1 Samuel 17
1 Now the Philistines, gathering their troops for battle, assembled at Socoh of Judah. And they made camp between Socoh and Azekah, within the borders of Dammim.
Filistrene samlet sine hærer til strid og kom sammen i Soko, som hører til Juda; og de slo leir mellem Soko og Aseka ved Efes-Dammim.
2 But Saul and the sons of Israel, having gathered together, went to the Valley of Terebinth. And they positioned the army so as to fight against the Philistines.
Og Saul og Israels menn samlet sig og; de leiret sig i Terebintedalen og fylket sig mot filistrene.
3 And the Philistines were standing on a mountain on the one side, and Israel was standing on a mountain on the other side. And there was a valley between them.
Filistrene stod ved fjellet på den ene side, og israelittene ved fjellet på den andre side, så de hadde dalen imellem sig.
4 And there went out from the camp of the Philistines, a man of illegitimate birth, named Goliath of Gath, whose height was six cubits and a palm.
Da gikk en tvekjemper ut av filistrenes leir; han hette Goliat og var fra Gat; han var seks alen og et spann høi.
5 And he had a helmet of brass upon his head, and he was clothed with a breastplate of scales. Moreover, the weight of his breastplate was five thousand shekels of brass.
På hodet hadde han en kobberhjelm og var klædd i en skjellbrynje, og brynjens vekt var fem tusen sekel kobber.
6 And he had plates of brass on his lower legs, and a small shield of brass was covering his shoulders.
Han hadde kobberskinner på leggene og et kastespyd av kobber på ryggen.
7 Now the shaft of his spear was like the beam used by a weaver. And the iron of his spear held six hundred shekels of iron. And his armor bearer went before him.
Skaftet på hans spyd var som en veverstang, og odden på hans spyd veide seks hundre sekel jern, og hans skjoldbærer gikk foran ham.
8 And standing still, he cried out to the battle lines of Israel, and he said to them: “Why have you arrived, prepared for battle? Am I not a Philistine, and are you not the servants of Saul? Choose one man from among you, and let him descend to do battle alone.
Han stod frem og ropte til Israels fylking og sa til dem: Hvorfor drar I ut og fylker eder til strid? Er ikke jeg filisteren og I Sauls træler? Velg eder en mann og la ham komme ned til mig!
9 If he is able to fight with me and to strike me down, we will be your servants. But if I will prevail over him, and strike him down, you will be the servants, and you will serve us.”
Hvis han kan stride med mig og feller mig, så skal vi være eders træler; men hvis jeg får bukt med ham og feller ham, så skal I være våre træler og tjene oss.
10 And the Philistine was saying: “I have reproached the troops of Israel today. Present a man to me, and let him undertake a fight against me alone.”
Så sa filisteren: Idag har jeg hånet Israels fylking; kom hit med en mann, så vi kan stride med hverandre!
11 And Saul and all the Israelites, hearing these words of the Philistine in this manner, were stupefied and exceedingly afraid.
Da Saul og hele Israel hørte disse filisterens ord, blev de forferdet og fryktet storlig.
12 Now David was the son of an Ephrathite man, the one mentioned above, from Bethlehem of Judah, whose name was Jesse. He had eight sons, and during the days of Saul, he was an elderly man, and of great age among men.
David var en sønn av den før omtalte efratitt fra Betlehem i Juda som hette Isai, og som hadde åtte sønner. Denne mann var i Sauls dager gammel og avfeldig.
13 Now his three eldest sons followed Saul into battle. And the names of his three sons, who went to the battle, were Eliab, the firstborn, and the second, Abinadab, and the third Shammah.
Isais tre eldste sønner hadde draget ut og fulgt Saul i krigen; og av disse hans tre sønner som hadde draget i krigen, hette den førstefødte Eliab, den annen Abinadab og den tredje Samma.
14 But David was the youngest. Therefore, when the three eldest had followed Saul,
David var den yngste. De tre eldste hadde fulgt Saul,
15 David went away from Saul, and he returned, so that he might pasture the flock of his father at Bethlehem.
men David gikk stundom hjem igjen fra Saul for å vokte sin fars småfe i Betlehem.
16 Truly, the Philistine advanced morning and evening, and he stood forth, for forty days.
Filisteren gikk frem både morgen og aften; i firti dager stilte han sig frem.
17 Now Jesse said to his son David: “Take, for your brothers, an ephah of cooked grain, and these ten loaves, and hurry to the camp, to your brothers.
Så sa Isai til sin sønn David: Kjære, ta en efa av dette ristede korn og disse ti brød til dine brødre og skynd dig til leiren med det, til dine brødre!
18 And you shall carry these ten little cheeses to the tribune. And visit your brothers, to see if they are doing well. And learn with whom they have been stationed.”
Men disse ti skiver fersk ost skal du ha med til den øverste høvedsmann; så skal du se til dine brødre om det går dem vel, og ta med et pant fra dem.
19 But they were in the valley of Terebinth, with Saul and all the sons of Israel, fighting against the Philistines.
Saul er med dem og alle Israels menn i Terebinte-dalen og strider med filistrene.
20 And so, David rose up in the morning, and he commended the flock to the caretaker. And he went away burdened, just as Jesse had instructed him. And he went to the place of the battle line, and to the army, which, in going out to fight, was shouting in the conflict.
Morgenen efter stod David tidlig op og overlot småfeet til en gjæter; så tok han det han skulde ha med, og gikk avsted, som Isai hadde befalt ham. Da han kom til vognborgen, drog hæren nettop ut for å fylke sig til strid og opløftet krigsropet.
21 For Israel had positioned their troops, but the Philistines also had prepared themselves against them.
Og Israel og filistrene stilte sig op, fylking mot fylking.
22 Then, leaving the items that he had brought under the hand of the keeper of baggage, David ran to the place of the conflict. And he was asking if all was going well with his brothers.
David la de ting han hadde med sig ned hos den som hadde tilsyn med trosset, og sprang frem til fylkingen, og da han kom dit, hilste han på sine brødre.
23 And while he was still speaking with them, there appeared the man of spurious descent, whose name was Goliath, the Philistine of Gath, ascending from the camp of the Philistines. And he was speaking in these same words, which David heard.
Mens han talte med dem, kom tvekjemperen, filisteren Goliat fra Gat, nettop frem fra filistrenes fylking og ropte de samme ord som før, og David hørte det.
24 Then all the Israelites, when they had seen the man, fled from his face, fearing him greatly.
Og alle Israels menn flyktet for mannen da de så ham, og var meget redde.
25 And someone of Israel said: “Have you seen this man, who has risen up. For he ascended in order to reproach Israel. Therefore, the man who will strike him down, the king will enrich with great wealth, and will give to him his daughter, and will cause his father’s house to be free of tribute in Israel.”
Og en mann av Israel sa: Ser I den mann som kommer frem der? Han kommer for å håne Israel; den mann som feller ham, ham vil kongen gi stor rikdom og la ham få sin datter og gjøre hans fars hus skattefritt i Israel.
26 And David spoke to the men who were standing with him, saying: “What will be given to the man who will have struck down this Philistine, and who will have taken away the disgrace from Israel? For who is this uncircumcised Philistine, that he should reproach the soldiers of the living God?”
Da sa David til de menn som stod tett ved ham: Hvad skal han få den mann som feller denne filister og tar skammen bort fra Israel? For hvem er denne uomskårne filister, at han har hånet den levende Guds hær?
27 Then the people repeated to him the same words, saying, “These things shall be given to the man who will have struck him down.”
Og folket gjentok for ham de samme ord og sa: Det og det skal den mann få som feller ham.
28 Now when Eliab, his eldest brother, had heard this, as he was speaking with the others, he became angry against David, and he said: “Why did you come here? And why did you leave behind those few sheep in the wilderness? I know your pride and the wickedness of your heart, that you have come down so that you might see the battle.”
Eliab, hans eldste bror, hørte hvad han talte med mennene om; da optendtes hans vrede mot David, og han sa: Hvorfor er du kommet her ned, og til hvem har du overlatt de to-tre får der i ørkenen? Jeg kjenner ditt overmot og ditt hjertes ondskap; det er for å se på striden du er kommet her ned.
29 And David said: “What have I done? Is there any word against me?”
Men David sa: Hvad har jeg gjort nu? Det var jo bare et ord.
30 And he turned away from him a little, toward another. And he asked the same question. And the people responded to him as before.
Så vendte han sig fra ham til en annen og spurte om det samme; og folket svarte ham som første gang.
31 Now the words that David had spoken were heard and reported in the sight of Saul.
Det kom ut hvad David hadde sagt, og Saul fikk og høre det. Han lot ham hente,
32 When he had been led to Saul, he said to him: “Let no one lose heart over him. I, your servant, shall go and fight against the Philistine.”
og David sa til Saul: Ingen må tape motet! Din tjener vil gå og stride med denne filister.
33 And Saul said to David: “You are not able to withstand this Philistine, nor to fight against him. For you are a boy, but he has been a warrior from his boyhood.”
Men Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filister og stride med ham; for du er ung, og han er en krigsmann fra sin ungdom av.
34 And David said to Saul: “Your servant was pasturing the flock of his father. And there approached a lion or a bear, and it took a ram from the midst of the flock.
Men David svarte Saul: Din tjener voktet småfeet for sin far; kom det da en løve eller en bjørn og tok et får av hjorden,
35 And I pursued after them, and I struck them, and I rescued from their mouth. And they rose up against me. And I caught them by the throat, and I strangled and killed them.
sprang jeg efter den og slo den og rev fåret ut av gapet på den; og reiste den sig så imot mig, tok jeg fatt i dens skjegg og slo den og drepte den.
36 For I, your servant, have killed both lion and bear. And so this uncircumcised Philistine, too, will be like one of them. Now I will go and take away the reproach of the people. For who is this uncircumcised Philistine, who has dared to curse the army of the living God?”
Både løve og bjørn har din tjener slått ihjel, og det skal gå denne uomskårne filister som dem, fordi han har hånet den levende Guds hær.
37 And David said, “The Lord who rescued me from the hand of the lion, and from the hand of the bear, he himself will free me from the hand of this Philistine.” Then Saul said to David, “Go, and may the Lord be with you.”
Så sa David: Herren, som har fridd mig av løvens og bjørnens vold, han skal også fri mig av denne filisters vold. Da sa Saul til David: Gå! Herren skal være med dig.
38 And Saul clothed David with his garments. And he placed a helmet of brass upon his head, and he clothed him with a breastplate.
Og Saul lot David få sine egne klær og satte en kobberhjelm på hans hode og hadde på ham en brynje.
39 Then David, having girded his sword over his armor, began to see if he could walk in the armor. But he was not accustomed to it. And David said to Saul: “I cannot move about in this way. For I am not used to it.” And he put them aside.
Og David bandt hans sverd om sig utenpå sine klær og vilde til å gå; for han hadde ikke prøvd det før. Og David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det før. Så tok David alt dette av sig
40 And he took up his staff, which he held always in his hands. And he chose for himself five very smooth stones from the torrent. And he put them into the shepherd’s bag that he had with him. And he took up a sling in his hand. And he went out against the Philistine.
og tok sin stav i hånden og søkte sig ut fem glatte stener i bekken; dem la han i hyrdetasken som han hadde med sig, og sin slynge hadde han i hånden; og så gikk han frem mot filisteren.
41 And the Philistine, advancing, went and drew near against David. And his armor bearer was before him.
Og filisteren kom nærmere og nærmere bortimot David, og hans skjoldbærer gikk foran ham.
42 And when the Philistine had seen and considered David, he despised him. For he was a youth, ruddy and of handsome appearance.
Da filisteren så frem for sig og blev var David, foraktet han ham, fordi han var ung og rødkinnet og fager å se til.
43 And the Philistine said to David, “Am I a dog, that you approach against me with a staff?” And the Philistine cursed David by his gods.
Og filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot mig med kjepper? Og filisteren bante David ved sin gud.
44 And he said to David, “Come to me, and I will give your flesh to the birds of the air, and to the beasts of the earth.”
Så sa filisteren til David: Kom hit til mig, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.
45 But David said to the Philistine: “You approach me with sword, and spear, and shield. But I come to you in the name of the Lord of hosts, the God of the armies of Israel, which you have reproached.
David svarte filisteren: Du kommer mot mig med sverd og lanse og kastespyd; men jeg kommer mot dig i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger - han som du har hånet.
46 Today, the Lord will deliver you into my hand, and I will strike you down. And I will take your head from you. And today, I will give the carcasses of the camp of the Philistines to the birds of the air, and to the beasts of the earth, so that all the earth may know that God is with Israel.
På denne dag skal Herren gi dig i min hånd, og jeg skal slå dig ihjel og skille ditt hode fra din kropp, og jeg skal på denne dag gi likene fra filistrenes leir til himmelens fugler og til jordens ville dyr, og all jorden skal få se at Israel har en Gud.
47 And this entire assembly will know that the Lord does not save by sword, nor by spear. For this is his war, and he will deliver you into our hands.”
Og hele dette folk skal få se at det ikke er ved sverd og spyd Herren frelser; for Herren råder for krigen, og han skal gi eder i var hånd.
48 Then, when the Philistine had risen up, and was approaching, and was drawing near against David, David hurried and ran to the fight against the Philistine.
Da nu filisteren gjorde sig rede og gikk frem og kom nærmere bortimot David, skyndte David sig og sprang frem mot fylkingen, filisteren i møte.
49 And he put his hand into his bag, and took out one stone. And swinging it around, he cast it with the sling and struck the Philistine on the forehead. And the stone became imbedded in his forehead. And he fell on his face, upon the ground.
Og David stakk sin hånd i tasken og tok frem av den en sten; den slynget han ut og traff filisteren i pannen, og stenen trengte dypt inn i hans panne, og han falt på sitt ansikt til jorden.
50 And David prevailed against the Philistine with a sling and a stone. And he struck and killed the Philistine. But since David held no sword in his hand,
Således vant David over filisteren med slyngen og stenen, og han slo filisteren og drepte ham, enda David ikke hadde noget sverd i sin hånd.
51 he ran and stood over the Philistine, and he took his sword, and withdrew it from the sheath. And he killed him and cut off his head. Then the Philistines, seeing that their strongest man was dead, fled away.
Og David sprang frem og stilte sig tett ved filisteren og tok og drog hans sverd ut av skjeden og drepte ham og hugg hans hode av med det. Og da filistrene så at deres kjempe var død, tok de flukten.
52 And the men of Israel and Judah, rising up, shouted and pursued after the Philistines, even until they arrived at the valley and as far as the gates of Ekron. And many wounded among the Philistines fell on the way of Shaaraim, and as far as Gath, and as far as Ekron.
Da gikk Israels og Judas menn frem, opløftet krigsropet og forfulgte filistrene til bortimot Gat og like til Ekrons porter; og det lå falne filistrer på veien til Sa'ara'im og helt frem til Gat og til Ekron.
53 And the sons of Israel, returning after they had pursued the Philistines, invaded their camp.
Så forfulgte ikke Israels barn filistrene lenger, men vendte tilbake og plyndret deres leir.
54 Then David, taking up the head of the Philistine, brought it to Jerusalem. Yet truly, he placed his armor in his own tent.
Og David tok filisterens hode og hadde det med sig til Jerusalem; men hans våben la han i sitt telt.
55 Now at the time that Saul had seen David going out against the Philistines, he said to Abner, the leader of the military, “From what stock is this youth descended, Abner?” And Abner said, “As your soul lives, O king, I do not know.”
Da Saul så David gå ut imot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Hvem er denne gutt sønn til, Abner? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet det ikke.
56 And the king said, “You shall inquire as to whose son this boy may be.”
Da sa kongen: Spør efter hvem denne gutt er sønn til.
57 And when David had returned, after the Philistine had been struck down, Abner took him, and brought him before Saul, having the head of the Philistine in his hand.
Da så David vendte tilbake efterat han hadde slått filisteren ihjel, tok Abner ham og førte ham frem for Saul; han hadde ennu filisterens hode i sin hånd.
58 And Saul said to him, “Young man, from what ancestry are you?” And David said, “I am the son of your servant Jesse of Bethlehem.”
Og Saul sa til ham: Hvem er du sønn til, unge mann? David svarte: Jeg er sønn til din tjener Isai fra Betlehem.
