Job 9
1 Then Job answered and said,
Da tok Job til orde og sa:
2 I know of a truth that it is so: for how shall a mortal man be just before the Lord?
Ja visst, jeg vet at det er så; hvorledes skulde en mann kunne ha rett mot Gud?
3 For if he would enter into judgement with him, [God] would not listen to him, so that he should answer to one of his charges of a thousand.
Om han hadde lyst til å gå i rette med Gud, kunde han ikke svare ham ett til tusen.
4 For he is wise in mind, and mighty, and great: who has hardened himself against him and endured?
Vis som han er av hjerte og veldig i styrke - hvem trosset ham og kom vel fra det,
5 Who wears out the mountains, and [men] know it not: who overturns them in anger.
han som flytter fjell før de vet av det, som velter dem i sin vrede,
6 Who shakes the [earth] under heaven from its foundations, and its pillars totter.
som ryster jorden, så den viker fra sitt sted, og dens støtter bever,
7 Who commands the sun, and it rises not; and he seals up the stars.
som byder solen, så den ikke går op, og som setter segl for stjernene,
8 Who alone has stretched out the heavens, and walks on the sea as on firm ground.
som alene utspenner himmelen og skrider frem over havets høider,
9 Who makes Pleias, and Hesperus, and Arcturus, and the chambers of the south.
som har skapt Bjørnen, Orion og Syvstjernen og Sydens stjernekammere,
10 Who does great and unsearchable things; glorious also and excellent things, innumerable.
som gjør store, uransakelige ting og under uten tall?
11 If ever he should go beyond me, I shall not see him: if he should pass by me, neither thus have I known [it].
Han går forbi mig, og jeg ser ham ikke; han farer forbi, og jeg merker ham ikke.
12 If he would take away, who shall turn him back? or who shall say to him, What have you done?
Han griper sitt rov - hvem vil hindre ham, hvem vil si til ham: Hvad gjør du?
13 For [if] he has turned away [his] anger, the whales under heaven have stooped under him.
Gud holder ikke sin vrede tilbake; under ham måtte Rahabs hjelpere bøie sig.
14 Oh then that he would listen to me, or judge my cause.
Hvorledes skulde da jeg kunne svare ham og velge mine ord imot ham,
15 For though I be righteous, he will not listen to me: I will entreat his judgement.
jeg som ikke kunde svare om jeg enn hadde rett, men måtte be min dommer om nåde!
16 And if I should call and he should not listen, I can’t believe that he has listened to my voice.
Om jeg ropte, og han svarte mig, kunde jeg ikke tro at han hørte min røst,
17 Let him not crush me with a dark storm: but he has made by bruises many without cause.
han som vilde knuse mig i storm og uten årsak ramme mig med sår på sår,
18 For he suffers me not to take breath, but he has filled me with bitterness.
som ikke vilde tillate mig å dra ånde, men vilde mette mig med lidelser.
19 For indeed he is strong in power: who then shall resist his judgement?
Gjelder det styrke, så sier han: Se, her er jeg! Gjelder det rett: Hvem vil stevne mig?
20 For though I should seem righteous, my mouth will be profane: and though I should seem blameless, I shall be proved perverse.
Hadde jeg enn rett, skulde dog min egen munn dømme mig skyldig; var jeg enn uskyldig, vilde han dog si at jeg hadde urett.
21 For even if I have sinned, I know it not [in] my soul: but my life is taken away.
Skyldløs er jeg; jeg bryr mig ikke om å leve - jeg forakter mitt liv.
22 Therefore I said, Wrath slays the great and mighty man.
Det kommer ut på ett; derfor sier jeg: Skyldløs eller ugudelig - han gjør dem begge til intet.
23 For the worthless die, but the righteous are laughed to scorn.
Når svepen brått rammer med død, spotter han de uskyldiges lidelse.
24 For they are delivered into the hands of the unrighteous [man]: he covers the faces of the judges [of the earth]: but if it be not he, who is it?
Jorden er gitt i den ugudeliges hånd; han tilhyller dens dommeres åsyn. Er det ikke han som gjør det, hvem er det da?
25 But my life is swifter than a post: [my days] have fled away, and they knew it not.
Mine dager har vært hastigere enn en løper; de er bortflyktet uten å ha sett noget godt;
26 Or again, is there a trace of [their] path [left] by ships? or is there one of the flying eagle as it seeks [its] prey?
de har faret avsted som båter av rør, som en ørn som slår ned på sitt bytte.
27 And if I should say, I will forget to speak, I will bow down my face and groan;
Om jeg sier: Jeg vil glemme min sorg, jeg vil la min mørke mine fare og se glad ut,
28 I quake in all my limbs, for I know that you will not leave me alone [as] innocent.
da gruer jeg for alle mine plager; jeg vet jo at du ikke frikjenner mig.
29 But since I am ungodly, why have I not died?
Jeg skal jo være ugudelig - hvorfor gjør jeg mig da forgjeves møie?
30 For if I should wash myself with snow, and purge myself with pure hands,
Om jeg tvettet mig med sne og renset mine hender med lut,
31 you had thoroughly plunged me in filth, and my garment had abhorred me.
da skulde du dyppe mig i en grøft, så mine klær vemmedes ved mig.
32 For you are not man like me, with whom I could contend, that we might come together to judgement.
For han er ikke en mann som jeg, så jeg kunde svare ham, så vi kunde gå sammen for retten;
33 Would that [he] our mediator were [present], and a reprover, and one who should hear [the cause] between both.
det er ikke nogen voldgiftsmann mellem oss, som kunde legge sin hånd på oss begge.
34 Let him remove [his] rod from me, and let not his fear terrify me:
Når han bare tok sitt ris bort fra mig, og hans redsler ikke skremte mig!
35 so shall I not be afraid, but I will speak: for I am not thus conscious [of guilt].
Da skulde jeg tale uten å reddes for ham; for slik er jeg ikke, det vet jeg med mig selv.
