Ecclesiastes 3
1 All things have their time, and all things under heaven continue during their interval.
Alt hev si stund, og kvart tiltak under himmelen hev si tid:
2 A time to be born, and a time to die. A time to plant, and a time to pull up what was planted.
Fødast hev si tid, og døy hev si tid; planta hev si tid, og riva upp det som er planta hev si tid;
3 A time to kill, and a time to heal. A time to tear down, and a time to build up.
drepa hev si tid, og lækja hev si tid; riva ned hev si tid, og byggja upp hev si tid;
4 A time to weep, and a time to laugh. A time to mourn, and a time to dance.
gråta hev si tid, og læ hev si tid; syrgja hev si tid, og dansa hev si tid;
5 A time to scatter stones, and a time to gather. A time to embrace, and a time to be far from embraces.
kasta stein hev si tid, og sanka stein hev si tid; fangtak hev si tid, og halda seg frå fangtak hev si tid;
6 A time to gain, and a time to lose. A time to keep, and a time to cast away.
leita hev si tid, og missa hev si tid; gøyma hev si tid, og kasta burt hev si tid;
7 A time to rend, and a time to sew. A time to be silent, and a time to speak.
riva sund hev si tid, og sauma i hop hev si tid; tegja hev si tid, og tala hev si tid;
8 A time of love, and a time of hatred. A time of war, and a time of peace.
elska hev si tid, og hata hev si tid; ufred hev si tid, og fred hev si tid.
9 What more does a man have from his labor?
Kva vinning fær då den som gjer noko av den møda han hev med det?
10 I have seen the affliction that God has given to the sons of men, in order that they may be occupied by it.
Eg såg på det strævet som Gud hev gjeve mannsborni å stræva med.
11 He has made all things good in their time, and he has handed over the world to their disputes, so that man may not discover the work which God made from the beginning, even until the end.
Alt hev han laga fagert til si tid, ja, æva hev han lagt i hjarta deira, men so at menneskja ikkje kann finna ut frå upphav til endes det verk som Gud hev gjort.
12 And I realize that there is nothing better than to rejoice, and to do well in this life.
Då skyna eg at dei ikkje hev noko betre enn å gleda seg og goda seg so lenge livet varer.
13 For this is a gift from God: when each man eats and drinks, and sees the good results of his labor.
Men det å eta og drikka og njota livet midt i all møda, det og ei Guds gåva for kvar mann.
14 I have learned that all the works which God has made continue on, in perpetuity. We are not able to add anything, nor to take anything away, from those things which God has made in order that he may be feared.
Eg skyna at alt det Gud gjer, det varer æveleg, ikkje kann ein leggja noko til, og ikkje kann ein taka noko ifrå; og det hev Gud gjort so, av di me skal ottast honom.
15 What has been made, the same continues. What is in the future, has already existed. And God restores what has passed away.
Det som hender, hev vore til fyrr, og det som kjem til å henda, hev og vore til fyrr; Gud leitar upp att det framfarne.
16 I saw under the sun: instead of judgment, impiety, and instead of justice, iniquity.
Framleides såg eg under soli: I domstolen, der sat uretten, og på rettferd-staden, der var uretten.
17 And I said in my heart: “God will judge the just and the impious, and then the time for each matter shall be.”
Då sagde eg med meg sjølv: «Den rettferdige og den urettferdige skal Gud døma; for hjå han er det sett ei tid for kvart tiltak og for kvart verk.»
18 I said in my heart, about the sons of men, that God would test them, and reveal them to be like wild animals.
Eg sagde med meg sjølv: «Det er for mannsborni skuld, for Gud vil prova deim, so dei kann sjå at dei i seg sjølve ikkje er anna enn dyr.
19 For this reason, the passing away of man and of beasts is one, and the condition of both is equal. For as a man dies, so also do they die. All things breathe similarly, and man has nothing more than beast; for all these are subject to vanity.
For lagnaden åt mannsborni er som lagnaden åt dyri, ja, same lagnaden fær dei; som den eine døyr, so døyr den andre, og ei ånd hev dei alle; menneskja hev ingen fyremun framfor dyri, for alt er fåfengt.
20 And all things continue on to one place; for from the earth they were made, and unto the earth they shall return together.
Alle gjeng til ein stad, alle er komne av moldi, og alle skal attende til moldi.
21 Who knows if the spirit of the sons of Adam ascend upward, and if the spirit of the beasts descend downward?
Kven veit um åndi åt menneski stig uppetter, og um åndi åt dyri fer ned til jordi?»
22 And I have discovered nothing to be better than for a man to rejoice in his work: for this is his portion. And who shall add to him, so that he may know the things that will occur after him?
So skyna eg at ingen ting er betre enn at mannen er glad i arbeidet sitt, for det er hans lut. For kven kann føra honom so langt, at han ser inn i det som skal koma etter honom?
