Joel 3
1 For, behold, in those days and at that time, when I shall have turned the captivity of Juda and Jerusalem,
For sjå, i dei dagarne og det bilet, då eg vender lagnaden for Juda og Jerusalem,
2 I will also gather all the Gentiles, and bring them down to the valley of Josaphat, and will plead with them there for my people and my heritage Israel, who have been dispersed amongst the Gentiles; and [these Gentiles] have divided my land,
då vil eg samla alle folki og føra deim ned i Josafatsdalen og der halda dom yver deim for mitt folk og min eignalut Israel skuld, som dei spreidde millom folki, og mitt land hev dei bytt.
3 and cast lots over my people, and have given [their] boys to harlots, and sold [their] girls for wine, and have drunk.
Um mitt folk drog dei strå, gav ein gut for ei skjøkja, og ei gjenta selde dei for vin, og so drakk dei.
4 And what have you to do with me, O Tyre, and Sidon, and all Galilee of the Gentiles? do you render me a recompense? or do you bear malice against me? quickly and speedily will I return your recompense on your own heads:
Og kva vil det meg, Tyrus og Sidon og Filistar-bygder alle? Er det attergjeld mot meg det vil, eller vil de gjera meg eitkvart? Ovleg brått dykkar verk eg vender imot dykk sjølve,
5 because you have taken my silver and my gold, and you have brought my choice ornaments into your temples;
De som sylvet og gullet mitt tok, og eignaluter mine so fagre til dykkar tempel førde.
6 and you have sold the children of Juda and the children of Jerusalem to the children of the Greeks, that you might expel them from their coasts.
Og Judas og Jerusalems søner de selde til Javans søner, til å førast so langt burt ifrå sitt land.
7 Therefore, behold, I [will] raise them up out of the place whither you have sold them, and I will return your recompense on your own heads.
ropar deim fram att frå den staden der de hev selt deim. Dykkar verk eg vendar imot dykk sjølve.
8 And I will sell your sons and your daughters into the hands of the children of Juda, and they shall sell them into captivity to a far distant nation: for the Lord has spoken [it].
Eg skal dykkar søner og døtter til Juda-sønerne selja; derifrå skal dei til sabæarane gå, eit folk so langt undan. For Herren hev tala.
9 Proclaim these things amongst the Gentiles; declare war, arouse the warriors, draw near and go up, all you men of war.
Lat heidningar det høyra! Til herferd vigje dykk! Lat kjemporne koma! Gange fram! Stige fram alle herføre hausar!
10 Beat your ploughshares into swords, and your sickles into spears: let the weak say, I am strong.
Smide plogarne til sverd og hage-knivarne til spjot! Vesaling segje: «Eg er kjempekar eg!»
11 Gather yourselves together, and go in, all you nations round about, and gather yourselves there; let the timid become a warrior.
Skunda dykk og kome, heidningar alle ikring! Samle dykk i hop! Dit late du, Herre, dine kjempor stiga ned.
12 Let them be aroused, let all the nations go up to the valley of Josaphat: for there will I sit to judge all the Gentiles round about.
Lat folki vakna og samlast i Josafatsdalen! For der eg domar sit yver alle folki ikring.
13 Bring forth the sickles, for the vintage is come: go in, tread [the grapes], for the press is full: cause the vats to overflow; for their wickedness is multiplied.
Fram med sigden! No mognast kornet. Kome, trakke! No er persa full. Kjeraldi fløymer. Ovstor er vondska.
14 Noises have resounded in the valley of judgement: for the day of the Lord is near in the valley of judgement.
Flokk på flokk i domsdalen. For Herrens dag er nær i domsdalen.
15 The sun and the moon shall be darkened, and the stars shall withdraw their light.
Sol og måne dei svartnar, og stjernorne løyner sin glans.
16 And the Lord shall cry out of Sion, and shall utter his voice from Jerusalem; and the heaven and the earth shall be shaken, but the Lord shall spare his people, and shall strengthen the children of Israel.
Og Herren burar frå Sion, frå Jerusalem gjallar hans mål. Og det bivrar både himmel og jord. Men Herren er ei livd for sitt folk og ei borg for Israels søner.
17 And you shall know that I am the Lord your God, who dwell in Sion my holy mountain: and Jerusalem shall be holy, and strangers shall not pass through her anymore.
Ja, kjenna skal de at eg er Herren, dykkar Gud, som bur på Sion, mitt heilage berg. Og Jerusalem skal ein heilagdom vera, frammandfolk der aldri meir stiga inn.
18 And it shall come to pass in that day [that] the mountains shall drop sweet wine, and the hills shall flow with milk, and all the fountains of Juda shall flow with water, and a fountain shall go forth of the house of the Lord, and water the valley of flags.
Då skal på den dagen druvesafti drjupa av fjelli og mjølk frå haugarne strøyma, og alle bekkjer i Juda fløyma med vatn. Ei kjelda spring ut frå Herrens hus og vatnar Akaziedalen.
19 Egypt shall be a desolation, and Idumea shall be a desolate plain, because of the wrongs of the children of Juda, because they have shed righteous blood in their land.
Men Egypt skal øydeland verta, og Edom som ville heidi, for valdsverk mot Judas born. Dei hev øydt skuldlaust blod i sitt land.
20 But Judea shall be inhabited for ever, and Jerusalem to all generations.
Men Juda skal sitja æveleg trygt, og Jerusalem frå ætt til ætt.
21 And I will make inquisition for their blood, and will by no means leave it unavenged: and the Lord shall dwell in Sion.
Og eg vil hemner deira blod, som eg ikkje hemnde fyrr. Og Herren skal bu på Sion.
