Jeremias 5
1 Run you about in the streets of Jerusalem, and see, and know, and seek in her broad places, if you can find [one], if there is any one that does judgement, and seeks faithfulness; and I will pardon them, says the Lord.
Gakk kringum i gatorne i Jerusalem, og sjå etter og få vita og leita på torgi um de finn einkvar, um det er nokon som gjer rett, som legg vinn på ærlegdom, so vil eg tilgjeva byen.
2 The Lord lives, they say; do they not therefore swear falsely?
Og endå um dei segjer: «So sant som Herren liver, » so gjer dei rang eid like vel.
3 O Lord, your eyes are upon faithfulness: you have scourged them, but they have not grieved; you have consumed them; but they would not receive correction: they have made their faces harder than a rock; and they would not return.
Herre, ser ikkje augo dine etter ærlegdom? Du slo deim, men dei anka seg ikkje, du tynte deim, men dei let seg ikkje aga. Dei gjorde andlitet hardare enn stein, dei vilde ikkje venda um.
4 Then I said, It may be they are poor; for they are weak, for they know not the way of the Lord, or the judgement of God.
Då sagde eg: «Dette er berre småfolk; dei er fåvituge, for dei veit ikkje Herrens veg, sin Guds rett.
5 I will go to the rich men, and will speak to them; for they have known the way of the Lord, and the judgement of God: but, behold, with one consent they have broken the yoke, they have burst the bonds.
No vil eg ganga til storfolket og tala med deim, for dei veit Herrens veg, sin Guds rett.» Men nettupp dei, alle saman, hev brote sund oket, slite av seg bandi.
6 Therefore has a lion out of the forest struck them, and a wolf has destroyed them even to [their] houses, and a leopard has watched against their cities: all that go forth from them shall be hunted: for they have multiplied their ungodliness, they have strengthened themselves in their revoltings.
Difor skal løva frå skogen slå deim, vargen frå villmarkerne tyna deim. Panteren ligg og gjæter attmed byarne deira; kvar den som gjeng ut or deim, vert sundriven. For mange er deira forbrot, mangfaldige deira fråfall.
7 In what [way] shall I forgive you for these things? Your sons have forsaken me, and sworn by them that are no gods: and I fed them to the full, and they committed adultery, and lodged in harlots' houses.
Kvi skulde då eg gjeva deg til? Borni dine hev vendt seg frå meg og svore ved slikt som ikkje er gud. Og eg metta deim, men dei dreiv hor og flokka seg i skjøkjehuset.
8 They became as wanton horses: they neighed each one after his neighbour's wife.
Som velfødde hestar er dei tidleg ute; kvar ein kneggjar dei åt grannekona si.
9 Shall I not visit for these things? says the Lord: and shall not my soul be avenged on such a nation as this.
Skulde eg ikkje heimsøkja slikt, segjer Herren, eller skulde mi sjæl ikkje harma seg på eit sovore folk?
10 Go up upon her battlements, and break [them] down; but make not a full end: leave her buttresses: for they are the Lord's.
Stig upp på hennar murar og øydelegg, men gjer ikkje reint audt. Riv av hennar vinrankor, dei høyrer ikkje Herren til.
11 For the house of Israel have indeed dealt treacherously against me, says the Lord: the house of Juda also
For dei hev ille svike meg, både Israels hus og Judas hus, segjer Herren.
12 have lied to their Lord, and they have said, These things are not so; no evils shall come upon us; and we shall not see sword or famine.
Dei hev neitta Herren og sagt: «Det er ikkje han, og nokor ulukka skal ikkje koma yver oss, og sverd og svolt skal me ikkje sjå.
13 Our prophets became wind, and the word of the Lord was not in them.
Og profetarne skal verta til vind, for det er ingen som talar i deim. Soleis skal det ganga med deim sjølve.»
14 Therefore thus says the Lord Almighty, Because you have spoken this word, behold, I have made my words in your mouth fire, and this people wood, and it shall devour them.
Difor, so segjer Herren, allhers drott: Sidan de talar slike ord, sjå, so gjera eg mine ord i din munn til ein eld og dette folket til ved, og han skal øyda deim.
15 Behold, I [will] bring upon you a nation from far, O house of Israel, says the Lord; a nation the sound of whose language one shall not understand.
Sjå, eg let eit folk frå eit land langt burte koma yver dykk, Israels hus, segjer Herren, eit sterkt folk er det, eit eldegamalt folk er det, eit folk med eit mål du ikkje kjenner, og ikkje skynar du kva dei segjer.
16 [They are] all mighty men:
Deira pilehus er som ei opi grav, alle saman er dei kjempor.
17 and they shall devour your harvest, and your bread; and shall devour your sons, and your daughters; and they shall devour your sheep, and your calves, and devour your vineyards, and your fig-plantations, and your olive yards: and they shall utterly destroy your strong cities, wherein you trusted, with the sword.
Og dei skal eta upp din avle og ditt brød, dei skal tyna dine søner og dine døtter, dei skal eta upp dine sauer og dine naut, dei skal øydeleggja dine vintre og fiketre, dine faste byar, som du lit på, skal dei brjota ned med sverd.
18 And it shall come to pass in those days, says the Lord your God, that I will not utterly destroy you.
Men jamvel i dei dagarne, segjer Herren, vil eg ikkje heiltupp øyda dykk ut.
19 And it shall come to pass, when you shall say, Therefore has the Lord our God done all these things to us? that you shall say to them, Because you served strange gods in your land, so shall you serve strangers in a land that is not yours.
Og når de då segjer: «Kvi hev Herren, vår Gud, gjort alt dette imot oss?» då skal du segja med deim: «Likeins som de sveik meg og tente framande gudar i dykkar land, so skal de tena framande i eit land som ikkje er dykkar land!»
20 Proclaim these things to the house of Jacob, and let them be heard in the house of Juda.
Kunngjer dette i Jakobs hus og lat deim få høyra det i Juda og seg:
21 Hear you now these things, O foolish and senseless people; who have eyes, and see not; and have ears, and hear not:
Høyr dette, du fåvise og vitlause lyd, som hev augo, men ikkje ser, som hev øyro, men ikkje høyrer.
22 will you not be afraid of me? says the Lord; and will you not fear before me, who have set the sand for a bound to the sea, [as] a perpetual ordinance, and it shall not pass it: yes, it shall rage, but not prevail; and its waves shall roar, but not pass over it.
Vil de ikkje ottast meg, segjer Herren, eller skjelva for mi åsyn? eg som sette fjøresanden til demma for havet, til eit ævelegt stengje som det ikkje kann fløda yver, som bårorne kjem dynjande imot, men ikkje vinn på, og marmar imot, men ikkje kann fløda yver.
23 But this people has a disobedient and rebellious heart; and they have turned aside and gone back:
Men denne lyden hev eit stridigt og tråssugt hjarta, dei hev vike undan og er burtgjengne.
24 and they have not said in their heart, Let us fear now the Lord our God, who gives us the early and latter rain, according to the season of the fulfilment of the ordinance of harvest, and has preserved [it] for us.
Og dei hev ikkje sagt i sitt hjarta: «Lat oss ottast Herren, vår Gud, som gjev regn, både haustregn og vårregn, i rett tid, som tek vare på dei visse haustonne-vikorne for oss!»
25 Your transgressions have turned away these things, and your sins have removed good things from you.
Dykkar misgjerningar hev avlaga alt dette, og dykkar synder hev halde det gode burte frå dykk.
26 For amongst my people were found ungodly men; and they have set snares to destroy men, and have caught [them].
For det finst ugudlege i lyden min, dei legg seg på lur liksom fuglefangarar huker, dei set ut gildra, menneskje veider dei.
27 As a snare which has been set is full of birds, so are their houses full of deceit: therefore have they grown great, and become rich:
Nett som eit bur fullt av fuglar, so er husi deira fulle av svik; difor er dei store og rike vortne.
28 and they have transgressed [the rule of] judgement; they have not judged the cause of the orphan, nor have they judged the cause of the widow.
Dei er feite vortne so det skin av deim; dei er breiddfulle med vondt; dei dømer ikkje i nokor sak, hjelpar ikkje den farlause til sin rett, og i fatigmanns sak dømer dei ikkje.
29 Shall I not visit for these things? says the Lord: and shall not my soul be avenged on such a nation as this?
Skulde eg ikkje heimsøkja for slikt, segjer Herren, eller skulde mi sjæl ikkje hemna seg på eit sovore folk?
30 Shocking and horrible deeds have been done on the land;
Grysjelege og gruelege ting gjeng fyre seg i landet.
31 the prophets utter unrighteous prophecies, and the priests have clapped their hands: and my people has loved [to have it] thus: and what will you do for the future.
Profetarne spår lygn, og prestarne er strenge herrar etter deira råd, og lyden min likar det. Men kva vil de gjera når enden på dette kjem?
