Proverbs 1
1 The Proverbs of Solomon son of David, who reigned in Israel;
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 to know wisdom and instruction, and to perceive words of understanding;
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 to receive also hard saying, and to understand true justice, and [how] to direct judgement;
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 that he might give subtlety to the simple, and to the young man discernment and understanding.
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 For by the hearing of these a wise man will be wiser, and man of understanding will gain direction;
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 and will understand a parable, and a dark speech; the saying of the wise also, and riddles.
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 The fear of the Lord is the beginning of wisdom; and [there is] good understanding to all that practise it: and piety towards God is the beginning of discernment; but the ungodly will set at nothing wisdom and instruction.
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 Hear, [my] son, the instruction of your father, and reject not the rules of your mother.
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 For you shall receive for your head a crown of graces, and a chain of gold round your neck.
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 [My] son, let not ungodly men lead you astray, neither consent you [to them].
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 If they should exhort you, saying, Come with us, partake in blood, and let us unjustly hide the just man in the earth:
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
12 and let us swallow him alive, as Hades [would], and remove the memorial of him from the earth: (Sheol h7585)
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol h7585)
13 let us seize on his valuable property, and let us fill our houses with spoils:
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 but do you cast in your lot with us, and let us all provide a common purse, and let us have one pouch:
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 go not in the way with them, but turn aside your foot from their paths:
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 [For their feet run to do evil, and are swift to shed blood. ]
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 for nets are not without cause spread for birds.
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 For they that are concerned in murder store up evils for themselves; and the overthrow of transgressors is evil.
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 These are the ways of all that perform lawless deeds; for by ungodliness they destroy their own life.
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 Wisdom sings aloud in passages, and in the broad places speaks boldly.
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 And she makes proclamation on the top of the walls, and sits by the gates of princes; and at the gates of the city boldly says,
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 So long as the simple cleave to justice, they shall not be ashamed: but the foolish being lovers of haughtiness, having become ungodly have hated knowledge, and are become subject to reproofs.
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 Behold, I will bring forth to you the utterance of my breath, and I will instruct you in my speech.
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 Since I called, and you did not listen; and I spoke at length, and you gave no heed;
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 but you set at nothing my counsels, and disregarded my reproofs;
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 therefore I also will laugh at your destruction; and I will rejoice against [you] when ruin comes upon you:
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 yes when dismay suddenly comes upon you, and [your] overthrow shall arrive like a tempest; and when tribulation and distress shall come upon you, or when ruin shall come upon you.
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 For it shall be that when you call upon me, I will not listen to you: wicked men shall seek me, but shall not find [me].
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 For they hated wisdom, and did not choose the word of the Lord:
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 neither would they attend to my counsels, but derided my reproofs.
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 Therefore shall they eat the fruits of their own way, and shall be filled with their own ungodliness.
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 For because they wronged the simple, they shall be slain; and an inquisition shall ruin the ungodly.
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 But he that hearkens to me shall dwell in confidence, and shall rest securely from all evil.
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»
