Job 15
1 Then Eliphaz the Thaemanite answered and said,
Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:
2 Will a wise man give for answer a [mere] breath of wisdom? and does he fill up the pain of his belly,
Svarer vel en vis mann med en kunnskap som bare er vind, og fyller han sitt indre med stormvær?
3 reasoning with improper sayings, and with words wherein is no profit?
Vil han vel forsvare sin sak med ord som ikke nytter, og med tale hvormed han intet utretter?
4 Hast not you moreover cast off fear, and accomplished such words before the Lord?
Du nedbryter endog gudsfrykten og svekker andakten for Guds åsyn;
5 You are guilty by the words of your mouth, neither have you discerned the words of the mighty.
for din synd legger ordene i din munn, og du velger falske menns tale.
6 Let your own mouth, and not me, reprove you: and your lips shall testify against you.
Din egen munn domfeller dig, ikke jeg; dine leber vidner mot dig.
7 What! are you the first man that was born? or were you established before the hills?
Blev du født først av alle mennesker, eller kom du til verden før alle haugene var til?
8 Or have you heard the ordinance of the Lord? or has God used you as [his] counsellor? and has wisdom come [only] to you?
Har du vært tilhører i Guds lønnlige råd og der tilranet dig visdom?
9 For what know you, that, we know not? or what understand you, which we do not also?
Hvad vet du som vi ikke vet? Hvad forstår du som er ukjent for oss?
10 Truly amongst us [are] both the old and very aged man, more advanced in days than your father.
Det er blandt oss en som er både gammel og gråhåret, rikere på dager enn din far.
11 You have been scourged for [but] few of your sins: you have spoken haughtily [and] extravagantly.
Er Guds trøsteord for lite for dig, og et ord som er talt i saktmodighet til dig?
12 What has your heart dared? or what have your eyes [aimed at],
Hvorfor lar du dig rive med av ditt hjerte, og hvorfor gnistrer dine øine? -
13 that you have vented [your] rage before the Lord, and delivered such words from [your] mouth?
siden du vender din vrede mot Gud og lar ordene strømme fra din munn.
14 For who, being a mortal, [is such] that he shall be blameless? or, [who that is] born of a woman, that he should be just?
Hvad er et menneske, at han skulde være ren, og en som er født av en kvinne, at han skulde være rettferdig?
15 Forasmuch as he trusts not his saints; and the heaven is not pure before him.
Endog på sine hellige stoler han ikke, og himlene er ikke rene i hans øine,
16 Alas then, abominable and unclean is man, drinking unrighteousness as a draught.
langt mindre da en vederstyggelig, en fordervet, en mann som drikker urett som vann.
17 But I will tell you, listen to me; I will tell you now what I have seen;
Jeg vil kunngjøre dig noget, hør på mig! Hvad jeg har sett, det vil jeg fortelle,
18 things wise men say, and their fathers have not hidden.
det som vise menn forkynner og ikke har dulgt, det som de mottok fra sine fedre,
19 To them alone the earth was given, and no stranger came upon them.
til hvem landet alene var gitt, og blandt hvem ingen fremmed hadde draget igjennem.
20 All the life of the ungodly [is spent] in care, and the years granted to the oppressor are numbered.
En ugudelig lever i angst alle sine dager, og få i tall er de år som er gjemt for voldsmannen.
21 And his terror is in his ears: just when he seems to be at peace, his overthrow will come.
Redselstoner lyder i hans ører; midt i freden kommer ødeleggeren over ham.
22 Let him not trust that he shall return from darkness, for he has been already made over to the power of the sword.
Han tror ikke han skal komme tilbake fra mørket, og han er utsett til å falle for sverdet.
23 And he has been appointed to be food for vultures; and he knows within himself that he is doomed to be a carcass: and a dark day shall carry him away as with a whirlwind.
Han flakker om efter brød og spør: Hvor er det å finne? Han vet at en mørkets dag står ferdig ved hans side.
24 Distress also and anguish shall come upon him: he shall fall as a captain in the first rank.
Nød og trengsel forferder ham; den overvelder ham, lik en stridsrustet konge,
25 For he has lifted his hands against the Lord, and he has hardened his neck against the Almighty Lord.
fordi han rakte ut sin hånd mot Gud og våget å trosse den Allmektige,
26 And he has run against him with insolence, on the thickness of the back of his shield.
stormet frem mot ham med opreist nakke, med sine skjolds tette tak,
27 For he has covered his face with his fat, and made layers of fat upon his thighs.
fordi han dekket sitt ansikt med sin fedme og la fett på sin lend
28 And let him lodge in desolate cities, and enter into houses without inhabitant: and what they have prepared, others shall carry away.
og bodde i ødelagte byer, i hus hvor ingen skulde bo, og som var bestemt til å bli grusdynger.
29 Neither shall he at all grow rich, nor shall his substance remain: he shall not cast a shadow upon the earth.
Han blir ikke rik, og hans gods varer ikke ved, og hans grøde luter ikke mot jorden.
30 Neither shall he in any wise escape the darkness: let the wind blast his blossom, and let his flower fall off.
Han slipper ikke ut av mørket; ildslue skal tørke hans kvister, og han skal komme bort ved hans munns ånde.
31 Let him not think that he shall endure; for his end shall be vanity.
Ei sette han sin lit til det som forgjengelig er! Da narrer han sig selv, for bare forgjengelighet blir hans vederlag.
32 His harvest shall perish before the time, and his branch shall not flourish.
Før hans dag kommer, blir det opfylt, og hans gren grønnes ikke.
33 And let him be gathered as the unripe grape before the time, and let him fall as the blossom of the olive.
Han blir som et vintre som mister sine druer før de er modne, og som et oljetre som feller sine blomster;
34 For death is the witness of an ungodly man, and fire shall burn the houses of them that receive gifts.
for den gudløses hus er ufruktbart, og ild fortærer deres telter som lar sig underkjøpe.
35 And he shall conceive sorrows, and his end shall be vanity, and his belly shall bear deceit.
De undfanger ulykke og føder nød, og deres morsliv fostrer svik.
