Proverbs 23
1 If you sit to sup at the table of a prince, consider attentively the things set before you:
Når du sit til bords hjå ein hovding, so agta vel på kven du hev fyre deg,
2 and apply your hand, knowing that it behoves you to prepare such [meats]: but if you are very insatiable,
og set ein kniv på strupen din, um mathugen din er stor.
3 desire not his provisions; for these belong to a false life.
Fys ikkje etter hans lostemat, for det er dårande føda.
4 If you are poor, measure not yourself with a rich man; but refrain yourself in your wisdom.
Mød deg ei med å verta rik, lat fara den klokskapen din!
5 If you should fix your eye upon him, he will disappear; for wings like an eagle's are prepared for him, and he returns to the house of his master.
Lat ei augo fljuga til det som kverv, for det gjer seg vengjer, det er visst, som ein ørn som flyg til himmels.
6 Sup not with an envious man, neither desire you his meats:
Et ikkje brød hjå den som misunner deg, og fys ikkje etter hans lostemat!
7 so he eats and drinks as if any one should swallow a hair, and do not bring him in to yourself, nor eat your morsel with him:
For som han reknar ut i sjæli si, soleis er han. «Et og drikk!» han segjer til deg, men hjarta hans er ikkje med deg.
8 for he will vomit it up, and spoil your fair words.
For biten din som du hev ete, lyt du spy upp att, og du hev spilt dine fagre ord.
9 Say nothing in the ears of a fool, lest at any time he sneer at your wise words.
For øyro på dåren skal du ikkje tala, for han vanvyrder visdommen i dine ord.
10 Remove not the ancient landmarks; and enter not upon the possession of the fatherless:
Flyt ikkje gamall merkestein, og kom ei inn på åkrane åt faderlause.
11 for the Lord is their redeemer; he is mighty, and will plead their cause with you.
For deira målsmann er sterk, han skal føra saki deira imot deg.
12 Apply your heart to instruction, and prepare your ears for words of discretion.
Vend hjarta ditt til age og øyro dine til kunnskaps ord!
13 Refrain not from chastening a child; for if you beat him with the rod, he shall not die.
Lat ikkje guten vera utan age! Slær du han med riset, skal han ikkje døy.
Du slær han med riset, og sjæli hans bergar du frå helheim. (Sheol h7585)
15 Son, if your heart be wise, you shall also gladden my heart;
Son min, vert hjarta ditt vist, so gled seg og mitt hjarta,
16 and your lips shall converse with my lips, if they be right.
og nyro mine fegnast når lipporn’ dine talar det som rett er.
17 Let not your heart envy sinners: but be you in the fear of the Lord all the day.
Lat ikkje hjarta ditt misunna syndarar, men stræva stødt etter gudlegdom.
18 For if you should keep these things, you shall have posterity; and your hope shall not be removed.
For då er du viss på ei framtid, og di von skal ei verta til inkjes.
19 Hear, [my] son, and be wise, and rightly direct the thoughts of your heart.
Høyr du, son min, og vert vis, og lat hjarta ditt ganga beint fram på vegen.
20 Be not a wine-bibber, neither continue long at feasts, and purchases of flesh:
Ver ikkje med millom vindrikkarar, millom deim som foret seg på kjøt.
21 for every drunkard and whoremonger shall be poor; and every sluggard shall clothe himself with tatters and ragged garments.
For drikkar og storetar fatig vert, og svevn gjev fillor for klæde.
22 Listen, [my] son, to your father which begot you, and despise not [your mother] because she is grown old.
Høyr på far din som avla deg, og vanvyrd ei mor di når ho vert gamall!
Kjøp sanning og sel henne ikkje, visdom og age og vit.
24 A righteous father brings up [his children] well; and his soul rejoices over a wise son.
Storleg fegnast far til den rettferdige, og den som fær ein vis son, skal få gleda av han.
25 Let your father and your mother rejoice over you, and let her that bore you be glad.
Lat far din og mor di gleda seg, og ho som fødde deg, fegnast.
26 [My] son, give me your heart, and let your eyes observe my ways.
Son min, gjev meg hjarta ditt, og lat dine augo lika vegarne mine.
27 For a strange house is a vessel full of holes; and a strange well is narrow.
For skjøkja er som djupe gravi og den framande kona som tronge brunnen,
28 For such a one shall perish suddenly; and every transgressor shall be cut off.
ja, ho ligg på lur som ein ransmann, og ho aukar talet på utrue folk.
29 Who [has] woe? who trouble? who [has] quarrels? and who vexations and disputes? who [has] bruises without a cause? whose eyes are livid?
Kven hev sorg? Kven hev sut? Kven hev dragsmål? Kven hev klagemål? Kven hev sjølvvalde sår? Kven hev dimsynte augo?
30 Are not those of them that stay long at wine? [are] not [those] of them that haunt [the places] where banquets are? Be not drunk with wine; but converse with just men, and converse [with them] openly.
Dei som drygjer lenge hjå vinen, dei som kjem og smakar på mjøden.
31 For if you should set your eyes on bowls and cups, you shall afterwards go more naked than a pestle.
Sjå ikkje på vinen kor han raudnar, kor vænt han smiler i staupet! lett renn han ned.
32 But at last [such a one] stretches himself out as one struck by a serpent, and venom is diffused through him as by a horned serpent.
Men sidan han sting som ein slange og høgg som ein orm.
33 Whenever your eyes shall behold a strange woman, then your mouth shall speak perverse things.
Då skal augo dine sjå rare syner, og hjarta ditt talar tull og tøv.
34 And you shall lie as in the midst of the sea, and as a pilot in a great storm.
Du vert som låg du i havsens djup, eller låg i toppen av mastri.
35 And you shall say, They struck me, and I was not pained; and they mocked me, and I knew it not: when will it be morning, that I may go and seek those with whom I may go in company?
«Dei slo meg, men det gjorde’kje vondt, dei banka meg, men eg kjende det ikkje. Når skal eg vakna? Eg vil få tak i endå meir.»
