Acts 2
1 And when the days of Pentecost were completed, they were all together in the same place.
Og då kvitsunndagen var komen, var dei alle samla på same staden.
2 And suddenly, there came a sound from heaven, like that of a wind approaching violently, and it filled the entire house where they were sitting.
Då kom det brått frå himmelen ein ljod som av ein framstormande sterk vind og fyllte heile huset der dei sat.
3 And there appeared to them separate tongues, as if of fire, which settled upon each one of them.
Og det synte seg for deim tungor liksom av eld, som skilde seg og sette seg på kvar ein av deim.
4 And they were all filled with the Holy Spirit. And they began to speak in various languages, just as the Holy Spirit bestowed eloquence to them.
Då vart dei alle fyllte med den Heilage Ande, og dei tok til å tala med andre tungor, etter som Anden gav deim å tala.
5 Now there were Jews staying in Jerusalem, pious men from every nation that is under heaven.
No budde det i Jerusalem jødar, gudlege menner frå alle folk under himmelen.
6 And when this sound occurred, the multitude came together and was confused in mind, because each one was listening to them speaking in his own language.
Då so denne ljoden vart høyrd, kom mengdi saman og vart forfjamsa; for kvar mann høyrde deim tala på hans eige mål.
7 Then all were astonished, and they wondered, saying: “Behold, are not all of these who are speaking Galileans?
Og dei vart forfærde og undra seg og sagde: «Høyr her, er ikkje alle desse som talar, galilæarar?
8 And how is it that we have each heard them in our own language, into which we were born?
og korleis kann me då høyra deim tala kvar på vårt eige mål, som me er fødde i,
9 Parthians and Medes and Elamites, and those who inhabit Mesopotamia, Judea and Cappadocia, Pontus and Asia,
folk frå Partia og Media og Elam, og me som bur i Mesopotamia og i Judæa og Kappadokia, Pontus og Asia,
10 Phrygia and Pamphylia, Egypt and the parts of Libya which are around Cyrene, and new arrivals of the Romans,
Frygia og Pamfylia, Egyptarland og Libyalandet ved Kyrene, og me tilreisande frå Rom,
11 likewise Jews and new converts, Cretans and Arabs: we have heard them speaking in our own languages the mighty deeds of God.”
både jødar og jødetruande, me frå Kreta og Arabia: me høyrer deim tala um Guds store verk på våre tungemål!»
12 And they were all astonished, and they wondered, saying to one another: “But what does this mean?”
Men dei vart alle forfærde og rådville og sagde den eine til den andre: «Kva skal då dette vera?»
13 But others mockingly said, “These men are full of new wine.”
Men andre sagde spottande: «Dei er fulle av søt vin.»
14 But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice, and he spoke to them: “Men of Judea, and all those who are staying in Jerusalem, let this be known to you, and incline your ears to my words.
Då stod Peter fram med dei elleve, lyfte røysti og tala til deim: «De jødiske menner og alle de som bur i Jerusalem! dette vere dykk kunnigt, og merk mine ord!
15 For these men are not inebriated, as you suppose, for it is the third hour of the day.
For desse er ikkje drukne, so som de trur - det er då den tridje timen på dagen -.
16 But this is what was spoken of by the prophet Joel:
Men dette er det som er sagt gjenom profeten Joel:
17 ‘And this shall be: in the last days, says the Lord, I will pour out, from my Spirit, upon all flesh. And your sons and your daughters shall prophesy. And your youths shall see visions, and your elders shall dream dreams.
«Og det skal vera so i dei siste dagar, segjer Gud, då vil eg renna min Ande ut yver alt kjøt, og sønerne dykkar og døtterne dykkar skal tala profetord, og dei unge gutarne dykkar skal sjå syner, og dei gamle mennerne dykkar skal drøyma draumar.
18 And certainly, upon my men and women servants in those days, I will pour out from my Spirit, and they shall prophesy.
Ja, endå på trælarne mine og trælkvinnorne mine vil eg renna ut av min Ande i dei dagarne, og dei skal tala profetord.
19 And I will bestow wonders in heaven above, and signs on earth below: blood and fire and the vapor of smoke.
Og eg vil syna under på himmelen i det høge og teikn på jordi i det låge: blod og eld og røykdimma.
20 The sun shall be turned into darkness and the moon into blood, before the great and manifest day of the Lord arrives.
Soli skal verta til myrker og månen til blod, fyrr Herrens dag kjem, den store og herlege.
21 And this shall be: whoever shall invoke the name of the Lord will be saved.’
Og det skal vera so at kvar den som kallar på Herrens namn, han skal verta frelst.»
22 Men of Israel, hear these words: Jesus the Nazarene is a man confirmed by God among you through the miracles and wonders and signs that God accomplished through him in your midst, just as you also know.
Israelitiske menner, høyr desse ordi: Jesus frå Nasaret, ein mann som av Gud var stadfest for dykk ved velduge gjerningar og under og teikn, som Gud gjorde ved honom midt imillom dykk, so som de og sjølve veit,
23 This man, under the definitive plan and foreknowledge of God, was delivered by the hands of the unjust, afflicted, and put to death.
han som vart yvergjeven etter Guds fastsette rådgjerd og fyrevitende, honom tok de og krossfeste med urettferdigt folks hender og slo honom i hel;
24 And he whom God has raised up has broken the sorrows of Hell, for certainly it was impossible for him to be held by it. (questioned)
men Gud uppreiste honom med di han løyste daudens rider, av di det ikkje var mogelegt at han kunde verta halden fast av honom.
25 For David said about him: ‘I foresaw the Lord always in my sight, for he is at my right hand, so that I may not be moved.
For David segjer um honom: «Eg hadde alltid Herren framfor augo mine; for han er ved mi høgre hand, so eg ikkje skal verta rikka.
26 Because of this, my heart has rejoiced, and my tongue has exulted. Moreover, my flesh shall also rest in hope.
Difor gledde mitt hjarta seg, og mi tunga fagna seg; ja endå mitt kjøt skal kvila trygt i von;
27 For you will not abandon my soul to Hell, nor will you allow your Holy One to see corruption. (Hadēs g86)
for du skal ikkje yverlata mi sjæl i helheimen og ikkje lata din heilage sjå undergang. (Hadēs g86)
28 You have made known to me the ways of life. You will completely fill me with happiness by your presence.’
Du hev kunngjort meg livsens vegar; du skal fylla meg med fagnad for di åsyn.»
29 Noble brothers, permit me to speak freely to you about the Patriarch David: for he passed away and was buried, and his sepulcher is with us, even to this very day.
Brør! lat meg tala beint ut til dykk um patriarken David, at han både døydde og vart gravlagd, og hans grav er hjå oss den dag i dag.
30 Therefore, he was a prophet, for he knew that God had sworn an oath to him about the fruit of his loins, about the One who would sit upon his throne.
Då han no var ein profet, og visste det som Gud hadde svore ved ein eid, at han av frukti utav hans lend vilde setja ein på hans kongsstol,
31 Foreseeing this, he was speaking about the Resurrection of the Christ. For he was neither left behind in Hell, nor did his flesh see corruption. (Hadēs g86)
so tala han framsynt um Messias’ uppstoda det ordet at han ikkje vart yverlaten i helheimen, og ikkje heller hans kjøt såg undergang. (Hadēs g86)
32 This Jesus, God raised up again, and of this we are all witnesses.
Denne Jesus reiste Gud upp, som me alle er vitne um.
33 Therefore, being exalted to the right hand of God, and having received from the Father the Promise of the Holy Spirit, he poured this out, just as you now see and hear.
Då han no er upphøgd ved Guds høgre hand og av Faderen hev fenge den Heilage Ande som var lova, so hev han rent dette ut, som de både ser og høyrer.
34 For David did not ascend into heaven. But he himself said: ‘The Lord said to my Lord: Sit at my right hand,
For David for ikkje upp til himmelen; men han segjer: «Herren sagde til min Herre: «Set deg ved mi høgre hand,
35 until I make your enemies your footstool.’
til dess eg fær lagt dine fiendar til skammel under dine føter!»»
36 Therefore, may the entire house of Israel know most certainly that God has made this same Jesus, whom you crucified, both Lord and Christ.”
So skal då heile Israels hus vita for visst, at Gud hev gjort honom både til Herre og til Messias, denne Jesus som de krossfeste.»
37 Now when they had heard these things, they were contrite in heart, and they said to Peter and to the other Apostles: “What should we do, noble brothers?”
Men då dei høyrde det, gav det som ein styng i hjarta deira, og dei sagde til Peter og dei andre apostlarne: «Brør, kva skal me gjera?»
38 Yet truly, Peter said to them: “Do penance; and be baptized, each one of you, in the name of Jesus Christ, for the remission of your sins. And you shall receive the gift of the Holy Spirit.
Men Peter sagde til deim: «Vend um, og kvar av dykk late seg døypa på Jesu Kristi namn til forlating for synderne, og de skal få den Heilage Ande til gåva!
39 For the Promise is for you and for your sons, and for all who are far away: for whomever the Lord our God will have called.”
For lovnaden høyrer dykk til og dykkar born og alle deim som er langt burte, so mange som Herren, vår Gud, kallar til.»
40 And then, with very many other words, he testified and he exhorted them, saying, “Save yourselves from this depraved generation.”
Og med mange andre ord vitna han og lagde deim det på hjarta og sagde: «Lat dykk frelsa frå denne rangsnudde ætti!»
41 Therefore, those who accepted his discourse were baptized. And about three thousand souls were added on that day.
Dei som no tok imot hans ord, dei vart døypte, og den dagen vart det lagt til umkring tri tusund sjæler.
42 Now they were persevering in the doctrine of the Apostles, and in the communion of the breaking of the bread, and in the prayers.
Og dei heldt trutt fast ved læra åt apostlarne og samfundet og brødbrjotingi og bønerne.
43 And fear developed in every soul. Also, many miracles and signs were accomplished by the Apostles in Jerusalem. And there was a great awe in everyone.
Og der kom otte på kvar sjæl, og det vart gjort mange under og teikn ved apostlarne.
44 And then all who believed were together, and they held all things in common.
Og alle dei truande heldt seg saman og hadde allting til sameiga.
45 They were selling their possessions and belongings, and dividing them to all, just as any of them had need.
Og eigedomarne sine og godset selde dei og skifte det ut til alle, etter som nokon hadde trong til.
46 Also, they continued, daily, to be of one accord in the temple and to break bread among the houses; and they took their meals with exultation and simplicity of heart,
Og kvar dag søkte dei samheldigt templet og braut brødet heime og fekk seg føda med fagnad og hjartans einfelde,
47 praising God greatly, and holding favor with all the people. And every day, the Lord increased those who were being saved among them.
medan dei lova Gud og hadde ynde hjå alt folket. Men kvar dag lagde Herren til kyrkjelyden deim som let seg frelsa.
