Psalms 102
1 A Prayer for the Poor; when he is deeply afflicted, and pours out his supplication before the Lord. Hear my prayer, O Lord, and let my cry come to you.
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2 Turn not away your face from me: in the day [when] I am afflicted, incline your ear to me: in the day [when] I shall call upon you, speedily hear me.
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3 For my days have vanished like smoke, and my bones have been parched like a stick.
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4 I am blighted like grass, and my heart is dried up; for I have forgotten to eat my bread.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5 By reason of the voice of my groaning, my bone has cleaved to my flesh.
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6 I have become like a pelican of the wilderness;
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7 I have become like an owl in a ruined house. I have watched, and am become as a sparrow dwelling alone on a roof.
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8 All the day long mine enemies have reproached me; and they that praised me have sworn against me.
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
9 For I have eaten ashes as it were bread, and mingled my drink with weeping;
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
10 because of your anger and your wrath: for you have lifted me up, and dashed me down.
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11 My days have declined like a shadow; and I am withered like grass.
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12 But you, Lord, endure for ever, and your memorial to generation and generation.
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13 You shall arise, and have mercy upon Sion: for [it is] time to have mercy upon her, for the set time is come.
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14 For your servants have taken pleasure in her stones, and they shall pity her dust.
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15 So the nations shall fear your name, O Lord, and all kings your glory.
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16 For the Lord shall build up Sion, and shall appear in his glory.
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17 He has had regard to the prayer of the lowly, and has not despised their petition.
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18 Let this be written for another generation; and the people that shall be created shall praise the Lord.
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19 For he has looked out from the height of his sanctuary; the Lord looked upon the earth from heaven;
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
20 to hear the groaning of the fettered ones, to loosen the sons of the slain;
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21 to proclaim the name of the Lord in Sion, and his praise in Jerusalem;
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
22 when the people are gathered together, and the kings, to serve the Lord.
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23 He answered him in the way of his strength: tell me the fewness of my days.
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24 Take me not away in the midst of my days: your years [are] through all generations.
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25 In the beginning you, O Lord, did lay the foundation of the earth; and the heavens are the works of your hands.
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26 They shall perish, but you remain: and [they all] shall wax old as a garment; and as a vesture shall you fold them, and they shall be changed.
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27 But you are the same, and your years shall not fail.
men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28 The children of your servants shall dwell [securely], and their seed shall prosper for ever.
Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
