1 Chronicles 29
1 And king David spoke to the entire assembly: “My son Solomon, the one God has chosen, is still a tender boy. And yet the work is great, for a habitation is being prepared, not for man, but for God.
Og kong David sagde til heile lyden: «Salomo, son min, den einaste Gud hev valt ut, er ung og kløkk, og arbeidet er stort; for denne borgi er ikkje etla til eit menneskje, men til Gud Herren.
2 Now with all my ability, I have prepared the expenses for the house of my God: gold for items of gold, and silver for those of silver, brass for those of brass, iron for those of iron, and wood for those of wood, and stones of onyx, and stones like alabaster, and stones of diverse colors, and every kind of precious stone, and marble from Paros in great abundance.
Men det meste eg hev kunna, hev eg, åt huset for min Gud, rådt meg gull til det som skal vera av gull, sylv til det som skal vera av sylv, kopar til det som skal vera av kopar, jarn til det som skal vera av jarn, og tre til det som skal vera av tre, dessutan sjohamsteinar og andre innfellingssteinar, svartblanke og brokute steinar, stutt sagt allskyns dyre steinar og marmorstein i mengd.
3 And in addition to these things that I have offered into the house of my God, I give, from my own belongings, gold and silver for the temple of my God, aside from those things that I have prepared for the holy shrine:
Og etter di eg tykkjer um Guds hus, gjev eg dessutan det eg eig av gull og sylv til min Guds hus umfram alt det eg hev rådt meg åt det heilage huset,
4 three thousand talents of gold, from the gold of Ophir, and seven thousand talents of highly-refined silver, for the gilding of the walls of the temple;
tri tusund talent gull, Ofir-gull, og sju tusund talent reinsa sylv, so dei kann klæda veggjerne i husi med det,
5 and gold for wherever there is need of gold, and silver for wherever there is need of silver, for the works to be done by the hands of the artisans. And if anyone freely offers, let him fill his hand this day, and let him offer whatever he wishes to the Lord.”
og gjera alle dei ting som skal vera av gull, og deim som skal vera av sylv, ja, all slags arbeid som kunstmenner kann gjera. Vil då nokon annan no i dag godvilljugt fylla handi si med gåvor åt Herren?»
6 And so the leaders of the families, and the nobles of the tribes of Israel, as well as the tribunes and the centurions and the overseers of the king’s possessions, promised
Dei kom då friviljugt, hovdingarne for ættgreinerne og Israels ættarhovdingar, og hovdingarne yver tusund og yver hundrad og formennerne yver kongens arbeid.
7 and gave, for the works of the house of the Lord, five thousand talents and ten thousand pieces of gold, ten thousand talents of silver, and eighteen thousand talents of brass, and also one hundred thousand talents of iron.
Og dei gav til arbeidet på Guds hus fem tusund talent og femti tusund dalar gull, ti tusund talent sylv, attan tusund talent kopar og eit hundrad tusund talent jarn.
8 And whoever found precious stones among their belongings gave them to the treasuries of the house of the Lord, by the hand of Jehiel the Gershonite.
Og kvar og ein som hadde dyre steinar i sitt eige, gav deim til skatten i Herrens hus, som gersoniten Jehiel hadde i varveitsla.
9 And the people rejoiced, since they were promising their votive offerings willingly. For they were offering these to the Lord with all their heart. And king David also rejoiced with great gladness.
Og folket gledde seg yver at dei gav unøydde; for av heile sitt hjarta kom dei friviljugt med gåvorne sine åt Herren; kong David og gledde seg storom.
10 And he blessed the Lord before the entire multitude, and he said: “Blessed are you, O Lord God of Israel, our Father from eternity to eternity.
Og David lova Herren framfor heile lyden; David sagde: «Lova vere du, Herre, du Gud åt far vår Israel, frå æva til æva!
11 Yours, O Lord, is magnificence and power and glory, and also victory; and to you is praise. For all the things that are in heaven and on earth are yours. Yours is the kingdom, O Lord, and you are above all rulers.
Deg, Herre, høyrer stordomen til og velde og æra og bragd og herlegdom, ja, alt som i himmelen og på jordi er; ditt er riket, Herre, og du hev hevja deg upp til eit hovud yver alt.
12 Yours is wealth, and yours is glory. You have dominion over all things. In your hand is virtue and power. In your hand is greatness and authority over all things.
Rikdom og æra kjem frå deg, du råder yver alt, og i di hand er kraft og velde; det stend i di hand å gjera alt stort og sterkt.
13 Now therefore, we confess to you, our God, and we praise your famous name.
So prisar me deg no, vår Gud, og lover ditt herlege namn.
14 Who am I, and what is my people, that we should be able to promise all these things to you? All is yours. And so the things that we received from your hand, we have given to you.
For kven er eg, og kva er folket mitt, at me sjølve skulde evla å gjeva slike gåvor friviljugt? Nei, frå deg kjem alt, og or di hand hev me gjeve deg det.
15 For we are sojourners and new arrivals before you, as all our fathers were. Our days upon the earth are like a shadow, and there is no delay.
For me er framande for di åsyn, og gjester som alle våre feder; som ein skugge er våre dagar på jordi, og utan von.
16 O Lord our God, all this abundance, which we have prepared so that a house may be built to your holy name, is from your hand, and all things are yours.
Herre, vår Gud, all denne midelen som me hev rådt oss, so me kunde byggja deg eit hus for det heilage namnet ditt - frå di hand er han komen, og ditt er alt i hop.
17 I know, my God, that you test hearts, and that you love simplicity. Therefore, in the simplicity of my heart, I also have offered all these things joyfully. And I have seen, with immense gladness, your people, who have been found here, offering their donations to you.
Og eg veit, min Gud, at du ransakar hjarto og hev hugnad i det som rett er. Med ærlegt hjarta hev eg bore fram alle desse gåvorne sjølvviljugt, og no hev eg set med gleda korleis folket ditt, som her stend, hev sjølvviljugt bore fram åt deg gåvorne sine.
18 O Lord, the God of our fathers Abraham and Isaac and Israel, preserve unto eternity this desire of their heart, and let this purpose remain forever, for the worship of you.
Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, fedreguden vår, lat hugen og tankarne hjå folket ditt allstødt vera viljuge til slike ting, og vend hjarto deira til deg!
19 Also, I give to my son Solomon a perfect heart, so that he may keep your commandments, your testimonies, and your ceremonies, and so that he may accomplish all things, and may build the temple, for which I have prepared the expenses.”
Og gjev Salomo, son min, eit heilt hjarta til å fylja bodi, loverne og fyreskrifterne dine, og gjera alt dette, og byggja den borgi som eg hev gjort fyrebuingar til!»
20 Then David instructed the entire assembly: “Bless the Lord our God.” And the entire assembly blessed the Lord, the God of their fathers. And they bowed themselves, and they adored God, and next they reverenced the king.
So sagde David til heile lyden: «Lova Herren, dykkar Gud!» Og heile lyden lova Herren, fedreguden sin, og kasta seg ned å gruve for Herren og for kongen.
21 And they immolated victims to the Lord. And they offered holocausts on the following day: one thousand bulls, one thousand rams, one thousand lambs, with their libations and with every ritual, very abundantly, for all of Israel.
Og andre dagen slagta dei slagtoffer og ofra brennoffer åt Herren: tusund uksar, tusund verar og tusund lamb med dei drykkofferi som til høyrde, og ei stor mengd med slagtoffer for heile Israel.
22 And they ate and drank before the Lord on that day, with great rejoicing. And they anointed Solomon, the son of David, a second time. And they anointed him to the Lord as the ruler, and Zadok as the high priest.
Og dei åt og drakk for Herrens åsyn på den dagen med stor gleda. Og dei gjorde Salomo, son åt David, andre gongen til konge; dei salva honom til ein fyrste for Herren, og Sadok til prest.
23 And Solomon sat upon the throne of the Lord as king, in place of his father David, and it pleased everyone. And all of Israel obeyed him.
Og Salomo konge sat då konge i Herrens kongsstol etter David, far sin, og var lukkeleg, og heile Israel lydde honom.
24 Moreover, all the leaders, and the powerful, and all the sons of king David pledged with their hand, and they became subject to king Solomon.
Og alle hovdingarne og kjemporne, og dessutan alle sønerne åt kong David gav seg under kong Salomo.
25 Then the Lord magnified Solomon over all of Israel. And he gave to him a glorious reign, of a kind such as no one has had before him, as king of Israel.
Og Herren gjorde Salomo ovleg stor for augo åt heile Israel og gav honom ein kongeleg herlegdom som ingen konge i Israel fyre honom hadde havt.
26 Now David, the son of Jesse, reigned over all of Israel.
Men David, son åt Isai, hadde rådt yver heile Israel.
27 And the days during which he reigned over Israel were forty years. He reigned seven years in Hebron, and thirty-three years in Jerusalem.
Den tidi han var konge yver Israel, var fyrti år; i Hebron styrde han i sju år, og i Jerusalem styrde han i tri og tretti år.
28 And he died at a good old age, full of days and wealth and glory. And his son Solomon reigned in his place.
Og han døydde i ein god alderdom, mett av dagar og rikdom og æra. Og Salomo, son hans, vart konge i staden hans.
29 Now the acts of king David, from the first to the last, have been written in the book of Samuel the seer, and in the book of Nathan the prophet, and in the book of Gad the seer,
Og soga um kong David frå upphavet til enden, ho er uppskrivi i krønikeboki åt sjåaren Samuel, i krønikeboki åt profeten Natan og i krønikeboki åt sjåaren Gad.
30 concerning his entire reign and strength, and the times that passed under him, both in Israel and in all the kingdoms of the lands.
Der er og fortalt um heile styringi hans, og um storverki hans, og den lagnad som kom yver honom og Israel og alle andre land og rike.
