Esias 47

1 Come down, sit on the ground, O virgin daughter of Babylon: sit on the ground, O daughter of the Chaldeans: for you shall no more be called tender and luxurious.

Stig ned og set deg i moldi, du møy Babel-dotter! Set deg på jordi utan kongsstol, du kaldæar-dotter! For ei skal du lenger kallast den kløkke og kjælne.

2 Take a millstone, grind meal: remove your veil, uncover your white hairs, make bare the leg, pass through the rivers.

Tak handkverni og mal mjøl, legg sløret burt! lyft slæpet upp, næk leggen, vad yver elvar!

3 Your shame shall be uncovered, your reproaches shall be brought to light: I will exact of you due vengeance, I will no longer deliver you to men.

Lat skammi di syna seg, lat deim sjå di skjemsla! Hemn tek eg og sparer ikkje eit menneskje.

4 Your deliverer is the Lord of hosts, the Holy One of Israel is his name.

Vår utløysar, Allhers-Herren han heiter, Israels Heilage.

5 Sit you down pierced with woe, go into darkness, O daughter of the Chaldeans: you shall no more be called the strength of a kingdom.

Set deg stilt og gøym deg i myrkret, du kaldæar-dotter! For ei skal du lenger kallast dronning yver riki.

6 I have been provoked with my people; you have defiled mine inheritance: I gave them into your hand, but you did not extend mercy to them: you made the yoke of the aged man very heavy,

Eg var harm på mitt folk, vanhelga min arvlut og gav deim i dine hender. Men du viste ikkje medynk. Jamvel på gamlingar la du ditt tunge ok.

7 and said, I shall be a princess for ever: you did not perceive these things in your heart, nor did you remember the latter end.

Du sagde: «Eg skal alltid vera Æve-dronning, » du la ikkje det på hjarta, tenkte ikkje på endelykti.

8 But now hear these words, you luxurious one, [who are] the one that sits [at ease], that is secure, that says in her heart, I am, and there is not another; I shall not sit a widow, neither shall I know bereavement.

So høyr no det, du kjælne, som trunar so trygt, du som segjer i ditt hjarta: «Eg og ingen annan! Eg skal ikkje sitja enkja, og aldri sjå meg barnlaus!»

9 But now these two things shall come upon you suddenly in one day, the loss of children and widowhood shall come suddenly upon you, for your sorcery, for the strength of your enchantments,

Båe desse ulukkor skal brått koma yver deg på ein einaste dag, barnløysa og enkjestand kjem på deg i fullaste mål, tråss i dine mange trollingar og dine sterke bannlysingar.

10 for your trusting in wickedness: for you said, I am, and there is not another: know you, the understanding of these things and your harlotry shall be your shame; for you said in your heart, I am, and there is not another.

Du var trygg i vondskapen din og sa: «Det er ingen som ser meg!» Visdomen din og vitskapen din hev dåra deg, so du sa i ditt hjarta: «Eg og ingen annan!»

11 And destruction shall come upon you, and you shall not be aware; [there shall be a] pit, and you shall fall into it: and grief shall come upon you, and you shall not be able to be clear; and destruction shall come suddenly upon you, and you shall not know.

So skal det då vondt koma yver deg, som du veit’kje å venda av, ei ulukka skal falla yver deg, som du ikkje kann sona burt, og brått skal det koma yver deg tjon når du ikkje varast.

12 Stand now with your enchantments, and with the abundance of your sorcery, which you have learnt from your youth; if you can be profited.

Kom no med dine bannlysingar, dine mange trollingar, som du hev stræva med ifrå ungdomen! Kanskje kunde du finna hjelp, kanskje skræma ulukka burt.

13 You are wearied in your counsels. Let now the astrologers of the heaven stand and deliver you, let them that see the stars tell you what is about to come upon you.

Du hev trøytta deg med dine mange råder, lat deim so møta, lat dei himmelkunnige hjelpa deg, stjernekikaran’, dei som kvar månad forkynner kva som skal hendast deg!

14 Behold, they all shall be burnt up as sticks in the fire; neither shall they at all deliver their life from the flame. Because you have coals of fire, sit you upon them;

Men dei hev vorte som halm, elden brenner deim upp, dei kann ikkje berga sitt eige livet or loge-vald. Det er ikkje glod til å verma seg med, ikkje bål til å sitja attved.

15 these shall be your help. You have wearied yourself with traffic from your youth: every man has wandered to his own home, but you shall have no deliverance.

So gjeng det deg med deim du hev stræva for, handelsvenerne dine frå ungdomen din. Dei vildrar kvar sin veg, ingen som hjelper deg.