Job 18
1 Then Baldad the Sauchite answered and said,
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 How long will you continue? forbear, that we also may speak.
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 For therefore have we been silent before you like brutes?
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 Anger has possessed you: for what if you should die; would [the earth] under heaven be desolate? or shall the mountains be overthrown from their foundations?
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 But the light of the ungodly shall be quenched, and their flame shall not go up.
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 His light [shall be] darkness in [his] habitation, and his lamp shall be put out with him.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 Let the meanest of men spoil his goods, and let his counsel deceive [him].
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 His foot also has been caught in a snare, [and] let it be entangled in a net.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 And let snares come upon him: he shall strengthen those that thirst for his destruction.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 His snare is hid in the earth, and that which shall take him is by the path.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Let pains destroy him round about, and let many [enemies] come about him,
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 [vex him] with distressing hunger: and a signal destruction has been prepared for him.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 Let the soles of his feet be devoured: and death shall consume his beauty.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
14 And let health be utterly banished from his tabernacle, and let distress seize upon him with a charge from the king.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 It shall dwell in his tabernacle in his night: his excellency shall be sown with brimstone.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 His roots shall be dried up from beneath, and his crop shall fall away from above.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 Let his memorial perish out of the earth, and his name shall be publicly cast out.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 Let [one] drive him from light into darkness.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 He shall not be known amongst his people, nor his house preserved on the earth.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 But strangers shall dwell in his possessions: the last groaned for him, and wonder seized the first.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
21 These are the houses of the unrighteous, and this is the place of them that know not the Lord.
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
