< Genesis 11 >
1 Now the earth was of one language and of the same speech.
Og hele jorden hadde ett tungemål og ens tale.
2 And when they were advancing from the east, they found a plain in the land of Shinar, and they dwelt in it.
Og da de drog frem mot øst, fant de en slette i landet Sinear, og de bosatte sig der.
3 And each one said to his neighbor, “Come, let us make bricks, and bake them with fire.” And they had bricks instead of stones, and pitch instead of mortar.
Og de sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglsten og brenne dem vel! Og de brukte tegl istedenfor sten, og jordbek istedenfor kalk.
4 And they said: “Come, let us make a city and a tower, so that its height may reach to heaven. And let us make our name famous before we are divided into all the lands.”
Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når op til himmelen, og gjøre oss et navn, så vi ikke skal spres over hele jorden!
5 Then the Lord descended to see the city and the tower, which the sons of Adam were building.
Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn hadde begynt å bygge.
6 And he said: “Behold, the people are united, and all have one tongue. And since they have begun to do this, they will not desist from their plans, until they have completed their work.
Og Herren sa: Se, de er ett folk, og ett tungemål har de alle; dette er det første de tar sig fore, og nu vil intet være umulig for dem, hvad de så får i sinne å gjøre.
7 Therefore, come, let us descend, and in that place confound their tongue, so that they may not listen, each one to the voice of his neighbor.”
La oss da stige ned der og forvirre deres tungemål, så den ene ikke forstår den andres tungemål!
8 And so the Lord divided them from that place into all the lands, and they ceased to build the city.
Så spredte Herren dem derfra over hele jorden, og de holdt op med å bygge på byen.
9 And for this reason, its name was called ‘Babel,’ because in that place the language of the whole earth became confused. And from then on, the Lord scattered them across the face of every region.
Derfor kalte de den Babel; for der forvirret Herren hele jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
10 These are the generations of Shem. Shem was one hundred years old when he conceived Arphaxad, two years after the great flood.
Dette er historien om Sems ætt: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpaksad to år efter vannflommen.
11 And after he conceived Arphaxad, Shem lived for five hundred years, and he conceived sons and daughters.
Og efterat Sem hadde fått Arpaksad, levde han ennu fem hundre år og fikk sønner og døtre.
12 Next, Arphaxad lived for thirty-five years, and then he conceived Shelah.
Da Arpaksad var fem og tretti år gammel, fikk han sønnen Salah.
13 And after he conceived Shelah, Arphaxad lived for three hundred and three years, and he conceived sons and daughters.
Og efterat Arpaksad hadde fått Salah, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
14 Likewise, Shelah lived for thirty years, and then he conceived Eber.
Da Salah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.
15 And after he conceived Eber, Shelah lived for four hundred and three years, and he conceived sons and daughters.
Og efterat Salah hadde fått Eber, levde han ennu fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
16 Then Eber lived for thirty-four years, and he conceived Peleg.
Da Eber var fire og tretti år gammel, fikk han sønnen Peleg.
17 And after he conceived Peleg, Eber lived for four hundred and thirty years, and he conceived sons and daughters.
Og efterat Eber hadde fått Peleg, levde han ennu fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.
18 Likewise, Peleg lived for thirty years, and then he conceived Reu.
Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u.
19 And after he conceived Reu, Peleg lived for two hundred and nine years, and he conceived sons and daughters.
Og efterat Peleg hadde fått Re'u, levde han ennu to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.
20 Then Reu lived for thirty-two years, and then he conceived Serug.
Da Re'u var to og tretti år gammel, fikk han sønnen Serug.
21 Likewise, after he conceived Serug, Reu lived for two hundred and seven years, and he conceived sons and daughters.
Og efterat Re'u hadde fått Serug, levde han ennu to hundre og syv år og fikk sønner og døtre.
22 In truth, Serug lived for thirty years, and then he conceived Nahor.
Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.
23 And after he conceived Nahor, Serug lived for two hundred years, and he conceived sons and daughters.
Og efterat Serug hadde fått Nakor, levde han ennu to hundre år og fikk sønner og døtre.
24 And so Nahor lived for twenty-nine years, and then he conceived Terah.
Da Nakor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Tarah.
25 And after he conceived Terah, Nahor lived for one hundred and nineteen years, and he conceived sons and daughters.
Og efterat Nakor hadde fått Tarah, levde han ennu hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.
26 And Terah lived for seventy years, and then he conceived Abram, and Nahor, and Haran.
Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.
27 And these are the generations of Terah. Terah conceived Abram, Nahor, and Haran. Next Haran conceived Lot.
Dette er historien om Tarah og hans ætt: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Og Haran fikk sønnen Lot.
28 And Haran died before his father Terah, in the land of his nativity, in Ur of the Chaldeans.
Og Haran døde hos sin far Tarah i sitt fedreland, i Ur i Kaldea.
29 Then Abram and Nahor took wives. The name of Abram’s wife was Sarai. And the name of Nahor’s wife was Milcah, the daughter of Haran, the father of Milcah, and the father of Iscah.
Og Abram og Nakor tok sig hustruer; Abrams hustru hette Sarai, og Nakors hustru hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.
30 But Sarai was barren and had no children.
Og Sarai var ufruktbar, hun hadde ikke noget barn.
31 And so Terah took his son Abram, and his grandson Lot, the son of Haran, and his daughter-in-law Sarai, the wife of his son Abram, and he led them away from Ur of the Chaldeans, to go into the land of Canaan. And they approached as far as Haran, and they dwelt there.
Og Tarah tok med sig Abram, sin sønn, og Lot, Harans sønn, sin sønnesønn, og Sarai, sin sønnekone, sin sønn Abrams hustru; og de drog ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana'ans land, og de kom til Karan og bosatte sig der.
32 And the days of Terah that passed were two hundred and five years, and then he died in Haran.
Og Tarahs dager blev to hundre og fem år; så døde Tarah i Karan.