Proverbs 19
Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske leber, som tillike er en dåre.
Også den som ikke bruker omtanke, går det ille, og den som er for snar på foten, treder feil.
3 The folly of a man spoils his ways: and he blames God in his heart.
Menneskets egen dårskap ødelegger hans vei, men i sitt hjerte vredes han på Herren.
4 Wealth acquires many friends; but the poor is deserted even of the friend he has.
Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn.
5 A false witness shall not be unpunished, and he that accuses unjustly shall not escape.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal ikke komme unda.
6 Many court the favour of kings; but every bad man becomes a reproach to [another] man.
Mange smigrer for den gavmilde, og enhver er venn med den som er rundhåndet.
7 Every one who hates [his] poor brother shall also be far from friendship. Good understanding will draw near to them that know it, and a sensible man will find it. He that does much harm perfects mischief; and he that used provoking words shall not escape.
Den fattiges frender hater ham alle; enda mere holder hans venner sig borte fra ham. Han jager efter ord som ikke er å finne.
8 He that procures wisdom loves himself; and he that keeps wisdom shall find good.
Den som vinner forstand, elsker sitt liv; den som holder fast ved visdom, finner lykke.
9 A false witness shall not be unpunished; and whoever shall kindle mischief shall perish by it.
Et falskt vidne skal ikke bli ustraffet, og den som taler løgn, skal omkomme.
10 Delight does not suit a fool, nor [is it seemly] if a servant should begin to rule with haughtiness.
Vellevnet høver ikke for en dåre, enda mindre høver det for en træl å herske over fyrster.
11 A merciful man is longsuffering; and his triumph overtakes transgressors.
Et menneskes klokskap gjør ham langmodig, og det er hans ære at han overser krenkelser.
12 The threatening of a king is like the roaring of a lion; but as dew on the grass, so is his favour.
En konges vrede er som løvens brøl, men hans yndest som dugg på urter.
13 A foolish son is a disgrace to his father: vows [paid out] of the hire of a harlot are not pure.
En uforstandig sønn er bare til ulykke for sin far, og en kvinnes tretter er et stadig takdrypp.
14 Fathers divide house and substance to [their] children: but a wife is suited to a man by the Lord.
Hus og gods er en arv fra foreldre, men en forstandig kvinne er en gave fra Herren.
15 Cowardice possesses the effeminate [man]; and the soul of the sluggard shall hunger.
Dovenskap senker i dyp søvn, og den late skal hungre.
16 He that keeps the commandment keeps his own soul; but he that despises his ways shall perish.
Den som holder budet, holder sig selv i live; den som ikke akter på sin ferd, skal miste sitt liv.
17 He that has pity on the poor lends to the Lord; and he will recompense to him according to his gift.
Den som forbarmer sig over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.
18 Chasten your son, for so he shall be hopeful; and be not exalted in your soul to haughtiness.
Tukt din sønn, for det er ennu håp; men la dig ikke drive til å drepe ham!
19 A malicious man shall be severely punished, and if he commit injury, he shall also lose his life.
Den hvis vrede er stor, bør bøte; for dersom du hjelper ham, får du gjøre det atter og atter.
20 Hear, son, the instruction of your father, that you may be wise at your latter end.
Hør på råd og ta imot tukt, så du kan bli vis til slutt!
21 [There are] many thoughts in a man's heart; but the counsel of the Lord abides for ever.
Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.
22 Mercy is a fruit to a man: and a poor man is better than a rich liar.
Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.
23 The fear of the Lord is life to a man: and he shall lodge without fear in places where knowledge is not seen.
Herrens frykt fører til liv, og mett får en gå til hvile uten å bli hjemsøkt med ulykke.
24 He that unjustly hides his hands in his bosom, will not even [bring] them up to his mouth.
Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.
25 When a pestilent character is scourged, a simple man is made wiser: and if you reprove a wise man, he will understand discretion.
Slå spotteren, så vil den uforstandige bli klok; vis den forstandige til rette, så vil han komme til innsikt og kunnskap.
26 He that dishonours his father, and drives away his mother, shall be disgraced and shall be exposed to reproach.
Den som bruker vold mot sin far og jager sin mor bort, er en dårlig, en skamløs sønn.
27 A son who ceases to attend to the instruction of a father will cherish evil designs.
Hold op, min sønn, med å høre på formaning, når du allikevel bare forviller dig bort fra kunnskaps ord!
28 He that becomes surety for a foolish child will despise the ordinance: and the mouth of ungodly men shall drink down judgement.
Et ugudelig vidne spotter det som rett er, og de gudløses munn sluker urett.
29 Scourges are preparing for the intemperate, and punishments likewise for fools.
Straffedommer er fastsatt for spotterne og pryl for dårers rygg.
