Job 21
1 But Job answered and said,
Da tok Job til orde og sa:
2 Hear you, hear you my words, that I may not have this consolation from you.
Hør aktsomt på mitt ord og la dette være den trøst I yder mig!
3 Raise me, and I will speak; then you shall not laugh me to scorn.
Tål mig, så jeg kan få tale, og når jeg har talt, kan du spotte.
4 What! is my reproof of man? and why should I not be angry?
Mon min klage gjelder et menneske? Eller hvorfor skulde min ånd ikke bli utålmodig?
5 Look upon me, and wonder, laying your hand upon your cheek.
Vend eder til mig og bli forferdet og legg hånd på munn!
6 For even when I remember, I am alarmed, and pains seize my flesh.
Kommer jeg det i hu, så forferdes jeg, og mitt kjød gripes av skjelving.
7 Therefore do the ungodly live, and grow old even in wealth?
Hvorfor blir de ugudelige i live, blir gamle og tiltar endog i velmakt?
8 Their seed is according to [their] desire, and their children are in [their] sight.
De ser sine barn trives omkring sig, og sine efterkommere har de for sine øine.
9 Their houses are prosperous, neither [have they] any where [cause for] fear, neither is there a scourge from the Lord upon them.
Deres hus er sikre mot redsler, og Guds ris kommer ikke over dem.
10 Their cow does not cast her calf, and their [beast] with young is safe, and does not miscarry.
Hans okse parrer sig og spiller ikke, hans ku kalver og kaster ikke i utide.
11 And they remain as an unfailing flock, and their children play before [them], taking up the lute and harp;
De slipper sine barn ut som småfeet, og deres smågutter hopper omkring.
12 and they rejoice at the voice of a song.
De synger til tromme og citar, og de gleder sig ved fløitens lyd.
De lever sine dager i lykke, og i et øieblikk farer de ned til dødsriket. (Sheol h7585)
14 Yet [such a man] says to the Lord, Depart from me; I desire not to know your ways.
Og dog sa de til Gud: Vik fra oss! Vi har ikke lyst til å kjenne dine veier.
15 What is the Mighty One, that we should serve him? and what profit is there that we should approach him?
Hvad er den Allmektige, at vi skulde tjene ham, og hvad gagn skulde vi ha av å vende oss til ham med bønn?
16 For their good things were in [their] hands, but he regards not the works of the ungodly.
Ja, men deres lykke står ikke i deres egen hånd. - De ugudeliges tanker er langt fra mine tanker.
17 Nevertheless, the lamp of the ungodly also shall be put out, and destruction shall come upon them, and pangs of vengeance shall seize them.
Hvor ofte utslukkes vel de ugudeliges lampe, og hvor ofte hender det at ulykke kommer over dem? Hvor ofte tildeler han dem vel smerter i sin vrede?
18 And they shall be as chaff before the wind, or as dust which the storm has taken up.
Hvor ofte blir de vel som strå for vinden, som agner stormen fører bort?
19 Let his substance fail [to supply] his children: [God] shall recompense him, and he shall know it.
Men Gud gjemmer hans straff til hans barn. - Ja, men han burde straffe ham selv, så han fikk kjenne det.
20 Let his eyes see his own destruction, and let him not be saved by the Lord.
Med egne øine burde han få se sin undergang, og av den Allmektiges vrede burde han få drikke selv.
21 For his desire is in his house with him, and the number of his months has been suddenly cut off.
For hvad bryr han sig om sitt hus efter sin død, når hans måneders tall er ute?
22 Is it not the Lord who teaches understanding and knowledge? and does not he judge murders?
Vil nogen lære Gud visdom, han som dømmer de høieste?
23 One shall die in his perfect strength, and wholly at ease and prosperous;
Den ene dør midt i sin velmakt, helt trygg og rolig;
24 and his inwards are full of fat, and his marrow is diffused [throughout him].
hans kar var fulle av melk, og margen i hans ben var saftfull.
25 And another dies in bitterness of soul, not eating any good thing.
Den andre dør med sorg i hjertet og har aldri nytt nogen lykke.
26 But they lie down in the earth together, and corruption covers them.
Begge ligger de i støvet, og makk dekker dem.
27 So I know you, that you presumptuously attack me:
Se, jeg kjenner eders tanker og de onde råd hvormed I gjør urett mot mig;
28 so that you will say, Where is the house of the prince? and where is the covering of the tabernacles of the ungodly?
for I sier: Hvor er tyrannens hus, og hvor er det telt de ugudelige bor i?
29 Ask those that go by the way, and do not disown their tokens.
Har I aldri spurt dem som har faret vidt omkring? Og I vil vel ikke forkaste deres vidnesbyrd,
30 For the wicked hastens to the day of destruction: they shall be led away for the day of his vengeance.
at den onde spares på ulykkens dag, på vredens dag føres han unda.
31 Who will tell him his way to his face, whereas he has done [it]? who shall recompense him?
Hvem foreholder ham hans ferd like i hans ansikt? og når han gjør noget, hvem gjengjelder ham det?
32 And he has been led away to the tombs, and he has watched over the heaps.
Til graven bæres han med ære, og over gravhaugen holder de vakt.
33 The stones of the valley have been sweet to him, and every man shall depart after him, and [there are] innumerable [ones] before him.
Søt er hans hvile i dalens muld, og alle mennesker vandrer i hans spor, og det er ikke tall på dem som har gått foran ham.
34 How then do you comfort me in vain? whereas I have no rest from your molestation.
Hvor kan I da trøste mig med så tom en trøst? Av eders svar blir det bare troløshet tilbake.
