughter Rachel approaches with his flock.”
Da spurte han dem: Står det vel til med ham? De svarte: Ja, det gjør det, og se, der kommer hans datter Rakel med småfeet.
7 And Jacob said, “There is still much daylight remaining, and it is not time to return the flocks to the sheepfold. Give the sheep to drink first, and then lead them back to pasture.”
Da sa han: Det er jo ennu høi dag, det er ennu ikke tid til å samle buskapen; vann småfeet og gå avsted igjen og gjæt!
8 They responded, “We cannot, until all the animals are gathered together and we remove the stone from the mouth of the well, so that we may water the flocks.”
Men de sa: Det kan vi ikke før alle feflokkene er samlet, og stenen blir veltet fra brønnens åpning; da vanner vi småfeet.
9 They were still speaking, and behold, Rachel arrived with her father’s sheep; for she pastured the flock.
Mens han ennu talte med dem, kom Rakel med sin fars småfe; for det var hun som gjætte.
10 When Jacob had seen her, and he realized that she was his maternal first cousin, and that these were the sheep of his uncle Laban, he removed the stone which closed the well.
Og da Jakob så Rakel, sin morbror Labans datter, og så småfeet som hørte hans morbror til, gikk han frem og veltet stenen fra brønnens åpning og vannet sin morbror Labans småfe.
11 And having watered the flock, he kissed her. And lifting up his voice, he wept.
Og Jakob kysset Rakel og brast i gråt.
12 And he revealed to her that he was a brother of her father, and the son of Rebekah. And so, hurrying, she announced it to her father.
Og Jakob fortalte Rakel at han var hennes fars frende, og at han var sønn til Rebekka; da sprang hun avsted og fortalte det til sin far.
13 And when he had heard that Jacob, his sister’s son, had arrived, he ran to meet him. And embracing him, and kissing him heartily, he brought him into his house. But when he had heard the reasons for his journey,
Da nu Laban fikk høre om Jakob, sin søstersønn, løp han ham i møte og omfavnet ham og kysset ham og førte ham inn i sitt hus; og han fortalte Laban alt det som hadde hendt.
14 he responded, “You are my bone and my flesh.” And after the days of one month were completed,
Da sa Laban til ham: Sannelig, vi er av samme kjød og blod. Og han blev hos ham en måneds tid.
15 he said to him: “Though you are my brother, will you serve me for nothing? Tell me what wages you would accept.”
Så sa Laban til Jakob: Skulde du tjene mig for intet, fordi om du er min frende? Si mig hvad du vil ha i lønn!
16 In truth, he had two daughters: the name of the elder was Leah; and truly the younger was called Rachel.
Nu hadde Laban to døtre, den eldste hette Lea, og den yngste hette Rakel.
17 But while Leah was bleary-eyed, Rachel had an elegant appearance and was attractive to behold.
Lea hadde matte øine; men Rakel var vakker av skapning og vakker å se til.
18 And Jacob, loving her, said, “I will serve you for seven years, for your younger daughter Rachel.”
Og Jakob hadde Rakel kjær; derfor sa han: Jeg vil tjene dig syv år for Rakel, din yngste datter.
19 Laban responded, “It is better that I give her to you than to another man; remain with me.”
Laban svarte: Det er bedre at jeg gir henne til dig, enn at jeg gir henne til en annen mann; bli hos mig!
20 Therefore, Jacob served for seven years for Rachel. And these seemed like only a few days, because of the greatness of love.
Så tjente Jakob i syv år for Rakel; og disse år syntes han var nogen få dager, fordi han hadde henne kjær.
21 And he said to Laban, “Give my wife to me. For now the time has been fulfilled, so that I may go in to her.”
Derefter sa Jakob til Laban: La mig nu få min hustru, for min tid er ute, og jeg vil gå inn til henne.
22 And he, having called a great crowd of his friends to the feast, agreed to the marriage.
Da samlet Laban alle menn der på stedet og gjorde et gjestebud.
23 And at night, he brought in his daughter Leah to him,
Og om aftenen tok han sin datter Lea og førte henne inn til ham, og han gikk inn til henne.
24 giving his daughter a handmaid named Zilpah. After Jacob had gone in to her, according to custom, when morning had arrived, he saw Leah.
Og Laban gav sin trælkvinne Silpa til sin datter Lea som trælkvinne.
25 And he said to his father-in-law, “What is it that you intended to do? Did I not serve you for Rachel? Why have you deceived me?”
Men om morgenen - se, da var det Lea. Da sa han til Laban: Hvad er det du har gjort mot mig? Var det ikke for Rakel jeg tjente hos dig? Hvorfor har du sveket mig?
26 Laban responded, “It is not the practice in this place to give the younger in marriage first.
Laban svarte: Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste bort før den eldste.
27 Complete a week of days with this mating. And then I will give this one to you also, for the service that you will provide to me for another seven years.”
La nu Leas bryllups-uke gå til ende, så vil vi også gi dig den andre, hvis du vil tjene hos mig i syv år til.
28 He agreed to his pleading. And after the week had passed, he took Rachel as a wife.
Og Jakob gjorde så, og han lot bryllups-uken gå til ende. Da gav han ham sin datter Rakel til hustru.
29 To her, the father had given Bilhah as her servant.
Og Laban gav sin trælkvinne Bilha til sin datter Rakel som trælkvinne.
30 And, having at last obtained the marriage he desired, he preferred the love of the latter before the former, and he served with him another seven years.
Så gikk han også inn til Rakel, og han holdt mere av Rakel enn av Lea. Siden tjente han ennu syv år til hos Laban.
31 But the Lord, seeing that he despised Leah, opened her womb, but her sister remained barren.
Da Herren så at Lea blev tilsidesatt, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var barnløs.
32 Having conceived, she gave birth to a son, and she called his name Reuben, saying: “The Lord saw my humiliation; now my husband will love me.”
Og Lea blev fruktsommelig og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben; for hun sa: Herren har sett til mig i min ulykke; nu vil min mann elske mig.
33 And again she conceived and bore a son, and she said, “Because the Lord heard that I was treated with contempt, he has also given this one to me.” And she called his name Simeon.
Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Herren har hørt at jeg var tilsidesatt; derfor har han gitt mig også denne sønn. Så kalte hun ham Simeon.
34 And she conceived a third time, and she gave birth to another son, and she said: “Now likewise my husband will unite with me, because I have borne him three sons.” And because of this, she called his name Levi.
Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu må vel endelig min mann holde sig til mig, for jeg har født ham tre sønner. Derfor kalte de ham Levi.
35 A fourth time she conceived and bore a son, and she said, “Only now will I confess to the Lord.” And for this reason, she called him Judah. And she ceased from child-bearing.
Og hun blev atter fruktsommelig og fødte en sønn og sa: Nu vil jeg prise Herren. Derfor kalte hun ham Juda. Så fikk hun ikke flere barn da.
