Ecclesiastes 1
1 The words of Ecclesiastes, the son of David, the king of Jerusalem.
Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.
2 Ecclesiastes said: Vanity of vanities! Vanity of vanities, and all is vanity!
Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.
3 What more does a man have from all his labor, as he labors under the sun?
Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?
4 A generation passes away, and a generation arrives. But the earth stands forever.
Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.
5 The sun rises and sets; it returns to its place, and from there, being born again,
Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.
6 it circles through the south, and arcs toward the north. The spirit continues on, illuminating everything in its circuit, and turning again in its cycle.
Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.
7 All rivers enter into the sea, and the sea does not overflow. To the place from which the rivers go out, they return, so that they may flow again.
Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.
8 Such things are difficult; man is not able to explain them with words. The eye is not satisfied by seeing, nor is the ear fulfilled by hearing.
Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
9 What is it that has existed? The same shall exist in the future. What is it that has been done? The same shall continue to be done.
Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.
10 There is nothing new under the sun. Neither is anyone able to say: “Behold, this is new!” For it has already been brought forth in the ages that were before us.
Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.
11 There is no remembrance of the former things. Indeed, neither shall there be any record of past things in the future, for those who will exist at the very end.
Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.
12 I, Ecclesiastes, was king of Israel at Jerusalem.
Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,
13 And I was determined in my mind to seek and to investigate wisely, concerning all that is done under the sun. God has given this very difficult task to the sons of men, so that they may be occupied by it.
og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
14 I have seen all that is done under the sun, and behold: all is emptiness and an affliction of the spirit.
Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.
15 The perverse are unwilling to be corrected, and the number of the foolish is boundless.
Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.
16 I have spoken in my heart, saying: “Behold, I have achieved greatness, and I have surpassed all the wise who were before me in Jerusalem.” And my mind has contemplated many things wisely, and I have learned.
Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.
17 And I have dedicated my heart, so that I may know prudence and doctrine, and also error and foolishness. Yet I recognize that, in these things also, there is hardship, and affliction of the spirit.
Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.
18 Because of this, with much wisdom there is also much anger. And whoever adds knowledge, also adds hardship.
For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.
