Psalms 139
1 For the end, a Psalm of David. O Lord, you have proved me, and known me.
Til songmeisteren; av David; ein salme. Herre, du ransakar meg og kjenner meg.
2 You know my down-sitting and mine up-rising: you understand my thoughts long before.
Um eg sit eller stend upp, so veit du det, du skynar min tanke langan veg.
3 You have traced my path and my bed, and have foreseen all my ways.
Mi gonga og lega røyner du ut, og alle mine vegar kjenner du grant.
4 For there is no unrighteous word in my tongue: behold, O Lord, you have known all things,
For det er inkje ord på mi tunga - sjå, Herre, du kjenner det alt til fullnads.
5 the last and the first: you have fashioned me, and laid your hand upon me.
Bak og framme held du ikring meg, og du legg di hand på meg.
6 The knowledge of you is too wonderful for me; it is very difficult, I can’t [attain] to it.
Slik kunnskap er meg for underleg, han er for høg, eg kann ikkje greida honom.
7 Whither shall I go from your Spirit? and whither shall I flee from my presence?
Kvar skal eg fara frå din ande, og kvar skal eg fly ifrå ditt andlit?
8 If I should go up to heaven, you are there: if I should go down to hell, you are present. (Sheol h7585)
For eg upp til himmelen, so er du der, og reidde eg seng i helheimen, sjå, der er du og. (Sheol h7585)
9 If I should spread my wings [to fly] straight forward, and sojourn at the extremity of the sea, [it would be vain],
Tek eg vengjerne til morgonroden, slo eg meg ned ved ytste havet,
10 for even there your hand would guide me, and your right hand would hold me.
di hand vilde leida meg ogso der, og di høgre hand vilde halda meg fast.
11 When I said, Surely the darkness will cover me; even the night [was] light in my luxury.
Og sagde eg: «Myrker løyne meg, og ljoset verte natt ikringum meg, »
12 For darkness will not be darkness with you; but night will be light as day: as its darkness, so shall its light [be to you].
so vilde ikkje heller myrkret gjera noko myrkt for deg, og natti vilde vera ljos som dagen, myrkret vilde vera som ljoset.
13 For you, O Lord, have possessed my reins; you have helped me from my mother's womb.
For du hev skapt mine nyro, du hev verka meg i morsliv.
14 I will give you thanks; for you are fearfully wondrous; wondrous are your works; and my soul knows [it] well.
Eg takkar deg, av di eg er laga på øgjeleg underfull vis; underfulle er dine verk, og mi sjæl veit det so vel.
15 My bones, which you made in secret were not hidden from you, nor my substance, in the lowest parts of the earth.
Mine bein var ikkje dulde for deg då eg vart laga i løynd, då eg med kunst vart verka djupt i jordi.
16 Your eyes saw my unwrought [substance], and all [men] shall be written in your book; they shall be formed by day, though [there should for a time] be no one amongst them.
Då eg var eit foster, såg dine augo meg, og i di bok vart dei alle uppskrivne, dei dagar som vart fastsette, då ikkje ein av deim var komen.
17 But your friends, O God, have been greatly honoured by me; their rule has been greatly strengthened.
Og kor dyre dine tankar er for meg, du Gud, kor store summarne er av deim!
18 I will number them, and they shall be multiplied beyond the sand; I awake, and am still with you.
Vil eg telja deim, so er dei fleire enn sand; eg vaknar, og endå er eg hjå deg.
19 Oh that you would kill the wicked, O God; depart from me, you men of blood.
Gud, gjev du vilde drepa den ugudlege! og de, blodfuse menner, vik burt frå meg -
20 For you will say concerning [their] thought, [that] they shall take your cities in vain.
dei som nemner deg med fulskap, brukar ditt namn til lygn - dine fiendar!
21 Have I not hated them, O Lord, that hate you? and wasted away because of your enemies?
Skulde eg ikkje, Herre, hata deim som hatar deg, og styggjast ved deim som stend deg imot?
22 I have hated them with perfect hatred; they were counted my enemies.
Med det sterkaste hatet hatar eg deim, fiendar er dei for meg.
23 Prove me, O God, and know my heart; examine me, and know my paths;
Ransaka meg, Gud, og kjenn mitt hjarta! Prøv meg og kjenn mine tankar!
24 and see if [there is any] way of iniquity in me, and lead me in an everlasting way.
Og sjå um eg er på veg til pinsla, og leid meg på æveleg veg!
