Job 31
1 I made a covenant with mine eyes, and I will not think upon a virgin.
En pakt hadde jeg gjort med mine øine, at jeg ikke skulde se på en jomfru.
2 Now what portion has God given from above? and is there an inheritance [given] of the Mighty One from the highest?
Hvad lodd vilde jeg ellers få av Gud i himmelen, eller hvad arv av den Allmektige i det høie?
3 Alas! destruction to the unrighteous, and rejection to them that do iniquity.
Rammer ikke fordervelse den urettferdige, og ulykke dem som gjør det onde?
4 Will he not see my way, and number all my steps?
Ser ikke han mine veier, og teller han ikke alle mine skritt?
5 But if I had gone with scorners, and if too my foot has hasted to deceit:
Dersom jeg har faret frem med falskhet, og min fot har hastet til svik
6 (for I am weighed in a just balance, and the Lord knows my innocence: )
- la Gud veie mig på rettferds vektskål, og han skal se at jeg er uten skyld -
7 if my foot has turned aside out of the way, or if mine heart has followed mine eye, and if too I have touched gifts with my hands;
dersom mine skritt har bøid av fra veien, og mitt hjerte har fulgt mine øine, og dersom der er nogen flekk på mine hender,
8 then let me sow, and let others eat; and let me be uprooted on the earth.
gid da en annen må ete det jeg har sådd, og gid det jeg har plantet, må rykkes op med rot!
9 If my heart has gone forth after another man's wife, and if I laid wait at her doors;
Dersom mitt hjerte har latt sig dåre for en kvinnes skyld, og jeg har luret ved min næstes dør,
10 then let my wife also please another, and let my children be brought low.
gid da min hustru må male korn for en annen, og andre menn bøie sig over henne!
11 For the rage of anger is not to be controlled, [in the case] of defiling [another] man's wife.
For slikt er en skjenselsdåd, det er en misgjerning, hjemfalt til dom;
12 For it is a fire burning on every side, and whoever it attacks, it utterly destroys.
det er en ild som fortærer like til avgrunnen; alt mitt gods skulde den gjøre ende på.
13 And if too I despised the judgement of my servant or [my] handmaid, when they pleaded with me;
Har jeg krenket min træls og min trælkvinnes rett, når de hadde nogen trette med mig?
14 what then shall I do if the Lord should try me? and if also he should at all visit me, can I make an answer?
Hvad skulde jeg da gjøre om Gud stod op, og hvad skulde jeg svare ham om han gransket saken?
15 Were not they too formed as I also was formed in the womb? yes, we were formed in the same womb.
Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?
16 But the helpless missed not whatever need they had, and I did not cause the eye of the widow to fail.
Har jeg nektet fattigfolk det de ønsket, og latt enkens øine tæres bort?
17 And if too I ate my morsel alone, and did not impart [of it] to the orphan;
Har jeg ett mitt brød alene, så den farløse ikke fikk ete av det?
18 (for I nourished [them] as a father from my youth and guided [them] from my mother's womb.)
Nei, fra min ungdom av vokste han op hos mig som hos en far, og fra min mors liv av førte jeg henne ved hånden.
19 And if too I overlooked the naked as he was perishing, and did not clothe him;
Har jeg kunnet se en ulykkelig uten klær eller en fattig uten et plagg å ha på sig?
20 and if the poor did not bless me, and their shoulders were [not] warmed with the fleece of my lambs;
Måtte ikke hans lender velsigne mig, fordi han fikk varme sig med ull av mine får?
21 if I lifted my hand against an orphan, trusting that my strength was far superior [to his]:
Har jeg løftet min hånd mot den farløse, fordi jeg var viss på å få medhold i retten?
22 let them my shoulder start from the blade-bone, and my arm be crushed off from the elbow.
Gid da min skulder må falle fra sitt ledd, og min arm bli brutt løs fra sin skål!
23 For the fear of the Lord constrained me, and I can’t bear up by reason of his burden.
For Guds straff fylte mig med redsel, og mot hans velde maktet jeg intet.
24 If I made gold my treasure, and if too I trusted the precious stone;
Har jeg satt mitt håp til gullet og sagt til gullklumpen: Du er min tillit?
25 and if too I rejoiced when my wealth was abundant, and if too I laid my hand on innumerable [treasures]:
Har jeg gledet mig fordi min rikdom blev stor, og fordi min hånd vant mig meget gods?
26 (do we not see the shining sun eclipsed, and the moon waning? for they have not [power to continue]: )
Når jeg så sollyset, hvorledes det strålte, og månen, hvor herlig den skred frem,
27 and if my heart was secretly deceived, and if I have laid my hand upon my mouth and kissed it:
blev da mitt hjerte dåret i lønndom, så jeg sendte dem håndkyss?
28 let this also then be reckoned to me as the greatest iniquity: for I [should] have lied against the Lord Most High.
Nei, også det vilde være en misgjerning, hjemfalt til dom; for da hadde jeg fornektet Gud i det høie.
29 And if too I was glad at the fall of mine enemies, and mine heart said, Aha!
Har jeg gledet mig ved min fiendes uferd og jublet når ulykken rammet ham?
30 let then mine ear hear my curse, and let me be a byword amongst my people in my affliction.
Nei, jeg tillot ikke min munn å synde ved å forbanne ham og ønske ham døden.
31 And if too my handmaids have often said, Oh that we might be satisfied with his flesh; (whereas I was very kind:
Må ikke mine husfolk vidne at enhver fikk mette sig ved mitt bord?
32 for the stranger did not lodge without, and my door was opened to every one that came: )
Aldri måtte en fremmed ligge utenfor mitt hus om natten; jeg åpnet mine dører for den veifarende.
33 or if too having sinned unintentionally, I hid my sin;
Har jeg, som mennesker pleier, skjult mine synder og dulgt min misgjerning i min barm,
34 (for I did not stand in awe of a great multitude, so as not to declare boldly before them: ) and if too I permitted a poor man to go out of my door with an empty bosom:
fordi jeg fryktet den store mengde og var redd for de fornemme slekters forakt, så jeg tidde stille og ikke gikk ut av min dør?
35 (Oh that I had a hearer, ) and if I had not feared the hand of the Lord; and [as to] the written charge which I had against any one,
Å, om jeg hadde nogen som vilde høre på mig! Se, her er min underskrift, la den Allmektige svare mig! Å, om jeg hadde det skrift min motpart har satt op!
36 I would place [it] as a chaplet on my shoulders, and read it.
Sannelig, jeg skulde ta det på min skulder, jeg skulde feste det til mitt hode som en krone;
37 And if I did not read it and return it, having taken nothing from the debtor:
jeg skulde gjøre ham regnskap for alle mine skritt, som en fyrste skulde jeg møte ham.
38 If at any time the land groaned against me, and if its furrows mourned together;
Dersom min aker skriker over mig, og alle dens furer gråter,
39 and if I ate its strength alone without price, and if I too grieved the heart of the owner of the soil, by taking [anything] from [him]:
dersom jeg har fortæret dens grøde uten betaling og utslukket dens eiers liv,
40 then let the nettle come up to me instead of wheat, and a bramble instead of barley. And Job ceased speaking.
gid det da må vokse torner på min aker istedenfor hvete og ugress istedenfor bygg! Her ender Jobs ord.
