Job 33
1 Howbeit hear, Job, my words, and listen to my speech.
Men hør nu, Job, på min tale og lytt til alle mine ord!
2 For behold, I have opened my mouth, and my tongue has spoken.
Se, jeg har åpnet mine leber, allerede taler min tunge i min munn.
3 My heart [shall be found] pure by [my] words; and the understanding of my lips shall meditate purity.
Ærlige og opriktige er mine ord, og hvad jeg vet, skal mine leber uttale likefrem.
4 The Divine Spirit is that which formed me, and the breath of the Almighty that which teaches me.
Guds Ånd har skapt mig, og den Allmektiges ånde holder mig live.
5 If you can, give me an answer: wait therefore; stand against me, and I [will stand] against you.
Hvis du kan, så svar mig! Rust dig mot mig, tred frem!
6 You are formed out of the clay as also I: we have been formed out of the same [substance].
Se, jeg er din like for Gud, også jeg er dannet av ler.
7 My fear shall not terrify you, neither shall my hand be heavy upon you.
Redsel for mig skal ikke overvelde dig, og min myndighet ikke tynge dig.
8 But you have said in mine ears, (I have heard the voice of your words; ) because you say, I am pure, not having sinned;
Sannelig, du har sagt i mitt nærvær, så lød dine ord som jeg hørte:
9 I am blameless, for I have not transgressed.
Ren er jeg, uten brøde, plettfri er jeg og fri for misgjerning;
10 Yet he has discovered a charge against me, and he has reckoned me as an adversary.
men Gud søker grunn til fiendskap mot mig, han akter mig for sin uvenn;
11 And he has put my foot in the stocks, and has watched all my ways.
han setter mine føtter i stokken og vokter på alle mine veier.
12 For how say you, I am righteous, yet he has not listened to me? for he that is above mortals is eternal.
Nei, i dette har du ikke rett, svarer jeg dig; Gud er jo større enn et menneske.
13 But you say, Why has he not heard every word of my cause?
Hvorfor går du i rette med ham? Han svarer jo ikke et eneste ord.
14 For when the Lord speaks once, or a second time,
Men én gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det.
15 [sending] a dream, or in the meditation of the night; (as when a dreadful alarm happens to fall upon men, in slumberings on the bed: )
I drøm, i nattlig syn, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie,
16 then opens he the understanding of men: he scares them with such fearful visions:
da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem,
17 to turn a man from unrighteousness, and he delivers his body from a fall.
for å få mennesket til å la sin gjerning fare og for å utrydde overmotet hos mannen,
18 He spares also his soul from death, and [suffers] him not to fall in war.
for å berge hans sjel fra graven og hans liv fra å rammes av det drepende spyd.
19 And again, he chastens him with sickness on his bed, and the multitude of his bones is benumbed.
Mennesket tuktes også med smerter på sitt leie, og en stadig uro går gjennem marg og ben.
20 And he shall not be able to take any food, though his soul shall desire meat;
Han vemmes ved brød og hans sjel ved lekker mat.
21 until his flesh shall be consumed, and he shall show his bones bare.
Hans kjøtt tæres bort, så en ikke ser det mere, og hans ben, som en før ikke så, ligger bare;
22 His soul also draws near to death, and his life is in Hades.
hans sjel kommer nær til graven og hans liv til dødens engler.
23 Though there should be a thousand messengers of death, not one of them shall wound him: if he should purpose in his heart to turn to the Lord, and declare to man his fault, and show his folly;
Er det da hos ham en engel, en tolk, en av tusen, som forkynner mennesket dets rette vei,
24 he will support him, that he should not perish, and will restore his body as [fresh] plaster upon a wall; and he will fill his bones with morrow.
da ynkes Gud over ham og sier: Fri ham fra å fare ned i graven! Jeg har fått løsepenger.
25 And he will make his flesh tender as that of a babe, and he will restore him amongst men in [his] full strength.
Hans kropp blir da frodigere enn i ungdommen, han blir atter som i sin ungdoms dager.
26 And he shall pray to the Lord, and his prayer shall be accepted of him; he shall enter with a cheerful countenance, with a full expression [of praise]: for he will render to men [their] due.
Han beder til Gud, og han er ham nådig; han ser Guds åsyn med jubel, og han gir mennesket dets rettferdighet tilbake.
27 Even then a man shall blame himself, saying, What kind of things have I done? and he has not punished me according to the full amount of my sins.
Han synger for menneskene og sier: Jeg hadde syndet og gjort det rette kroket, men han gjengjeldte mig det ikke;
28 Deliver my soul, that it may not go to destruction, and my life shall see the light.
han har fridd min sjel fra å fare ned i graven, og mitt liv ser lyset med lyst.
29 Behold, all these things, the Mighty One works in a threefold manner with a man.
Se, alt dette gjør Gud to ganger, ja tre, mot en mann
30 And he has delivered my soul from death, that my life may praise him in the light.
for å frelse hans sjel fra graven, så han omstråles av de levendes lys.
31 Listen, Job, and hear me: be silent, and I will speak.
Gi akt, Job, hør på mig! Ti, så jeg får tale.
32 If you have words, answer me: speak, for I desire you to be justified.
Har du ord, så svar mig, tal! Jeg vil gjerne gi dig rett.
33 If not, do you hear me: be silent, and I will teach you.
Hvis ikke, så hør du på mig! Ti, så jeg får lære dig visdom.
