Psalms 56

1 For the end, concerning the people that were removed from the sanctuary, by David for a memorial, when the Philistines caught him in Geth. Have mercy upon me, O God; for man has trodden me down; all the day long he warring has afflicted me.

Til songmeisteren, etter «Den mållause duva langt burte»; av David, ein miktam, då filistarane tok honom i Gat. Ver meg nådig, Gud, for menneskje vil sluka meg; heile dagen trengjer dei meg med strid.

2 Mine enemies have trodden me down all the day from the dawning of the day; for there are many warring against me.

Dei vil sluka meg dei som lurar på meg, heile dagen; for mange er dei som i stormod strider imot meg.

3 They shall be afraid, but I will trust in you.

Den dagen då eg ottast, set eg mi lit til deg.

4 In God I will praise my words; all the day have I hoped in God; I will not fear what flesh shall do to me.

Ved Gud skal eg lova hans ord, til Gud set eg lit, eg ottast ikkje, kva skulde kjøt kunna gjera meg?

5 All the day long they have abominated my words; all their devices [are] against me for evil.

Heile dagen rengjer dei mine ord; alle deira tankar er imot meg til det som vondt er.

6 They will dwell near and hide [themselves]; they will watch my steps, accordingly as I have waited patiently in my soul.

Dei slær seg saman, dei lurer, dei vaktar på mine stig, då dei trår etter livet mitt.

7 You will on no account save them; you will bring down the people in wrath.

Skulde dei med sin vondskap koma seg undan? Gud, støyt folkeslag ned i vreide!

8 O God, I have declared my life to you; you has set my tears before you, even according to your promise.

Du hev talt kor ofte eg hev fare på flugt, mine tåror er gøymde i di flaska; stend dei ikkje i di bok?

9 Mine enemies shall be turned back, in the day wherein I shall call upon you; behold, I know that you are my God.

Då skal mine fiendar venda attende, den dagen eg ropar; det veit eg, at Gud er med meg.

10 In God, will I praise [his] word; in the Lord will I praise [his] saying.

Ved Gud skal eg lova ordet; ved Herren skal eg lova ordet.

11 I have hoped in God; I will not be afraid of what man shall do to me.

Til Gud set eg lit, eg ottast ikkje; kva kann menneskje gjera meg?

12 The vows of your praise, O God, which I will pay, are upon me.

Gud, eg hev lovnader på meg til deg; eg vil løysa deim ut med takkoffer til deg.

13 For you have delivered my soul from death, and my feet from sliding, that I should be well-pleasing before God in the land of the living.

For du hev berga mi sjæl frå dauden, ja mine føter frå fall, so eg kann ferdast for Gud i ljoset åt dei livande.