Psalms 77

1 For the end, for Idithun, a Psalm of Asaph. I cried to the Lord with my voice, yes, my voice [was addressed] to God; and he gave heed to me.

Til songmeisteren, for Jedutun; ein salme av Asaf. Eg ropar til Gud, og eg vil skrika; eg ropar til Gud, og han vil venda øyra til meg.

2 In the day of mine affliction I earnestly sought the Lord; [even] with my hands by night before him, and I was not deceived; my soul refused to be comforted.

Den Dagen eg er i naud, søkjer eg Herren, um natti retter eg ut handi, og ho vert ikkje trøytt, mi sjæl vil ikkje lata seg trøysta.

3 I remembered God, and rejoiced; I poured out my complaint, and my soul fainted. (Pause)

Eg vil koma Gud i hug og sukka, eg vil tenkja etter, og mi ånd vanmegtast. (Sela)

4 All mine enemies set a watch [against me]: I was troubled, and spoke not.

Du held augo mine vakande, eg er uroleg og talar ikkje.

5 I considered the days of old, and remembered ancient years.

Eg tenkjer på fordoms dagar, på lengst framfarne år.

6 And I meditated; I communed with my heart by night, and diligently searched my spirit, [saying],

Eg vil koma i hug min strengleik um natti, i mitt hjarta vil eg grunda, og mi ånd vil ransaka.

7 Will the Lord cast off for ever? and will he be well pleased no more?

Vil Herren æveleg støyta burt? vil han ikkje lenger visa nåde?

8 Will he cut off his mercy for ever, even for ever and ever?

Er det for all tid ute med hans miskunn? Hev hans lovnad vorte upp i inkje frå ætt til ætt?

9 Will God forget to pity? or will he shut up his compassions in his wrath? (Pause)

Hev Gud gløymt å vera nådig? Eller hev han i vreide stengt for sin godhug? (Sela)

10 And I said, Now I have begun; this is the change of the right hand of the Most High.

Eg segjer: Dette er mi plåga, det er år frå høgre handi til den Høgste.

11 I remembered the works of the Lord; for I will remember your wonders from the beginning.

Eg vil forkynna Herrens gjerningar, for eg vil minnast dine under frå fordoms tid.

12 And I will meditate on all your works, and will consider your doings.

Og eg vil tenkja etter alt ditt verk, og på dine store gjerningar vil eg grunda.

13 O God, your way is in the sanctuary; who is a great God as our God?

Gud, i heilagdom er din veg, kven er ein gud, stor som Gud?

14 You are the God that do wonders; you have made known your power amongst the nations.

Du er den Gud som gjer under; du hev kunngjort din styrke millom folkeslagi.

15 You have with your arm redeemed your people, the sons of Jacob and Joseph. (Pause)

Du hev løyst ditt folk ut med velde, borni åt Jakob og Josef. (Sela)

16 The waters saw you, O God, the waters saw you, and feared; and the depths were troubled.

Vatni såg deg, Gud, vatni såg deg og bivra, ja, djupi skalv.

17 [There was] an abundant sound of waters: the clouds uttered a voice; for your arrows went abroad.

Skyerne gav vatn, himmelen dunde, ja, dine piler flaug ikring.

18 The voice of your thunder was abroad, and around your lightnings appeared to the world; the earth trembled a quaked.

Di tora dunde i kvervelstormen, eldingar lyste upp jordriket, jordi skalv og riste.

19 Your way is in the sea, and your paths in many waters, and your footsteps can’t be known.

I havet gjekk din veg, og dine stigar gjenom store vatn, og dine fotspor vart ikkje kjende.

20 You did guide your people as sheep by the hand of Moses and Aaron.

Du førde ditt folk som ei hjord ved handi åt Moses og Aron.