Jeremias 7
Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren:
2 Hear you the word of the Lord, all Judea.
Still dig i porten til Herrens hus og rop ut der dette ord og si: Hør Herrens ord, hele Juda, I som går inn igjennem disse porter for å tilbede Herren!
3 Thus says the Lord God of Israel, Correct your ways and your devices, and I will cause you to dwell in this place.
Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Bedre eders veier og eders gjerninger! Så vil jeg la eder bo på dette sted.
4 Trust not in yourselves with lying words, for they shall not profit you at all, saying, It is the temple of the Lord, the temple of the Lord.
Sett ikke eders lit til løgnaktige ord, når folk sier: Her er Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel!
5 For if you thoroughly correct your ways and your practices, and do indeed execute judgement between a man and his neighbour;
Men dersom I bedrer eders veier og eders gjerninger, dersom I skifter rett mellem mann og mann,
6 and oppress not the stranger, and the orphan, and the widow, and shed not innocent blood in this place, and go not after strange gods to your hurt:
ikke undertrykker den fremmede, den farløse og enken og ikke utøser uskyldig blod på dette sted og ikke følger andre guder til ulykke for eder selv,
7 then will I cause you to dwell in this place, in the land which I gave to your fathers of old and for ever.
da vil jeg la eder bo på dette sted, i det land jeg gav eders fedre, fra evighet og til evighet.
8 But whereas you have trusted in lying words, whereby you shall not be profited;
Se, I setter eders lit til løgnaktige ord - til ingen nytte.
9 and you murder, and commit adultery, and steal, and swear falsely, and burn incense to Baal, and are gone after strange gods whom you know not,
Hvorledes? I stjeler, slår ihjel, driver hor, sverger falsk og brenner røkelse for Ba'al og følger andre guder, som I ikke kjenner,
10 so that it is evil with you; yet have you come, and stood before me in the house, whereon my name is called, and you have said, We have refrained from doing all these abominations.
og så kommer I og står frem for mitt åsyn i dette hus som er kalt med mitt navn, og sier: Vi er frelst - og så tenker I at I fremdeles kan gjøre alle disse vederstyggelige ting?
11 Is my house, whereon my name is called, a den of robbers in your eyes? And, behold, I have seen [it], says the Lord.
Er da dette hus som er kalt med mitt navn, blitt en røverhule i eders øine? Se, også jeg har sett det, sier Herren.
12 For go you to my place with is in Selo, where I caused my name to dwell before, and see what I did to it because of the wickedness of my people Israel.
Gå til min bolig som var i Silo, der jeg i førstningen lot mitt navn bo, og se hvad jeg har gjort med det for mitt folk Israels ondskaps skyld!
13 And now, because you have done all these deeds, and I spoke to you, but you listened not to me; and I called you, but you answered not;
Og nu, fordi I gjør alle disse gjerninger, sier Herren, og jeg talte til eder tidlig og sent, men I hørte ikke, og jeg kalte på eder, men I svarte ikke,
14 therefore I also will do to the house whereon my name is called, wherein you trust, and to the place which I gave to you and to your fathers, as I did to Selo.
så vil jeg gjøre med det hus som er kalt med mitt navn, og som I setter eders lit til, og med det sted jeg gav eder og eders fedre, således som jeg har gjort med Silo,
15 And I will cast you out of my sight, as I cast away your brethren, all the seed of Ephraim.
og jeg vil kaste eder bort fra mitt åsyn, likesom jeg har bortkastet alle eders brødre, all Efra'ims ætt.
16 Therefore pray not you for this people, and intercede not for them to be pitied, yes, pray not, and approach me not for them: for I will not listen [to you].
Og du, du skal ikke bede for dette folk og ikke frembære klage og bønn for det og ikke trenge inn på mig; for jeg hører dig ikke.
17 Seest you not what they do in the cities of Juda, and in the streets of Jerusalem?
Ser du ikke hvad de gjør Judas byer og på Jerusalems gater?
18 Their children gather wood, and their fathers kindle a fire, and their women knead dough, to make cakes to the host of heaven; and they have poured out drink-offerings to strange gods, that they might provoke me to anger.
Barna sanker ved, og fedrene tender op ild, og kvinnene elter deig for å lage kaker for himmelens dronning, og de utøser drikkoffer for andre guder, for å volde mig sorg.
19 Do they provoke me to anger? says the Lord: do they not [provoke] themselves, that their faces may be ashamed?
Mon det er mig de volder sorg, sier Herren, mon ikke sig selv, så deres ansikter skal rødme av skam?
20 Therefore thus says the Lord; Behold, my anger and wrath shall be poured out upon this place, and upon the men, and upon the cattle, and upon every tree of their field, and upon the fruits of the land; and it shall burn, and not be quenched.
Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, min vrede og min harme blir utøst over dette sted, over menneskene og dyrene, over markens trær og jordens frukt, og den skal brenne og ikke slukkes.
21 Thus says the Lord, Gather your whole burnt offerings with your meat-offerings, and eat flesh.
Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Legg bare eders brennoffere til eders slaktoffere og et kjøtt!
22 For I spoke not to your fathers, and commanded them not in the day wherein I brought them up out of the land of Egypt, concerning whole burnt offerings and sacrifice:
For jeg har ikke talt med eders fedre og ikke gitt dem befaling på den dag jeg førte dem ut av Egyptens land, om brennoffer og slaktoffer;
23 but I commanded them this thing, saying, Hear you my voice, and I will be to you a God, and you shall be to me a people: and walk you in all my ways which I shall command you, that it may be well with you.
men dette var det bud jeg gav dem: Hør på min røst! Så vil jeg være eders Gud, og I skal være mitt folk, og I skal vandre på alle de veier jeg byder eder, så det må gå eder vel.
24 But they listened not to me, and their ear gave no heed, but they walked in the imaginations of their evil heart, and went backward, and not forward;
Men de hørte ikke og bøide ikke sitt øre til mig, de fulgte sine egne tanker, sitt onde, hårde hjerte, og de vendte ryggen, ikke ansiktet til mig.
25 from the day that their fathers went forth out of the land of Egypt, even until this day. And I sent to you all my servants, the prophets, by day and early in the morning: yes, I sent [them],
Like fra den dag eders fedre drog ut av Egyptens land, helt til denne dag sendte jeg til eder alle mine tjenere, profetene, daglig, tidlig og sent.
26 but they listened not to me, and their ear gave no heed; and they made their neck harder than their fathers.
Men de hørte ikke på mig og bøide ikke sitt øre til mig; de gjorde sin nakke hård, de bar sig verre at enn sine fedre.
27 Therefore you shall speak this word to them;
Og du skal tale til dem alle disse ord, men de skal ikke høre på dig, og du skal rope til dem, men de skal ikke svare dig.
28 This is the nation which has not listened to the voice of the Lord, nor received correction: truth has failed from their mouth.
Og du skal si til dem: Dette er det folk som ikke har hørt på Herrens, sin Guds røst og ikke tatt imot tukt; redeligheten er gått til grunne og er utryddet av deres munn.
29 Cut off your hair, and cast it away, and take up a lamentation on your lips; for the Lord has reprobated and rejected the generation that does these things.
Klipp ditt hår av og kast det bort og stem i en klagesang på de bare hauger! For Herren har forkastet og støtt fra sig den ætt som han er vred på.
30 For the children of Juda have wrought evil before me, says the Lord; they have set their abominations in the house on which my name is called, to defile it.
For Judas barn har gjort det som er ondt i mine øine, sier Herren; de har satt sine vederstyggeligheter i det hus som er kalt med mitt navn, og gjort det urent.
31 And they have built the altar of Taphes, which is in the valley of the son of Ennom, to burn their sons and their daughters with fire; which I did not command them [to do], neither did I design it in my heart.
Og de har bygget Tofet-haugene i Hinnoms sønns dal for å opbrenne sine sønner og sine døtre med ild, noget som jeg ikke har pålagt dem, og som ikke er opkommet i mitt hjerte.
32 Therefore, behold, the days come, says the Lord, when they shall no more say, The altar of Taphes, and the valley of the son of Ennom, but, The valley of the slain; and they shall bury in Taphes, for lack of room.
Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da en ikke mere skal si Tofet eller Hinnoms sønns dal, men Drapsdalen; og de skal begrave folk i Tofet, fordi det ellers ikke er plass.
33 And the dead bodies of this people shall be for food to the birds of the sky, and to the wild beasts of the earth; and there shall be none to drive [them] away.
Og dette folks døde kropper skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr, uten at nogen skremmer dem bort.
34 And I will destroy out of the cities of Juda, and the streets of Jerusalem, the voice of them that make merry, and the voice of them that rejoice, the voice of the bridegroom, and the voice of the bride; for the whole land shall become a desolation.
Og jeg lar fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst bli borte i Judas byer og Jerusalems gater, for til en ørken skal landet bli.
