Proverbs 5
1 [My] son, attend to my wisdom, and apply your ear to my words;
Son min, gjev agt på min visdom, lut øyra ned til mitt vit!
2 that you may keep good understanding, and the discretion of my lips gives you a charge. Give no heed to a worthless woman;
So du kann halda deg gløggtenkt, og lipporne gøyma på kunnskap.
3 for honey drops from the lips of a harlot, who for a season pleases your palate:
For honning dryp av skjøkjelippor, og hennar gom er sleipar’ enn olje,
4 but afterwards you will find her more bitter than gall, and sharper than a two-edged sword.
men til slutt er ho beisk som malurt, kvass som eit tvieggja sverd.
5 For the feet of folly lead those who deal with her down to the grave with death; and her steps are not established. (Sheol h7585)
Hennar føter stig ned til dauden, hennar fet fører radt til helheims. (Sheol h7585)
6 For she goes not upon the paths of life; but her ways are slippery, and not easily known.
Ho gjeng ikkje livsens stig, gålaus vinglar ho vegvill.
7 Now then, [my] son, hear me, and make not my words of none effect.
Og no, søner, høyr på meg, og vik ikkje frå det munnen min mæler!
8 Remove your way far from her; draw not near to the doors of her house:
Lat din veg vera langt frå henne, kom’kje nær til husdøri hennar!
9 lest you give away your life to others, and your substance to the merciless:
Annars gjev du din vænleik til andre, åt ein hardstyrar åri dine.
10 lest strangers be filled with your strength, and your labours come into the houses of strangers;
Av di eiga vil framande mettast, det du samla med stræv, kjem i annanmanns hus,
11 And you repent at last, when the flesh of your body is consumed,
so du lyt stynja til slutt når ditt hold og kjøt er upptært,
12 and you shall say, How have I hated instruction, and my heart avoided reproofs!
og segja: «Kor kunde eg hata tukt, og hjarta mitt vanvyrda age?
13 I heard not the voice of him that instructed me, and taught me, neither did I apply mine ear.
Kvi høyrde eg ikkje på meistrarne mine, og lydde på deim som lærde meg?
14 I was almost in all evil in the midst of the congregation and assembly.
Nær var eg komen ille i det midt i mengdi som sat til tings.»
15 Drink waters out of your own vessels, and out of your own springing wells.
Drikk or din eigen brunn, det som renn or di eigi kjelda!
16 Let not waters out of your fountain be spilt by you, but let your waters go into your streets.
Skulde kjeldorne dine renna på gata, vatsbekkjerne dine ute på torgi?
17 Let them be only your own, and let no stranger partake with you.
Lat deim vera berre for deg, og ikkje for framande med deg!
18 Let your fountain of water be [truly] your own; and rejoice with the wife of your youth.
Kjelda di vere velsigna, gled du deg i din ungdoms viv.
19 Let [your] loving hart and your graceful colt company with you, and let her be considered your own, and be with you at all times; for ravished with her love you shall be greatly increased.
Elskhugs-hindi, ynde-gasella - barmen hennar alltid deg kveikje, stødt vere du trylt av hennar kjærleik.
20 Be not intimate with a strange woman, neither fold yourself in the arms of a woman not your own.
Kvi skulde du, son min, tryllast av onnor kona, og femna barmen på framand kvinna?
21 For the ways of a man are before the eyes of God, and he looks on all his paths.
For Herren hev kvar manns vegar for augo, og han jamnar alle hans stigar.
22 Iniquities ensnare a man, and every one is bound in the chains of his own sins.
Den gudlause vert fanga i misgjerningarne sine, hans synde-band bind honom fast.
23 Such a man dies with the uninstructed; and he is cast forth from the abundance of his own substance, and has perished through folly.
Han døyr av di han ikkje let seg aga, og ved sin store dårskap tumlar han i koll.
