Ezekiel 22
1 And the word of the Lord came to me, saying:
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
2 “And you, son of man, should you not judge, should you not judge the city of blood?
Og du menneskesønn! Vil du dømme, vil du dømme blodstaden? Forehold den alle dens vederstyggeligheter!
3 And you shall reveal to her all her abominations. And you shall say: Thus says the Lord God: This is the city which sheds blood in her midst, so that her time may come, and which has made idols against herself, so that she may be defiled.
Og du skal si: Så sier Herren, Israels Gud: Du by som har utøst dine innbyggeres blod, forat din tid skal komme, du som har gjort dig motbydelige avguder og således er blitt uren!
4 You have offended by your blood, which you shed from yourself. And you have been defiled by your idols which you yourself made. And you have caused your days to approach, and you have brought on the time of your years. Because of this, I have made you a disgrace to the Gentiles, and a derision to all the lands.
Ved det blod som du har utøst, er du blitt skyldig, og ved de motbydelige avguder som du har gjort, er du blitt uren, og du har fått dine dager til å nærme sig og har nådd dine år; derfor gjør jeg dig til hån for folkene og til spott for alle landene.
5 Those that are near and those that are far from you will triumph over you. You are filthy, infamous, great in destruction.
De land som er nær, og de som er langt borte fra dig, skal spotte dig, du med ditt utskjemte navn og din store forvirring!
6 Behold, the leaders of Israel have each used his arm to shed blood within you.
Se, Israels fyrster i dig brukte alle sin arm til å utøse blod.
7 They have abused father and mother within you. The new arrival has been oppressed in your midst. They have grieved the orphan and the widow among you.
Far og mor blev ringeaktet hos dig; mot den fremmede blev det brukt vold hos dig; den farløse og enken blev undertrykt hos dig.
8 You have spurned my sanctuaries, and you have defiled my Sabbaths.
Mine helligdommer foraktet du, og mine sabbater vanhelliget du.
9 Maligning men were within you, in order to shed blood, and they have eaten upon the mountains within you. They have worked wickedness in your midst.
Baktalere stod frem hos dig for å utøse blod, og på dine fjell blev der ett avgudsoffer; skjenselsgjerninger skjedde hos dig.
10 They have uncovered the nakedness of their father within you. They have debased the uncleanness of the menstruous woman within you.
Farens blusel blottedes hos dig; en kvinne som var uren i sin månedlige svakhet, krenkedes hos dig.
11 And each one has committed abomination with the wife of his neighbor. And the father-in-law has heinously defiled his daughter-in-law. The brother has oppressed his sister, the daughter of his father, within you.
En bar sig vederstyggelig at mot sin næstes hustru, og en annen vanæret sin sønnekone i skammelig utukt, atter en annen krenket sin søster, sin fars datter, hos dig.
12 They have accepted bribes among you to shed blood. You have received usury and superabundance, and in avarice you have oppressed your neighbors. And you have forgotten me, says the Lord God.
Gaver tok de hos dig for å utøse blod; rente og overmål tok du, og mot din næste gjorde du urett og vold, og mig glemte du, sier Herren, Israels Gud.
13 Behold, I have clapped my hands over your avarice, which you have worked, and over the blood that has been shed in your midst.
Men se, jeg har slått mine hender sammen over den urettferdige vinning du har samlet dig, og over det blod du har utøst i din midte.
14 How can your heart endure, or your hands prevail, in the days that I will bring upon you? I, the Lord, have spoken, and I will act.
Skal ditt hjerte holde stand eller dine hender ha sin styrke i de dager da jeg vil ha med dig å gjøre? Jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.
15 And I will disperse you among the nations, and I will scatter you among the lands, and I will cause your uncleanness to fade away from you.
Jeg vil sprede dig iblandt folkene og strø dig omkring i landene, og jeg vil ta bort fra dig all din urenhet.
16 And I will possess you in the sight of the Gentiles. And you shall know that I am the Lord.”
Du skal bli vanhelliget ved din egen skyld for folkenes øine, og du skal kjenne at jeg er Herren.
17 And the word of the Lord came to me, saying:
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
18 “Son of man, the house of Israel has become like dross to me. All these are brass, and tin, and iron, and lead in the midst of the furnace; they have become like the dross of silver.
Menneskesønn! Israels hus er blitt mig til slagg; de er alle sammen som kobber og tinn og jern og bly i en ovn; sølvslagg er de blitt.
19 Because of this, thus says the Lord God: Since you have all turned into dross, therefore, behold, I will gather you together in the midst of Jerusalem,
Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Fordi I alle er blitt til slagg, se, derfor vil jeg samle eder sammen i Jerusalem.
20 just as they gather silver, and brass, and tin, and iron, and lead in the midst of the furnace, so that I may kindle in it a fire to melt it. So will I gather you together in my fury and in my wrath, and I will be quieted, and I will melt you down.
Likesom en samler sølv og kobber og jern og bly og tinn i en ovn og blåser ild på det for å smelte det, således vil jeg samle eder i min vrede og min harme og legge eder i ovnen og smelte eder.
21 And I will gather you together, and I will burn you in the fire of my fury, and you will be melted in its midst.
Ja, jeg vil samle eder og blåse på eder med min vredes ild, og I skal smeltes i den;
22 Just as silver is melted in the midst of the furnace, so will you be in its midst. And you shall know that I am the Lord, when I will have poured out my indignation upon you.”
som sølv smeltes i en ovn, således skal I smeltes i den, og I skal kjenne at jeg, Herren, har utøst min harme over eder.
23 And the word of the Lord came to me, saying:
Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
24 “Son of man, say to her: You are a land unclean and not rained upon, in the day of fury.
Menneskesønn! Si til det: Du er et land som ikke er renset, som ikke har fått skyllregn på vredens dag.
25 There is a conspiracy of prophets in her midst. Like a lion, roaring and seizing the prey, they have devoured souls. They have taken riches and a price. They have multiplied widows in her midst.
De profeter det har i sin midte, er en flokk av sammensvorne; de er lik en brølende løve, som raner og røver; de fortærer menneskeliv, de tar gods og kostbarheter; de gjør mange til enker der.
26 Her priests have despised my law, and they have defiled my sanctuaries. They have held no distinction between holy and profane. And they have not understood the difference between defiled and clean. And they have averted their eyes from my Sabbaths. And I was profaned in their midst.
Dets prester gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer; mellem hellig og vanhellig gjør de ingen forskjell, og de lærer ikke å skjelne mellem urent og rent; for mine sabbater lukker de sine øine, og jeg blir vanhelliget midt iblandt dem.
27 Her leaders in her midst are like wolves seizing the prey: to shed blood, and to perish souls, and to continually pursue profit with avarice.
De fyrster det har i sin midte, er lik ulver, som raner og røver; de utøser blod, de ødelegger menneskeliv for å samle urettferdig vinning.
28 And her prophets have covered them without tempering the mortar, seeing emptiness, and divining lies for them, saying, ‘Thus says the Lord God,’ when the Lord has not spoken.
Dets profeter stryker over med kalk for dem; de skuer tomhet og spår dem løgn og sier: Så sier Herren, Israels Gud - enda Herren ikke har talt.
29 The people of the land have oppressed with slander and have seized with violence. They have afflicted the needy and the poor, and they have oppressed the new arrival by accusations without judgment.
Folket i landet gjør voldsverk og raner og røver, og den elendige og fattige undertrykker de, og mot den fremmede gjør de voldsverk uten lov og rett.
30 And I sought among them for a man who might set up a hedge, and stand in the gap before me on behalf of the land, so that I might not destroy it; and I found no one.
Jeg søkte blandt dem efter en mann som vilde mure op en mur og stille sig i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulde ødelegge det; men jeg fant ingen.
31 And so I poured out my indignation upon them; in the fire of my wrath I consumed them. I have rendered their own way upon their head, says the Lord God.”
Så utøser jeg da min vrede over dem; ved min harmes ild gjør jeg ende på dem; deres gjerninger lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren, Israels Gud.
