Psalms 34
1 [A Psalm] of David, when he changed his countenance before Abimelech; and he let him go, and he departed. I will bless the Lord at all times: his praise shall be continually in my mouth.
Av David, då han gjorde seg galen hjå Abimelek, so han jaga honom av, og han gjekk burt. Eg vil lova Herren alle tider, hans pris skal stendigt vera i min munn.
2 My soul shall boast herself in the Lord: let the meek hear, and rejoice.
Mi sjæl skal rosa seg av Herren; dei spaklyndte skal høyra det og gleda seg.
3 Magnify you the Lord with me, and let us exalt his name together.
Lova Herren storleg med meg, og lat oss saman upphøgja hans namn!
4 I sought the Lord diligently, and he listened to me, and delivered me from all my sojournings.
Eg søkte Herren, og han svara meg og fria meg frå alle mine rædslor.
5 Draw near to him, and be enlightened: and your faces shall not [by any means] be ashamed.
Dei som skoda upp til honom, lyste av gleda, og deira andlit turvte aldri blygjast.
6 This poor man cried, and the Lord listened to him, and delivered him out of all his afflictions.
Her er ein arming som ropa, og Herren høyrde og frelste honom frå alle hans trengslor.
7 The angel of the Lord will encamp round about them that fear him, and will deliver them.
Herrens englar lægrar seg rundt ikring deim som ottast honom, og han friar deim ut.
8 Taste and see that the Lord is good: blessed is the man who hopes in him.
Smaka og sjå at Herren er god! Sæl er den mann som flyr til honom.
9 Fear the Lord, all you his saints: for there is no lack to them that fear him.
Ottast Herren, de hans heilage, for inkje vantar dei som ottast honom.
10 The rich have become poor and hungry: but they that seek the Lord diligently shall not lack any good thing. (Pause)
Unge løvor lid naud og svelt, men dei som søkjer Herren, deim vantar det inkje godt.
11 Come, you children, hear me: I will teach you the fear of the Lord.
Kom born, høyr meg! Eg vil læra dykk otte for Herren.
12 What man is there that desires life, loving to see good days?
Kven er den mann som hev lyst til liv, som ynskjer seg dagar til å sjå lukka?
13 Keep your tongue from evil, and your lips from speaking guile.
Vakta di tunga frå det som vondt er, og lippor for svikfull tale!
14 Turn away from evil, and do good; seek peace, and pursue it.
Vik burt frå det vonde og gjer det gode, søk fred og far etter honom!
15 The eyes of the Lord are over the righteous, and his ears [are open] to their prayer:
Herrens augo er vende til dei rettferdige, og hans øyro til deira rop.
16 but the face of the Lord is against them that do evil, to destroy their memorial from the earth. The righteous cried, and the Lord listened to them,
Herrens åsyn er imot deim som gjer vondt, til å rydja ut deira minne frå jordi.
17 and delivered them out of all their afflictions.
Hine ropar, og Herren høyrer og friar deim ut or alle deira trengslor.
18 The Lord is near to them that are of a contrite heart; and will save the lowly in spirit.
Herren er nær hjå deim som hev eit sundbrote hjarta, og frelser deim som hev ei hugsprengd ånd.
19 Many are the afflictions of the righteous: but out of them all Lord will deliver them.
Mange ulukkor kjem yver den rettferdige, men Herren friar honom ut or deim alle.
20 He keeps all their bones: not one of them shall be broken.
Herren tek vare på alle hans bein, ikkje eitt av deim vert brote.
21 The death of sinners is evil: and they that hate righteousness will go wrong.
Ulukka drep den ugudlege, og dei som hatar den rettferdige, vert saka.
22 The Lord will redeem the souls of his servants: and none of those that hope in him shall go wrong.
Herren løyser ut deira sjæl som tener honom, og av dei som flyr til honom, vert ingen saka.
