Acts 14
1 Now it happened in Iconium that they entered together into the synagogue of the Jews, and they spoke in such a way that a copious multitude of both Jews and Greeks believed.
So hende det seg i Ikonium, at dei gjekk saman inn i synagoga til jødarne, og tala soleis at ein stor mengd både med jødar og grækarar trudde.
2 Yet truly, the Jews who were unbelieving had incited and enflamed the souls of the Gentiles against the brothers.
Men dei jødar som ikkje trudde, øste upp og sette vondt i hugen åt heidningarne imot brørne.
3 And so, they remained for a long time, acting faithfully in the Lord, offering testimony to the Word of his grace, providing signs and wonders done by their hands.
Dei drygde då der ei lang tid og tala frimodigt i Herren, som vitna for sitt nådeord, med di han let teikn og under verta gjorde ved deira hender.
4 Then the multitude of the city was divided. And certainly, some were with the Jews, yet truly others were with the Apostles.
Og mengdi i byen sundra seg: nokre heldt med jødarne, andre med apostlarne.
5 Now when an assault had been planned by the Gentiles and the Jews with their leaders, so that they might treat them with contempt and stone them,
Men då det vart stor ågang både av heidningarne og jødarne med deira styresmenner, med di dei vilde gjera vondt med deim og steina deim,
6 they, realizing this, fled together to Lystra and Derbe, cities of Lycaonia, and to the entire surrounding region.
og då dei merka det, flydde dei til byarne i Lykaonia: Lystra og Derbe, og landet der ikring;
7 And they were evangelizing in that place.
og der forkynte dei evangeliet.
8 And a certain man was sitting at Lystra, disabled in his feet, lame from his mother’s womb, who had never walked.
Og i Lystra sat det ein mann som var magtlaus i føterne og hadde vore vanfør frå mors liv og aldri hadde gjenge.
9 This man heard Paul speaking. And Paul, gazing at him intently, and perceiving that he had faith, so that he might be healed,
Han høyrde Paulus tala, og då han stirde på honom og såg at han hadde tru på å verta lækt, sagde han med høg røyst:
10 said with a loud voice, “Stand upright upon your feet!” And he leaped up and walked around.
«Statt rett upp på føterne dine!» Og han sprang upp og gjekk ikring.
11 But when the crowds had seen what Paul had done, they lifted up their voice in the Lycaonian language, saying, “The gods, having taken the likenesses of men, have descended to us!”
Men då folket såg det som Paulus hadde gjort, lyfte dei røysti og sagde på lykaonisk: «Gudarne hev teke menneskjeskapnad på og er komne ned til oss.»
12 And they called Barnabas, ‘Jupiter,’ yet truly they called Paul, ‘Mercury,’ because he was the lead speaker.
Og dei kalla Barnabas Zeus og Paulus Hermes, av di han var den som førde ordet.
13 Also, the priest of Jupiter, who was outside the city, in front of the gate, bringing in oxen and garlands, was willing to offer sacrifice with the people.
Og presten for det Zeus-templet som var utanfor byen deira, kom til porten med uksar og kransar og vilde ofra saman med folket.
14 And as soon as the Apostles, Barnabas and Paul, had heard this, tearing their tunics, they leapt into the crowd, crying out
Men då apostlarne Barnabas og Paulus høyrde det, reiv dei klædi sine sund og sprang inn i flokken,
15 and saying: “Men, why would you do this? We also are mortals, men like yourselves, preaching to you to be converted, from these vain things, to the living God, who made heaven and earth and the sea and all that is in them.
og ropa og sagde: «Menner, kva er det de gjer? Me er og menneskje under same kår som de, og me forkynner dykk evangeliet, at de skal venda dykk burt frå desse fåfengde gudar til den livande Gud, som gjorde himmelen og jordi og havet og alt som i deim er,
16 In previous generations, he permitted all nations to walk in their own ways.
han som i dei framfarne tiderne let alle heidningfolk ganga sine eigne vegar,
17 But certainly, he did not leave himself without testimony, doing good from heaven, giving rains and fruitful seasons, filling their hearts with food and gladness.”
endå han ikkje let seg utan vitnemål, men di han gjorde godt og gav dykk regn og grøderike tider frå himmelen, og metta hjarto dykkar med føda og fagnad.»
18 And by saying these things, they were barely able to restrain the crowds from immolating to them.
Og ved å segja dette var det med naudi dei heldt folket frå å ofra til deim.
19 Now certain Jews from Antioch and Iconium arrived there. And having persuaded the crowd, they stoned Paul and dragged him outside of the city, thinking him to be dead.
Men det kom jødar dit frå Antiokia og Ikonium og eggja upp mengdi, og dei steina Paulus og drog honom ut or byen i den tru at han var slokna.
20 But as the disciples were standing around him, he got up and entered the city. And the next day, he set out with Barnabas for Derbe.
Men medan læresveinarne stod um honom, reiste han seg upp og gjekk inn til byen. Og dagen etter gjekk han med Barnabas ut til Derbe.
21 And when they had evangelized that city, and had taught many, they returned again to Lystra and to Iconium and to Antioch,
Og då dei hadde forkynt evangeliet der i byen og gjort mange til læresveinar, vende dei um att til Lystra og Ikonium og Antiokia,
22 strengthening the souls of the disciples, and exhorting them that they should remain always in the faith, and that it is necessary for us to enter into the kingdom of God through many tribulations.
og dei styrkte sjælerne hjå læresveinarne og talde deim til å halda fast ved trui og sagde: «Me lyt ganga inn i Guds rike gjenom mange trengslor.»
23 And when they had established priests for them in each church, and had prayed with fasting, they commended them to the Lord, in whom they believed.
Og då dei hadde valt eldste åt deim for kvar kyrkjelyd, heldt dei bøn og fasta, og yvergav deim til den Herre som dei trudde på.
24 And traveling by way of Pisidia, they arrived in Pamphylia.
Og dei drog gjenom Pisidia og kom til Pamfylia;
25 And having spoken the word of the Lord in Perga, they went down into Attalia.
og då dei hadde tala ordet i Perge, for dei ned til Attalia.
26 And from there, they sailed to Antioch, where they had been commended to the grace of God for the work which they had now accomplished.
Derifrå siglde dei til Antiokia, der som dei hadde vorte yvergjevne til Guds nåde til den gjerning som dei hadde fullført.
27 And when they had arrived and had gathered together the church, they related what great things God had done with them, and how he had opened the door of faith to the Gentiles.
Då dei kom dit, samla dei kyrkjelyden og fortalde kor store ting Gud hadde gjort ved deim, og at han hadde opna døri til tru for heidningarne.
28 And they remained for no small amount of time with the disciples.
Og dei drygde der ikkje so kort tid saman med læresveinarne.
