< Osee 4 >

1 Hear the word of the Lord, you children of Israel: for the Lord [has] a controversy with the inhabitants of the land, because there is no truth, nor mercy, nor knowledge of God in the land.
Høyr Herrens ord, de Israels-born! For Herren hev sak med deim som bur i landet, av di det ingen truskap finst i landet, og ingen kjærleik og ingen kjennskap til Gud.
2 Cursing, and lying, and murder, and theft, and adultery abound in the land, and they mingle blood with blood.
Dei sver og lyg, dei drep og stel og driv hor. Dei fer med vald, og blodverk fylgjer på blodverk.
3 Therefore shall the land mourn, and shall be diminished with all that dwell in it, with the wild beasts of the field, and the reptiles of the earth, and with the birds of the sky, and the fish of the sea shall fail:
Difor ligg landet i sorg, og alt som bur i det, sjuknar burt, både dyri på marki og fuglarne under himmelen. Jamvel fiskarne i havet set til.
4 that neither any one may plead, nor any one reprove [another]; but my people are as a priest spoken against.
Like vel skal ingen skjella og ingen refsa; for folket ditt er liksom dei som trettar med ein prest.
5 Therefore they shall fall by day, and the prophet with you shall fall: I have compared your mother to night.
Ja, du skal falla um dagen, og profeten skal falla med deg um natti, og mor di tynar eg.
6 My people are like as if they had no knowledge: because you have rejected knowledge, I will also reject you, that you shall not minister as priest to me: and [as] you has forgotten the law of your God, I also will forget your children.
Det er ute med folket mitt, av di det vantar kunnskap. Etter di du hev vanda kunnskap, so skal eg og vanda deg, so du ikkje vert min prest. Og etter di hev gløymt lovi åt din Gud, so skal eg og gløyma borni dine.
7 According to their multitude, so they sinned against me: I will turn their glory into shame.
Di fleire dei vart, di meir synda dei mot meg. Men deira heider skal eg snu um til vanheider.
8 They will devour the sins of my people, and will set their hearts on their iniquities.
Av mitt folks synd nærer dei seg, og til misgjerningi deira stend deira hug.
9 And the priest shall be as the people: and I will avenge on them their ways, and I will recompense to them their counsels.
Men no skal det ganga med presten som folket. Eg skal straffa deim for deira ferd, og gjeva deim att for deira gjerd.
10 And they shall eat, and shall not be satisfied: they have gone a-whoring, and shall by no means prosper: because they have left off to take heed to the Lord.
Og eta skal dei og ikkje mettast, hora og ikkje meirast, av di dei hev slutta med å agta på Herren.
11 The heart of my people has gladly engaged in fornication and wine and strong drink.
Horeliv og vin og mjød tek vitet burt.
12 They asked counsel by [means of] signs, and they reported answer to them by their staves: they have gone astray in a spirit of whoredom, and gone grievously a-whoring from their God.
Folket mitt spør stokken sin til råds, og hentar seg rettleiding av sin stav. For ei hordoms ånd hev villa deim, so dei med hor dreg seg burt ifrå sin Gud.
13 They have sacrificed on the tops of the mountains, and on the hills they have sacrificed under the oak and poplar, and under the shady tree, because the shade was good: therefore your daughters shall go a-whoring, and your daughters-in-law shall commit adultery.
Øvst uppå åsarne ofrar dei, og på kollarne brenner dei røykjelse, under eik og poppel og terebinta, av di skuggen der er god. So vert døtterne dykkar skjøkjor og sonekonorne dykkar horkonor.
14 And I will not visit upon your daughters when they shall commit fornication, nor your daughters-in-law when they shall commit adultery: for they themselves mingled themselves with harlots, and sacrificed with polluted ones, and the people that understood not entangled itself with a harlot.
Likevel refsar eg ikkje døtterne dykkar for at dei er skjøkjor eller sonekonorne dykkar for at dei er horkonor. For mennerne sjølve løyner seg av med horkonor og ofrar med tempelskjøkjor. Soleis fer eit fåvitugt folk til sin undergang.
15 But you, O Israel, be not ignorant, and go you not, [men of] Juda, to Galgala; and go not up to the house of On, and swear not by the living Lord.
Um no du Israel vil halda på med ditt horeliv, so må då ikkje Juda skuldbinda seg soleis. Kom då ikkje til Gilgal, og far ikkje upp til Bet-Aven, og sver ikkje: «So sant som Herren liver.»
16 For Israel was maddened like a mad heifer: now the Lord will feed them as a lamb in a wide place.
Um Israel stritar imot som ei balstyri ku, so skal Herren på hyrdingvis no føra deim som lamb på vidåtta.
17 Ephraim, joined with idols, has laid stumbling blocks in his own way.
Bunden til avgudsbilæte er Efraim. So fær han då fara!
18 He has chosen the Chananites: they have grievously gone a-whoring: they have loved dishonour through her insolence.
Drikkinga deira er måtelaus. Hegdelaust driv dei sitt horeliv. Skjoldarne hennar elskar det som skamlegt er.
19 You are a blast of wind in her wings, and they shall be ashamed because of their altars.
Med eit stormver skal gripa deim med vengjerne sine, og dei skal verta til skammar med ofringarne sine.

< Osee 4 >