Exodus 1
1 These are the names of the sons of Israel, who went into Egypt with Jacob. They entered, each one with his house:
Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypten; med Jakob kom de, hver med sitt hus:
2 Reuben, Simeon, Levi, Judah,
Ruben, Simeon, Levi og Juda,
3 Issachar, Zebulun, and Benjamin,
Issakar, Sebulon og Benjamin,
4 Dan and Naphtali, Gad and Asher.
Dan og Naftali, Gad og Aser.
5 Therefore, all the souls of those who went forth from Jacob’s thigh were seventy. Now Joseph was in Egypt.
De som nedstammet fra Jakob, var i alt sytti sjeler; men Josef var allerede i Egypten.
6 When he had died, along with all of his brothers and all of that generation,
Og Josef døde og alle hans brødre og hele den slekt.
7 the sons of Israel increased, and they multiplied like seedlings. And having been strengthened exceedingly, they filled the land.
Men Israels barn var fruktbare og tok sterkt til og blev mange og overmåte tallrike, og landet blev fullt av dem.
8 Meanwhile, there arose a new king over Egypt, who was ignorant of Joseph.
Da kom det en ny konge over Egypten, som ikke visste noget om Josef.
9 And he said to his people: “Behold, the people of the sons of Israel are many, and they are stronger than we are.
Og han sa til sitt folk: Se, israelittenes folk er større og tallrikere enn vi.
10 Come, let us wisely oppress them, lest they multiply; and if any war should advance against us, they may be added to our enemies, and having fought against us, they might depart from the land.”
Nu vel, la oss gå klokt til verks mot dem, forat de ikke skal ta mere til, og forat de ikke, om det kommer krig, skal slå sig i lag med våre fiender og føre krig mot oss og dra ut av landet.
11 And so he set over them masters of the works, in order to afflict them with burdens. And they built for Pharaoh the cities of the tabernacles: Pithom and Raamses.
Så satte de arbeidsfogder over dem til å plage dem med tvangsarbeid; og de måtte bygge for Farao to byer til oplagssteder, Pitom og Ra'amses.
12 And the more they oppressed them, so much more did they multiply and increase.
Men jo mere de plaget dem, dess mere tok de til, og dess mere bredte de sig ut, så egypterne begynte å grue for Israels barn.
13 And the Egyptians hated the sons of Israel, and they afflicted them and mocked them.
Og egypterne tvang Israels barn til å træle for sig,
14 And they led their life directly into bitterness, with hard work in clay and brick, and with all kinds of servitude, so that they were being overwhelmed with the works of the land.
og de forbitret livet for dem med hårdt trælarbeid i ler og tegl og med alle slags trælarbeid på marken, alt det trælarbeid som de tvang dem til å gjøre.
15 Then the king of Egypt spoke to the midwives of the Hebrews, (one of whom one was called Shiphrah, another Puah)
Og kongen i Egypten sa til de hebraiske jordmødre - den ene av dem hette Sifra og den andre Pua -:
16 instructing them: “When you will act as a midwife to the Hebrew women, and the time of delivery has arrived: if it is male, put it to death; if it is female, retain it.”
Når I hjelper de hebraiske kvinner til å føde, så skal I se efter i jordmorstolen; er det da en sønn, sa drep ham, men er det en datter, da kan hun leve.
17 But the midwives feared God, and so they did not act according to the precept of the king of Egypt, but they kept the males safe.
Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypten bød dem, men lot guttebarna leve.
18 And summoning them, the king said, “What did you intend to do, so that you would save the boys?”
Da kalte kongen i Egypten jordmødrene til sig og sa til dem: Hvorfor gjør I dette og lar guttebarna leve?
19 They responded: “The Hebrew women are not like the Egyptian women. For they themselves have the wisdom of a midwife, and so they give birth before we can come to them.”
Jordmødrene svarte Farao: De hebraiske kvinner er ikke som de egyptiske, de er sterkere; før jordmoren kommer til dem, har de født.
20 Therefore, God acted favorably toward the midwives. And the people increased, and they were strengthened exceedingly.
Og Gud gjorde vel imot jordmødrene; og folket tok til og blev overmåte tallrikt.
21 And because the midwives feared God, he built houses for them.
Og fordi jordmødrene fryktet Gud, gav han dem avkom.
22 Therefore, Pharaoh instructed all his people, saying: “Whatever will be born of the male sex, cast it into the river; whatever will be born of the female sex, retain it.”
Da bød Farao alt sitt folk og sa: Hver sønn som fødes, skal kastes i elven, men hver datter skal I la leve.
