Proverbs 29
1 A reprover is better than a stiff-necked man: for when the latter is suddenly set on fire, there shall be no remedy.
Ein mann som etter mykje refsing endå er ein stivnakke, vil brått verta broten ulækjeleg sund.
2 When the righteous are praised, the people will rejoice: but when the ungodly rule, men mourn.
Når rettferdige aukar i tal, då gled seg folket, men når gudlaus mann kjem til styre, sukkar folket.
3 When a man loves wisdom, his father rejoices: but he that keeps harlots will waste wealth.
Den som elskar visdom, gled sin far, men den som gjeng i lag med skjøkjor, øyder eiga si.
4 A righteous king establishes a country: but a transgressor destroys [it].
Ein konge held landet sitt uppe med rett, men ein skattekrevjar legg det i øyde.
5 He that prepares a net in the way of his own friend, entangles his own feet in it.
Ein mann som smeikjer for næsten sin, breider ut eit net for føterne hans.
6 A great snare [is spread] for a sinner: but the righteous shall be in joy and gladness.
Ein vond manns misgjerd er snara for honom, men rettferdig mann fegnast og gled seg.
7 A righteous man knows how to judge for the poor: but the ungodly understands not knowledge; and the poor man has not an understanding mind.
Den rettferdige syter for stakarens sak, den gudlause hev ikkje greida på noko.
8 Lawless men burn down a city: but wise men turn away wrath.
Spottarar øser upp ein by, men vismenner stiller vreiden.
9 A wise man shall judge nations: but a worthless man being angry laughs and fears not.
Når vismann fører sak mot dåren, vert dåren sinna og lær, og kann’kje vera still.
10 Bloody men hate a holy [person], but the upright will seek his soul.
Dei blodfuse hatar ein skuldlaus mann, og stend dei ærlege etter livet.
11 A fool utters all is mind: but the wise reserves his in part.
Alt sitt sinne slepper dåren ut, men vismannen døyver det til slutt.
12 When a king hearkens to unjust language, all his subjects are transgressors.
Agtar ein hovding på lygneord, er alle hans tenarar nidingar.
13 When the creditor and debtor meet together, the Lord oversees them both.
Fatigmann og valdsmann råkast, Herren gjev deim båe augneljos.
14 When a king judges the poor in truth, his throne shall be established for a testimony.
Ein konge som dømer småfolk rett, hans kongsstol stend æveleg fast.
15 Stripes and reproofs give wisdom: but an erring child disgraces his parents.
Ris og age gjev visdom, men ein agelaus gut fører skam yver mor si.
16 When the ungodly abound, sins abound: but when they fall, the righteous are warned.
Når dei gudlause aukar, so aukar syndi, men dei rettferdige skal sjå med lyst på deira fall.
17 Chasten your son, and he shall give you rest; and he shall give honour to your soul.
Aga son din, so vil han vera deg til hugnad og gjeva lostemat til sjæli di.
18 There shall be no interpreter to a sinful nation: but he that observes the law is blessed.
Utan profetsyn vert folket vilt, men sæl er den som held lovi.
19 A stubborn servant will not be reproved by words: for even if he understands, still he will not obey.
Med ord let trælen seg ikkje tukta, for han skynar deim vel, men bryr seg’kje um deim.
20 If you see a man hasty in [his] words, know that the fool has hope rather than he.
Ser du ein mann som er snar til å tala, dåren gjev større von enn han.
21 He that lives wantonly from a child, shall be a servant, and in the end shall grieve over himself.
Kjæler du trælen upp frå hans ungdom, vil han vanvyrda deg til slutt.
22 A furious man stirs up strife, and a passionate man digs up sin.
Sinna mann valdar trætta, og brålyndt mann gjer mang ei misgjerd.
23 Pride brings a man low, but the Lord upholds the humble-minded with honour.
Mannsens ovmod fører til fall, men den audmjuke vinn seg æra.
24 He that shares with a thief, hates his own soul: and if any having heard an oath uttered tell not of it,
Den som helar med tjuven, hatar sitt liv, han høyrer dei tek han i eid, men gjev ingi vitring.
25 [they] fearing and reverencing men [unreasonably] have been overthrown, but he that trusts in the Lord shall rejoice. Ungodliness causes a man to stumble: but he that trusts in his master shall be safe.
Manne-rædsla legg snaror, men den som lit på Herren, vert berga.
26 Many wait on the favour of rulers; but justice comes to a man from the Lord.
Mange vil te seg fram for ein styrar, men frå Herren fær kvar mann sin rett.
27 A righteous man is an abomination to an unrighteous man, and the direct way is an abomination to the sinner.
Ein styggedom for rettferdige er ein urettferdig mann, og ein styggedom for den gudlause er den som fer ærleg fram.
