Proverbs 11
1 False balances are an abomination before the Lord: but a just weight is acceptable to him.
Falsk vegt er fæl for Herren, men full vegt likar han godt.
2 Wherever pride enters, there will be also disgrace: but the mouth of the lowly meditates wisdom.
Kjem stormod, so kjem og skam, men smålåtne, dei hev visdom.
3 When a just man dies he leaves regret: but the destruction of the ungodly is speedy, and causes joy.
Dei ærlege hev si uskyld til førar, men fals slær sin herre på hals.
4 [Possessions will not profit in a day of wrath, but righteousness will deliver from death. ]
Gods hjelper ikkje på vreidens dag, men rettferd frelser frå dauden.
5 Righteousness traces out blameless paths: but ungodliness encounters unjust dealing.
Ærleg manns rettferd jamnar hans veg, men den gudlause stuper ved gudløysa si.
6 The righteousness of upright men delivers them: but transgressors are caught in their own destruction.
Ærlege folk ved si rettferd vert frelste, men dei falske vert fanga i eigen gir.
7 At the death of a just man his hope does not perish: but the boast of the ungodly perishes.
Når ugudleg mann døyr, er det ute med voni; og vondskaps venting til inkjes vert.
8 A righteous man escapes from a snare, and the ungodly man is delivered up in his place.
Rettferdig vert fria or trengsla, og ugudleg kjem i hans stad.
9 In the mouth of ungodly men is a snare to citizens: but the understanding of righteous men is prosperous.
Den skamlause tyner sin granne med munnen, men rettferdige friar seg ut med sin kunnskap.
10 In the prosperity of righteous men a city prospers: but by the mouth of ungodly men it is overthrown.
Gjeng det godt med rettferdige, fegnast byen, vert gudlause tynte, syng folk av gleda.
11 [At the blessing of the upright a city shall be exalted. ]
Med velsigning frå ærlege folk kjem byen seg upp, men gudlause munn bryt han ned.
12 A man void of understanding sneers at [his fellow] citizens: but a sensible man is quiet.
Vitlaus er den som vanvyrdar sin granne, men vitug mann tegjer stilt.
13 A double-tongued man discloses the [secret] counsels of an assembly: but he that is faithful in spirit conceals matters.
Den som fer med drøs, ber løynråd ut, men den hjarte-trugne løyner saki.
14 They that have no guidance fall like leaves: but in much counsel there is safety.
Der inkje styre er, lyt folket falla, men der dei rådvise er mange, der er frelsa.
15 A bad man does harm wherever he meets a just man: and he hates the sound of safety.
Borgar du for framand, er du ille faren, men han er trygg som hatar handtak.
16 A gracious wife brings glory to her husband: but a woman hating righteousness is a theme of dishonour. The slothful come to lack: but the diligent support themselves with wealth.
Ei yndefull kvinna vinn æra, og valdsmenner vinn seg rikdom.
17 A merciful man does good to his own soul: but the merciless destroys his own body.
Ein godhjarta mann gjer vel mot si sjæl, men ein hardhjarta mann fer vondt med sitt eige kjøt.
18 An ungodly man performs unrighteous works: but the seed of the righteous is a reward of truth.
Den ugudlege vinn seg ei sviksam løn, men den som rettferd sår, fær varig løn.
19 A righteous son is born for life: but the persecution of the ungodly [ends] in death.
Stend du fast i rettferd, vinn du liv, men fer du etter vondt, då fær du daude.
20 Perverse ways are an abomination to the Lord: but all they that are blameless in their ways are acceptable to him.
Dei range i hugen hev Herren ein stygg til, men han likar deim som ulastande ferdast.
21 He that unjustly strikes hands shall not be unpunished: but he that sows righteousness he shall receive a faithful reward.
Det kann du gjeva handi på, den vonde vert’kje urefst, men ætti åt rettferdige slepp undan.
22 As an ornament in a swine's snout, so is beauty to an ill-minded women.
Som ein gullring i eit grisetryne er ei fager kvinna utan vit.
23 All the desire of the righteous is good: but the hope of the ungodly shall perish.
Det rettferdige ynskjer, vert berre godt, det som gudlause vonar, vert til vreide.
24 There are [some] who scatter their own, and make it more: and there are [some] also who gather, [yet] have less.
Ein strår ut og fær endå meir, ein annan vert arm av usømeleg sparing.
25 Every sincere soul is blessed: but a passionate man is not graceful.
Den som velsignar, skal trivast, og kveikjer du andre, vert sjølv du kveikt.
26 May he that hoards corn leave it to the nation: but blessing be on the head of him that gives [it].
Ein kornflår, honom bannar folket, men signing kjem yver den som sel korn.
27 He that devises good [counsels] seeks good favour: but [as for] him that seeks after evil, [evil] shall overtake him.
Den som strævar etter godt, han søkjer hugnad, men den som leitar etter vondt, han fær det yver seg.
28 He that trusts in wealth shall fall; but he that helps righteous men shall rise.
Den som lit på sin rikdom, han skal stupa, men rettferdige grønkar som lauv.
29 He that deals not graciously with his own house shall inherit the wind; and the fool shall be servant to the wise man.
Den som øydar sitt hus, skal erva vind, og narren vert træl åt den kloke.
30 Out of the fruit of righteousness grows a tree of life; but the souls of transgressors are cut off before their time.
Rettferdig manns frukt er eit livsens tre, og sjæler vinn den vise.
31 If the righteous scarcely be saved, where shall the ungodly and the sinner appear?
Du ser rettferdig mann fær vederlag på jordi, kor mykje meir då den ugudlege og syndaren!
