1 Samuel 12
1 Then Samuel said to all of Israel: “Behold, I have listened to your voice, according to all that you have said to me, and I have appointed a king over you.
Samuel sagde til heile Israel: «Sjå, eg hev lydt dykk i alt de hev kravt av meg. Eg hev sett ein konge yver dykk.
2 And now the king advances before you. But I am old and have gray hair. Moreover, my sons are with you. And so, having conversed before you from my youth, even until this day, behold, I am here.
No heretter vil kongen verta styraren dykkar. Eg er gamall og grå, og sønerne mine er hjå dykk. Frå ungdomsåri til i dag hev eg vore styraren dykkar.
3 Speak about me before the Lord, and before his Christ, as to whether I have taken anyone’s ox or donkey, or whether I have falsely accused anyone, or whether I have oppressed anyone, or whether I have accepted a bribe from the hand of anyone, and I will repudiate the same, this day, and I will restore it to you.”
Sjå her stend eg! Vitna no mot meg, so Herren og den han salva høyrer på: Hev eg teke ein ukse frå nokon? eller hev eg teke eit asen frå nokon? hev eg trælka nokon? eller trakka på nokon? hev eg teke mutor av nokon, so eg skulde sjå gjenom fingrarne med honom? So vil eg gjeva dykk vederlag.»
4 And they said, “You have not falsely accused us, nor oppressed us, nor have you taken anything from the hand of anyone.”
Dei svara: «Ikkje hev du trælka oss, og ikkje trakka på oss, og ingen ting hev du teke frå nokon mann.»
5 And he said to them, “The Lord is a witness against you, and his Christ is a witness this day, that you have not found anything in my hand.” And they said, “He is the witness.”
Då sagde han til deim: «So er Herren vitne mot dykk, og den han salva er vitne i dag, at de ingen ting hev funne å krevja hjå meg.» Dei svara ja.
6 And Samuel said to the people: “It is the Lord who appointed Moses and Aaron, and who led our fathers away from the land of Egypt.
Samuel sagde til folket: «Herren er vitne, han som vekte upp Moses og Aron, og som førde federne dykkar upp frå Egyptarland.
7 Now therefore, stand, so that I may contend in judgment against you before the Lord, about all the mercies of the Lord, which he has given to you and to your fathers:
Stig no fram! so vil eg gjera upp med dykk framfor Herren for alle Guds vise verk, som han hev gjort mot dykk og mot federne dykkar.
8 How Jacob entered into Egypt, and your fathers cried out to the Lord. And the Lord sent Moses and Aaron, and he led your fathers away from Egypt, and he transferred them to this place.
Då Jakob var komen til Egyptarland, ropa federne dykkar til Herren. Og Herren sende Moses og Aron og førde federne dykkar ut or Egyptarland og gav deim bustad her i landet.
9 But they forgot the Lord their God, and so he delivered them into the hand of Sisera, master of the army of Hazor, and into the hand of the Philistines, and into the hand of the king of Moab. And they fought against them.
Men dei gløymde Herren, sin Gud, og han gav deim i henderne på Sisera, herhovdingen i Hasor, og i henderne på filistarane og på Moab-kongen; og dei gjekk i strid mot deim.
10 But afterward, they cried out to the Lord, and they said: ‘We have sinned, because we have forsaken the Lord, and we have served the Baals and Ashtaroth. Now therefore, rescue us from the hand of our enemies, and we will serve you.’
So ropa dei til Herren og sagde: «Me hev synda; for me hev svike Herren og tent Ba’als-bilæti og Astarte-bilæti; men frels oss no frå fiendarne våre, so vil me tena deg.»
11 And the Lord sent Jerubbaal, and Bedan, and Jephthah, and Samuel, and he rescued you from the hand of your enemies all around, and you lived in confidence.
So sende Herren Jerubba’al og Bedan og Jefta og Samuel, og frelste dykk frå fiendarne dykkar på alle kantar, so de fekk bu trygt.
12 Then, seeing that Nahash, the king of the sons of Ammon, had arrived against you, you said to me, ‘By no means! Instead, a king shall reign over us,’ even though the Lord your God was reigning over you.
Men då de såg Nahas, ammonitarkongen, kom yver dykk, so sagde de til meg: «Nei, ein konge vil me hava til styrar yver oss» - endå Herren, dykkar Gud, var kongen dykkar.
13 Now therefore, your king is present, whom you chose and requested. Behold, the Lord has given you a king.
Og no - her stend kongen som de hev kåra, den det hev kravt. Herren hev sett ein konge yver dykk.
14 If you will fear the Lord, and serve him, and listen to his voice, and not provoke the mouth of the Lord, then both you, and the king who rules over you, will be following the Lord your God.
Berre de no vil bera age for Herren og tena honom og lyda honom, og ikkje setja dykk upp mot Herrens bod, men fylgja Herren, dykkar Gud, både de og kongen som hev vorte styraren dykkar!
15 But if you will not listen to the voice of the Lord, but instead you provoke his words, then the hand of the Lord will be over you and over your fathers.
Lyder de ikkje Herren, men set de dykk upp mot Herrens bod, då vil Herrens hand vera imot dykk liksom mot federne dykkar.
16 Therefore, stand now, and see this great thing, which the Lord will accomplish in your sight.
Stig no fram og skoda dette store underet som Herren vil gjera beint framfor augo dykkar!
17 Is it not the harvest of the wheat today? I will call upon the Lord, and he will send thunder and rain. And you will know and see that you have done a great evil in the sight of the Lord, by petitioning for a king over you.”
No er det tidi for kveiteskurden, veit det. Men eg vil ropa til Herren, at han sender tora og regn. Soleis skal de skyna og sjå kor stor ei synd det er i Herrens augo, det de gjorde då de kravde ein konge.»
18 And Samuel cried out to the Lord, and the Lord sent thunder and rain on that day.
Samuel ropa til Herren. Og Herren sende torever og regn den dagen. Då fekk heile folket stor age for Herren og for Samuel.
19 And all the people feared the Lord and Samuel exceedingly. And all the people said to Samuel: “Pray, on behalf of your servants, to the Lord your God, so that we may not die. For we have added to all our sins this evil, that we would petition for a king.”
Og heile folket sagde til Samuel: «Bed til Herren for tenarane dine, so me ikkje skal døy, for di me hev auka synderne våre med den misgjerningi at me kravde ein konge!»
20 Then Samuel said to the people: “Do not be afraid. You have done all this evil. Yet truly, do not choose to withdraw from the back of the Lord. Instead, serve the Lord with all your heart.
Samuel sagde til folket: «Ver ikkje rædde! Visst hev de gjort alt dette vonde. Men fall berre ikkje frå Herren no! men ten Herren av all dykkar hug!
21 And do not choose to turn aside after vanities, which will never benefit you, nor rescue you, since they are empty.
Fall ikkje frå! for då kjem de til å fara etter tome avgudar, som ingen gagnar og ingen fagnar; tome er dei.
22 And the Lord will not abandon his people, because of his great name. For the Lord has sworn to make you his people.
Herren skal taka folket sitt til nåde, for sitt store namn skuld, etter di det tektest Herren å gjera dykk til sitt folk.
23 So then, far be it from me, this sin against the Lord, that I would cease to pray for you. And so, I will teach you the good and upright way.
Og eg for meg: aldri i verdi vil eg synda mot Herren med å slutta å beda for dykk. Nei, eg vil læra dykk den gode og rette vegen.
24 Therefore, fear the Lord, and serve him in truth and from your whole heart. For you have seen the great works that he has done among you.
Berre de vil bera age for Herren og ten honom truleg av all dykkar hug! For sjå kor store ting han hev gjort for dykk!
25 But if you persevere in wickedness, both you and your king will perish together.”
Men gjer de det som vondt er, so er det ute både med dykk og kongen dykkar.»
