< Ecclesiastes 3 >
1 All things have their time, and all things under heaven continue during their interval.
Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.
2 A time to be born, and a time to die. A time to plant, and a time to pull up what was planted.
Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;
3 A time to kill, and a time to heal. A time to tear down, and a time to build up.
å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;
4 A time to weep, and a time to laugh. A time to mourn, and a time to dance.
å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;
5 A time to scatter stones, and a time to gather. A time to embrace, and a time to be far from embraces.
å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid;
6 A time to gain, and a time to lose. A time to keep, and a time to cast away.
å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;
7 A time to rend, and a time to sew. A time to be silent, and a time to speak.
å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;
8 A time of love, and a time of hatred. A time of war, and a time of peace.
å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.
9 What more does a man have from his labor?
Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det?
10 I have seen the affliction that God has given to the sons of men, in order that they may be occupied by it.
Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
11 He has made all things good in their time, and he has handed over the world to their disputes, so that man may not discover the work which God made from the beginning, even until the end.
Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
12 And I realize that there is nothing better than to rejoice, and to do well in this life.
Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet;
13 For this is a gift from God: when each man eats and drinks, and sees the good results of his labor.
men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.
14 I have learned that all the works which God has made continue on, in perpetuity. We are not able to add anything, nor to take anything away, from those things which God has made in order that he may be feared.
Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham.
15 What has been made, the same continues. What is in the future, has already existed. And God restores what has passed away.
Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.
16 I saw under the sun: instead of judgment, impiety, and instead of justice, iniquity.
Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet.
17 And I said in my heart: “God will judge the just and the impious, and then the time for each matter shall be.”
Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres.
18 I said in my heart, about the sons of men, that God would test them, and reveal them to be like wild animals.
Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr;
19 For this reason, the passing away of man and of beasts is one, and the condition of both is equal. For as a man dies, so also do they die. All things breathe similarly, and man has nothing more than beast; for all these are subject to vanity.
for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet.
20 And all things continue on to one place; for from the earth they were made, and unto the earth they shall return together.
De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.
21 Who knows if the spirit of the sons of Adam ascend upward, and if the spirit of the beasts descend downward?
Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden?
22 And I have discovered nothing to be better than for a man to rejoice in his work: for this is his portion. And who shall add to him, so that he may know the things that will occur after him?
Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham?