< Psalms 119 >

1 Alleluia. Blessed are the blameless in the way, who walk in the law of the Lord.
Sæle er dei som gjeng ein ulastande veg, dei som ferdast i Herrens lov!
2 Blessed are they that search out his testimonies: they will diligently seek him with the whole heart.
Sæle er dei som tek vare på hans vitnemål, som søkjer honom av alt sitt hjarta,
3 For they that work iniquity have not walked in his ways.
dei som ikkje gjer urett, men vandrar på hans vegar.
4 You have commanded [us] diligently to keep your precepts.
Du hev gjeve dine fyresegner, at ein skal halda deim vel.
5 O that my ways were directed to keep your ordinances.
Å, kunde vegarne mine verta faste, so eg heldt dine fyreskrifter!
6 Then shall I not be ashamed, when I have respect to all your commandments.
Då skal eg ikkje verta til skammar når eg gjev gaum etter alle dine bodord.
7 I will give you thanks with uprightness of heart, when I have learnt the judgements of your righteousness.
Eg vil takka deg av eit ærlegt hjarta når eg lærer dine rettferdsdomar.
8 I will keep your ordinances: O forsake me not greatly.
Dine fyreskrifter vil eg halda, du må ikkje reint forlata meg.
9 Wherewith shall a young man direct his way? by keeping your words.
Korleis skal ein ungdom halda stigen sin rein? Når han held seg etter ditt ord.
10 With my whole heart have I diligently sought you: cast me not away from your commandments.
Av alt mitt hjarta hev eg søkt deg, lat meg ikkje villast burt frå dine bodord!
11 I have hidden your oracles in my heart, that I might not sin against you.
I hjarta mitt hev eg gøymt ditt ord, so eg ikkje skal synda imot deg.
12 Blessed are you, O Lord: teach me your ordinances.
Lova vere du, Herre! Lær meg dine fyreskrifter!
13 With my lips have I declared all the judgements of your mouth.
Med lipporne mine hev eg forkynt alle rettar frå din munn.
14 I have delighted in the way of your testimonies, [as much] as in all riches.
Eg er glad i vegen etter dine vitnemål som i all rikdom.
15 I will meditate on your commandments, and consider your ways.
På dine fyresegner vil eg grunda og skoda på dine stigar.
16 I will meditate on your ordinances: I will not forget your words.
I dine fyreskrifter vil eg hava hugnad, og ikkje vil eg gløyma ditt ord.
17 Render a recompense to your servant: [so] shall I live, and keep your words.
Gjer vel imot din tenar, at eg må liva! so vil eg halda ditt ord.
18 Unveil you mine eyes, and I shall perceive wondrous things of your law.
Lat upp augo mine, at eg kann skoda underlege ting i di lov!
19 I am a stranger in the earth: hide not your commandments from me.
Ein gjest er eg på jordi, løyn ikkje dine bodord for meg!
20 My soul has longed exceedingly for your judgements at all times.
Mi sjæl er sunderknasa av lengting etter dine rettar all tid.
21 You have rebuked the proud: cursed are they that turn aside from your commandments.
Du hev truga dei stormodige, dei forbanna, som fer vilt frå dine bodord.
22 Remove from me reproach and contempt; for I have sought out your testimonies.
Tak burt frå meg skam og vanvyrdnad! for dine vitnemål hev eg teke vare på.
23 For princes sat and spoke against me: but your servant was meditating on your ordinances.
Jamvel hovdingar hev sete i samrøda mot meg; din tenar grundar på dine fyreskrifter.
24 For your testimonies are my (meditation) and your ordinances are my counsellors.
Dine vitnemål er og min hugnad, dei er mine rådgjevarar.
25 My soul has cleaved to the ground; quicken you me according to your word.
Mi sjæl ligg nedi dusti, haldt meg i live etter ditt ord!
26 I declared my ways, and you did hear me: teach me your ordinances.
Eg fortalde um mine vegar, og du svara meg; lær meg dine fyreskrifter!
27 Instruct me in the way of your ordinances; and I will meditate on your wondrous works.
Lat meg få skyna vegen etter dine fyresegner! So vil eg grunda på dine under.
28 My soul has slumbered for sorrow; strengthen you me with your words.
Mi sjæl græt av sorg; reis meg upp etter ditt ord!
29 Remove from me the way of iniquity; and be merciful to me by your law.
Snu lygnevegen burt frå meg, og unn meg di lov!
30 I have chosen the way of truth; and have not forgotten your judgements.
Truskaps veg hev eg valt, dine rettar hev eg sett framfyre meg.
31 I have cleaved to your testimonies, O Lord; put me not to shame.
Eg heng fast ved dine vitnemål, Herre, lat meg ikkje verta til skammar!
32 I ran the way of your commandments, when you did enlarge my heart.
Vegen etter dine bodord vil eg springa, for du trøystar mitt hjarta.
33 Teach me, O Lord, the way of your ordinances, and I will seek it out continually.
Herre, vis meg vegen etter dine fyreskrifter! so vil eg fara honom alt til endes.
34 Instruct me, and I will search out your law, and will keep it with my whole heart.
Gjev meg skyn, so vil eg taka vare på di lov og halda henne av alt mitt hjarta.
35 Guide me in the path of your commandments; for I have delighted in it.
Leid meg på dine bodords stig, for han er til hugnad for meg.
36 Incline mine heart to your testimonies, and not to covetousness.
Bøyg mitt hjarta til dine vitnemål og ikkje til urett vinning!
37 Turn away mine eyes that I may not behold vanity: quicken you me in your way.
Vend augo mine burt, so dei ikkje ser etter fåfengd, haldt meg i live på din veg!
38 Confirm your oracle to your servant, that he may fear you.
Uppfyll for din tenar ordet ditt, som gjer at ein ottast deg!
39 Take away my reproach which I have feared: for your judgements are good.
Tak burt ifrå meg mi skjemsla som eg er rædd, for dine rettar er gode.
40 Behold, I have desired your commandments: quicken me in your righteousness.
Sjå, eg lengtar etter dine fyresegner, haldt meg i live ved di rettferd.
41 And let your mercy come upon me, O Lord; [even] your salvation, according to your word.
Lat di miskunn, Herre, koma yver meg, di frelsa etter ditt ord!
42 And [so] I shall render an answer to them that reproach me: for I have trusted in your words.
Eg vil gjeva svar til honom som spottar meg; for eg lit på ditt ord.
43 And take not the word of truth utterly out of my mouth; for I have hoped in your judgements. So shall I keep your law continually, for ever and ever.
Riv ikkje sannings ord so reint or munnen min, for på dine domar ventar eg.
Stødt vil eg halda di lov, æveleg og alltid.
45 I walked also at large: for I sought out your commandments.
Lat meg ferdast i det frie, for eg spør etter dine fyresegner!
46 And I spoke of your testimonies before kings, and was not ashamed.
Eg vil tala um dine vitnemål for kongar, og eg skal ikkje verta til skammar.
47 And I meditated on your commandments, which I loved exceedingly.
Eg vil frygda meg ved dine bodord, som eg elskar.
48 And I lifted up my hands to your commandments which I loved; and I meditated in your ordinances.
Eg vil lyfta mine hender til dine bodord som eg elskar, og eg vil grunda på dine fyreskrifter.
49 Remember your words to your servant, wherein you have made me hope.
Kom i hug ditt ord til din tenar, med di du hev gjeve meg von!
50 This has comforted me in mine affliction: for your oracle has quickened me.
Det er mi trøyst i min vesaldom, at ditt ord hev halde meg i live.
51 The proud have transgressed exceedingly; but I swerved not from your law.
Ovmodige hev spotta meg mykje, frå di lov hev eg ikkje vike.
52 I remembered your judgements of old, O Lord; and was comforted.
Eg kom i hug, Herre, dine domar frå gamle dagar, og eg vart trøysta.
53 Despair took hold upon me, because of the sinners who forsake your law.
Brennande harm hev eg vorte på dei ugudlege som forlet di lov.
54 Your ordinances were my songs in the place of my sojourning.
Dine fyreskrifter hev vorte mine lovsongar i det hus der eg bur som framand.
55 I remembered your name, O Lord, in the night, and kept your law.
Um natti kom eg ditt namn i hug, Herre, og eg heldt di lov.
56 This I had, because I diligently sought your ordinances.
Dette timdest meg, at eg fekk taka vare på dine fyreskrifter.
57 You are my portion, O Lord: I said that I would keep your law.
Herren er min lut, sagde eg, med di eg heldt dine ord.
58 I implored your favour with my whole heart: have mercy upon me according to your word.
Eg naudbad deg av alt mitt hjarta: «Ver miskunnsam imot meg etter ditt ord!»
59 I thought on your ways, and turned my feet to your testimonies.
Eg tenkte på mine vegar og vende mine føter til dine vitnemål.
60 I prepared myself, (and was not terrified, ) to keep your commandments.
Eg skunda meg og tøvra ikkje med å halda dine bodord.
61 The snares of sinners entangled me: but I forgot not your law.
Bandi til dei ugudlege hev snørt meg inn, di lov hev eg ikkje gløymt.
62 At midnight I arose, to give thanks to you for the judgements of your righteousness.
Midt på natti stend eg upp og vil takka deg for dine rettferdslover.
63 I am a companion of all them that fear you, and of them that keep your commandments.
Eg held meg til alle deim som ottast deg, og som held dine fyresegner.
64 O Lord, the earth is full of your mercy: teach me your ordinances.
Av di miskunn, Herre, er jordi full; lær meg dine fyreskrifter!
65 You have wrought kindly with your servant, o Lord, according to your word.
Tenaren din hev du gjort vel imot, Herre, etter ditt ord.
66 Teach me kindness, and instruction, and knowledge: for I have believed your commandments.
Lær meg god skynsemd og kunnskap! for eg trur på dine bodord.
67 Before I was afflicted, I transgressed; therefore have I kept your word.
Fyrr eg vart nedbøygd, for eg vilt, men no held eg ditt ord.
68 Good are you, O Lord; therefore in your goodness teach me your ordinances.
Du er god og gjer godt, lær meg dine fyreskrifter!
69 The injustice of the proud has been multiplied against me: but I will search out your commandments with all my heart.
Dei ovmodige hev spunne i hop lygn imot meg, av alt mitt hjarta held eg dine fyresegner.
70 Their heart has been curdled like milk; but I have meditated on your law.
Deira hjarta er feitt som talg; eg fegnast ved di lov.
71 [It is] good for me that you have afflicted me; that I might learn your ordinances.
Det var godt for meg at eg vart nedbøygd, so eg kunde læra dine fyreskrifter.
72 The law of your mouth is better to me than thousands of gold and silver.
Lovi frå din munn er betre for meg enn tusund stykke gull og sylv.
73 Your hands have made me, and fashioned me: instruct me, that I may learn your commandments.
Dine hender hev gjort meg og laga meg til, gjev meg skyn, so eg kann læra dine bodord!
74 They that fear you will see me and rejoice: for I have hoped in your words.
Dei som ottast deg, skal sjå meg og gleda seg, for på ditt ord ventar eg.
75 I know, O Lord, that your judgements are righteousness, and [that] you in truthfulness have afflicted me.
Eg veit, Herre, at dine domar er rettferd, og at du i truskap hev bøygt meg ned.
76 Let, I pray you, your mercy be to comfort me, according to your word to your servant.
Lat di miskunn vera til trøyst for meg, etter det du hev sagt til din tenar!
77 Let your compassions come to me, that I may live: for your law is my (meditation)
Lat di miskunn koma yver meg so eg kann liva! for di lov er mi lyst.
78 Let the proud be ashamed; for they transgressed against me unjustly: but I will meditate in your commandments.
Lat dei ovmodige verta skjemde! for dei hev trykt meg utan årsak. Eg grundar på dine fyresegner.
79 Let those that fear you, and those that know your testimonies, turn to me.
Lat deim snu seg til meg, dei som ottast deg, og kjenner dine vitnemål!
80 Let mine heart be blameless in your ordinances, that I may not be ashamed.
Lat mitt hjarta vera fullkome i dine fyreskrifter, so eg ikkje skal verta til skammar!
81 My soul faints for your salvation: I have hoped in your words.
Mi sjæl naudstundar etter di frelsa, eg ventar på ditt ord.
82 Mine eyes failed [in waiting] for your word, saying, When will you comfort me?
Mine augo naudstundar etter ditt ord, og eg segjer: «Når vil du trøysta meg?»
83 For I am become as a bottle in the frost: [yet] I have not forgotten your ordinances.
For eg er som ei lerflaska i røyk; dine fyreskrifter gløymer eg ikkje.
84 How many are the days of your servant? when will you execute judgement for me on them that persecute me?
Kor mange er vel dagarne for din tenar? Når vil du halda dom yver deim som forfylgjer meg?
85 Transgressors told me [idle tales]; but not according to your law, O Lord.
Dei ovmodige hev grave graver for meg, dei som ikkje liver etter di lov.
86 All your commandments are truth; they persecuted me unjustly; help you me.
Alle dine bodord er trufaste; med lygn forfylgjer dei meg; hjelp meg!
87 They nearly made an end of me in the earth; but I forsook not your commandments.
Dei hadde so nær tynt meg i landet, men eg hev ikkje forlate dine fyresegner.
88 Quicken me according to your mercy; so shall I keep the testimonies of your mouth.
Haldt meg i live etter di miskunn! So vil eg taka vare på vitnemålet frå din munn.
89 Your word, O Lord, abides in heaven for ever.
Til æveleg tid, Herre, stend ditt ord fast i himmelen.
90 Your truth [endures] to all generations; you have founded the earth, and it abides.
Frå ætt til ætt varer din truskap, du hev grunnfest jordi, og ho stend.
91 The day continues by your arrangement; for all things are your servants.
Til å setja dine domar i verk stend dei der i dag; for alle ting er dine tenarar.
92 Were it not that your law is my (meditation) then I should have perished in mine affliction.
Dersom ikkje di lov hadde vore mi lyst, so hadde eg forgjengest i mi djupe naud.
93 I will never forget your ordinances; for with them you have quickened me.
I all æva skal eg ikkje gløyma dine fyresegner, for ved deim hev du halde meg i live.
94 I am your, save me; for I have sought out your ordinances.
Din er eg, frels meg! for dine fyresegner hev eg spurt etter.
95 Sinners laid wait for me to destroy me; [but] I understood your testimonies.
På meg hev dei ugudlege venta og vil tyna meg; på dine vitnemål agtar eg.
96 have seen an end of all perfection; [but] your commandment is very broad.
På alt det fullkomne hev eg set ein ende; men dine bodord rekk ovleg vidt.
97 How I have loved your law, O Lord! it is my meditation all the day.
Kor eg hev lovi di kjær! Heile dagen er ho i min tanke.
98 You have made me wiser than mine enemies [in] your commandment; for it is mine for ever.
Dine bodord gjer meg visare enn mine fiendar, for æveleg eig eg deim.
99 I have more understanding than all my teachers; for your testimonies are my medication.
Eg hev vorte klokare enn alle mine lærarar, for eg grundar på dine vitnemål.
100 I understand more that the aged; because I have sought out your commandments.
Eg er vitugare enn dei gamle, for dine fyresegner hev eg teke vare på.
101 I have kept back my feet from every evil way, that I might keep your words.
Frå kvar vond stig hev eg halde mine føter burte, so eg kunde halda ditt ord.
102 I have not declined from your judgements; for you have instructed me.
Frå dine lover hev eg ikkje vike, for du hev lært meg upp.
103 How sweet are your oracles to my throat! more so than honey to my mouth!
Kor søt din tale er for gomen min, betre enn honning for munnen min.
104 I gain understanding by your commandments: therefore I have hated every way of unrighteousness.
Av dine fyresegner fær eg vit, difor hatar eg kvar lygnestig.
105 Your law is a lamp to my feet, and a light to my paths.
Ditt ord er ei lykt for min fot og eit ljos for min stig.
106 I have sworn and determined to keep the judgements of your righteousness.
Eg hev svore og hev halde det, å taka vare på dine rettferdslover.
107 I have been very greatly afflicted, O Lord: quicken me, according to your word.
Eg er ovleg nedbøygd; Herre, haldt meg i live etter ditt ord!
108 Accept, I pray you, O Lord, the free will offerings of my mouth, and teach me your judgements.
Lat min munns offer tekkjast deg, Herre, og lær meg dine rettar!
109 My soul is continually in your hands; and I have not forgotten your law.
Eg gjeng alltid med livet i neven, men di lov hev eg ikkje gløymt.
110 Sinners spread a snare for me; but I erred not from your commandments.
Dei ugudlege hev lagt snara for meg; men frå dine fyresegner hev eg ikkje villa meg burt.
111 I have inherited your testimonies for ever; for they are the joy of my heart.
Til æveleg eiga hev eg fenge dine vitnemål, for dei er mi hjartans gleda.
112 I have inclined my heart to perform your ordinances for ever, in return [for your mercies].
Eg hev bøygt mitt hjarta til å gjera etter dine fyreskrifter, æveleg og til endes.
113 I have hated transgressors; but I have loved your law.
Dei tvihuga hatar eg, men di lov elskar eg.
114 You are my helper and my supporter; I have hoped in your words.
Du er mi livd og min skjold, og på ditt ord ventar eg.
115 Depart from me, you evil-doers; for I will search out the commandments of my God.
Vik frå meg, de som gjer vondt, at eg kann halda min Guds bodord!
116 Uphold me according to your word, and quicken me; and make me not ashamed of my expectation.
Haldt meg uppe etter ditt ord, so eg kann liva, og lat meg ikkje verta til skammar med mi von!
117 Help me, and I shall be saved; and I will meditate in your ordinances continually.
Haldt meg uppe, so eg kann verta frelst! So vil eg alltid sjå med lyst på dine fyreskrifter.
118 You have brought to nothing all that depart from your ordinances; for their inward thought is unrighteous.
Du agtar for inkje alle deim som fer vilt frå dine fyreskrifter; for deira svik er fåfengd.
119 I have reckoned all the sinners of the earth as transgressors; therefore have I loved your testimonies.
Som slagg kastar du burt alle ugudlege på jordi; difor elskar eg dine vitnemål.
120 Penetrate my flesh with your fear; for I am afraid of your judgements.
Eg rys i holdet av rædsla for deg, og for dine domar ottast eg.
121 I have done judgement and justice; deliver me not up to them that injure me.
Eg hev gjort rett og rettferd, du vil ikkje gjeva meg yver til deim som trykkjer meg.
122 Receive your servant for good: let not the proud accuse me falsely.
Gakk i borg for tenaren din, so det må ganga honom vel! lat ikkje dei ovmodige trykkja meg!
123 Mine eyes have failed for your salvation, and for the word of your righteousness.
Augo mine naudstundar etter di frelsa og etter ditt rettferdsord.
124 Deal with your servant according to your mercy, and teach me your ordinances.
Gjer med din tenar etter di miskunn og lær meg dine fyreskrifter!
125 I am your servant; instruct me, and I shall know your testimonies.
Eg er din tenar; gjev meg vit, so eg kann kjenna dine vitnemål!
126 [It is] time for the Lord to work: they have utterly broken your law.
Det er tid for Herren til å gripa inn, dei hev brote di lov.
127 Therefore have I loved your commandments more than gold, or the topaz.
Difor elskar eg dine bodord meir enn gull, ja, meir enn fint gull.
128 Therefore I directed myself [according] to all your commandments: I have hated every unjust way.
Difor held eg alle fyresegner um alle ting for rette; eg hatar kvar lygnestig.
129 Your testimonies are wonderful: therefore my soul has sought them out.
Underfulle er dine vitnemål, difor tek mi sjæl vare på deim.
130 The manifestation of your words will enlighten, and instruct the simple.
Når ordi dine opnar seg, gjev dei ljos, og dei gjer dei einfalde kloke.
131 I opened my mouth, and drew breath: for I earnestly longed after your commandments.
Eg let munnen upp og sukka av lengting; for etter dine bodord stunda eg.
132 Look upon me and have mercy upon me, after the manner of them that love your name.
Vend deg til meg og ver meg nådig, som rett er mot deim som elskar ditt namn!
133 Order my steps according to your word: and let not any iniquity have dominion over me.
Gjer mine stig faste ved ditt ord, og lat ingen urett råda yver meg!
134 Deliver me from the false accusation of men: so will I keep your commandments.
Løys du meg ut or menneskjevald! So vil eg halda dine fyresegner.
135 Cause your face to shine upon your servant: and teach me your ordinances.
Lat di åsyn lysa på din tenar, og lær meg dine fyreskrifter!
136 Mine eyes have been bathed in streams of water, because I kept not your law.
Vatsbekkjer renn or augo mine, av di folk ikkje held di lov.
137 Righteous are you, O Lord, and upright are your judgements.
Rettferdig er du, Herre, og rette er dine domar.
138 You has commanded righteousness and perfect truth, [as] your testimonies.
Du hev fyreskrive dine vitnemål i rettferd og i stor truskap.
139 Your zeal has quite wasted me: because mine enemies have forgotten your words.
Min brennhug hev tært meg upp, av di mine motstandarar hev gløymt dine ord.
140 Your word [has been] very fully tried; and your servant loves it.
Ditt ord er vel reinsa, og din tenar elskar det.
141 I am young and despised: [yet] I have not forgotten your ordinances.
Liten er eg og vanvyrd; dine fyresegner hev eg ikkje gløymt.
142 Your righteousness is an everlasting righteousness, and your law is truth.
Di rettferd er ei æveleg rettferd, og di lov er sanning.
143 Afflictions and distresses found me: [but] your commandments [were] my (meditation)
Naud og trengsla fann meg; dine bodord er mi lyst.
144 Your testimonies [are] an everlasting righteousness: instruct me, and I shall live.
Rettferdige er dine vitnemål til æveleg tid; gjev meg skyn, so eg kann liva!
145 I cried with my whole heart; hear me, O Lord: I will search out your ordinances.
Eg ropar av alt mitt hjarta, svara meg, Herre! Dine fyreskrifter vil eg taka vare på.
146 I cried to you; save me, and I will keep your testimonies.
Eg ropar til deg, frels meg! so vil eg halda dine vitnemål.
147 I arose before the dawn, and cried: I hoped in your words.
Tidleg i dagningi var eg uppe og ropa um hjelp; eg venta på ditt ord.
148 Mine eyes prevented the dawn, that I might meditate on your oracles.
Mine augo var uppe fyre nattevakterne, so eg kunde grunda på ditt ord.
149 Hear my voice, O Lord, according to your mercy; quicken me according to your judgement.
Høyr mi røyst etter di miskunn, Herre, haldt meg i live etter dine domar!
150 They have drawn near who persecuted me unlawfully; and they are far removed from your law.
Dei er nær som renner etter ugjerning; frå di lov er dei langt burte.
151 You are near, O Lord; and all your ways are truth.
Du er nær, Herre, og alle dine bodord er sanning.
152 I have known of old concerning your testimonies, that you have founded them for ever.
Longe sidan veit eg av dine vitnemål, at du hev grunnfest deim i all æva.
153 Look upon mine affliction, and rescue me; for I have not forgotten your law.
Sjå til mi djupe naud og fria meg ut! For di lov hev eg ikkje gløymt.
154 Plead my cause, and ransom me: quicken me because of your word.
Før mi sak, og løys meg ut, haldt meg i live etter ditt ord!
155 Salvation is far from sinners: for they have not searched out your ordinances.
Frelsa er langt frå dei ugudlege, for dine fyreskrifter spør dei ikkje etter.
156 Your mercies, O Lord, are many: quicken me according to your judgement.
Di miskunn er stor, Herre; haldt meg i live etter dine domar!
157 Many are they that persecute me and oppress me: [but] I have not declined from your testimonies.
Mange er dei som forfylgjer meg og stend meg imot; frå dine vitnemål hev eg ikkje vike.
158 I saw men acting foolishly, and I pined away; for they kept not your oracles.
Eg såg dei utrue og fekk uhug, av di dei ikkje heldt ditt ord.
159 Behold, I have loved your commandments, O Lord: quicken me in your mercy.
Sjå at eg hev elska dine fyresegner! Herre, haldt meg i live etter di miskunn!
160 The beginning of your words is truth; and all the judgements of your righteousness [endure] for ever.
Summen av ditt ord er sanning, og æveleg stend all di rettferds lov.
161 Princes persecuted me without a cause, but my heart feared because of your words.
Hovdingar forfylgde meg utan orsak, men mitt hjarta ottast dine ord.
162 I will exult because of your oracles, as one that finds much spoil.
Eg gled meg yver ditt ord, som når ein finn mykje herfang.
163 I hate and abhor unrighteousness; but I love your law.
Lygn hev eg hata og havt stygg til; di lov hev eg elska.
164 Seven times in a day have I praised you because of the judgements of your righteousness.
Sju gonger um dagen hev eg lova deg for dine rettferdige domar.
165 Great peace have they that love your law: and there is no stumbling block to them.
Mykje fred hev dei som elskar di lov, og ingen støyt fær deim til fall.
166 I waited for your salvation, O Lord, and have loved your commandments.
Eg hev venta på di frelsa, Herre, og dine bodord hev eg halde.
167 My soul has kept your testimonies, and loved them exceedingly.
Mi sjæl hev halde dine vitnemål, og eg elska deim mykje.
168 I have kept your commandments and your testimonies; for all my ways are before you, O Lord.
Eg hev halde dine fyresegner og dine vitnemål, for alle mine vegar er for di åsyn.
169 Let my supplication come near before you, o Lord; instruct me according to your oracle.
Lat mitt klagerop koma fram for di åsyn, Herre! Gjev meg skyn etter ditt ord.
170 Let my petition come in before you, O Lord; deliver me according to your oracle.
Lat mi bøn koma for di åsyn! Frels meg etter ditt ord!
171 Let my lips utter a hymn, when you shall have taught me your ordinances.
Mine lippor skal fløda yver av lovsong, for du lærer meg dine fyreskrifter;
172 Let my tongue utter your oracles; for all your commandments are righteous.
Mi tunga skal syngja um ditt ord; for alle dine bodord er rettferd.
173 Let your hand be [prompt] to save me; for I have chosen your commandments.
Lat di hand vera meg til hjelp! for dine fyresegner hev eg valt ut.
174 I have longed after your salvation, O Lord; and your law is my (meditation)
Eg lengtar etter di frelsa, Herre, og di lov er mi lyst.
175 My soul shall live, and shall praise you; and your judgements shall help me.
Lat mi sjæl leva og lova deg, og lat dine domar hjelpa meg!
176 I have gone astray like a lost sheep; seek your servant; for I have not forgotten your commandments.
Eg hev fare vilt; leita upp din tenar som ein burtkomen sau! for dine bodord hev eg ikkje gløymt.

< Psalms 119 >