Genesis 8

1 And God remembered Noe, and all the wild beasts, and all the cattle, and all the birds, and all the reptiles that creep, as many as were with him in the ark, and God brought a wind upon the earth, and the water stayed.

Da kom Gud Noah i hu og alle de ville dyr og alt feet som var med ham i arken; og Gud lot en vind fare over jorden, og vannet falt.

2 And the fountains of the deep were closed up, and the flood-gates of heaven, and the rain from heaven was withheld.

Og det store dyps kilder og himmelens sluser lukkedes, og regnet fra himmelen stanset.

3 And the water subsided, and went off the earth, and after an hundred and fifty days the water was diminished, and the ark rested in the seventh month, on the twenty-seventh day of the month, on the mountains of Ararat.

Og vannet vek efterhånden tilbake fra jorden, og vannet begynte å ta av, da hundre og femti dager var gått.

4 And the water continued to decrease until the tenth month.

Og i den syvende måned, på den syttende dag i måneden, blev arken stående på Ararat-fjellene.

5 And in the tenth month, on the first day of the month, the heads of the mountains were seen.

Og vannet tok mere og mere av inntil den tiende måned; i den tiende måned, på den første dag i måneden, kom fjelltoppene til syne.

6 And it came to pass after forty days Noe opened the window of the ark which he had made.

Og da firti dager var gått, åpnet Noah vinduet på arken som han hadde gjort,

7 And he sent forth a raven; and it went forth and returned not until the water was dried from off the earth.

og sendte ut en ravn; den fløi frem og tilbake, inntil vannet var tørket bort av jorden.

8 And he sent a dove after it to see if the water had ceased from off the earth.

Så sendte han en due ut fra sig for å se om vannet var sunket bort fra jordens overflate.

9 And the dove not having found rest for her feet, returned to him into the ark, because the water was on all the face of the earth, and he stretched out his hand and took her, and brought her to himself into the ark.

Men duen fant ikke noget hvilested for sin fot, og den kom tilbake til ham i arken, for det stod vann over hele jorden. Da rakte han ut sin hånd og tok den inn til sig i arken.

10 And having waited yet seven other days, he again sent forth the dove from the ark.

Så bidde han ennu syv dager til og sendte så atter duen ut av arken.

11 And the dove returned to him in the evening, and had a leaf of olive, a sprig in her mouth; and Noe knew that the water had ceased from off the earth.

Og duen kom til ham ved aftenstid, og se, den hadde et friskt oljeblad i nebbet; da skjønte Noah at vannet var sunket bort fra jorden.

12 And having waited yet seven other days, he again sent forth the dove, and she did not return to him again any more.

Men han bidde ennu syv dager til; så sendte han duen ut, og da kom den ikke tilbake til ham mere.

13 And it came to pass in the six hundred and first year of the life of Noe, in the first month, on the first day of the month, the water subsided from off the earth, and Noe opened the covering of the ark which he had made, and he saw that the water had subsided from the face of the earth.

I det seks hundre og første år, i den første måned, på den første dag i måneden, var vannet tørket bort fra jorden. Da tok Noah taket av arken; og han så ut, og se, jorden var tørr.

14 And in the second month the earth was dried, on the twenty-seventh day of the month.

Og i den annen måned, på den syv og tyvende dag i måneden, var jorden aldeles tørr.

15 And the Lord God spoke to Noe, saying,

Da talte Gud til Noah og sa:

16 Come out from the ark, you and your wife and your sons, and your sons' wives with you.

Gå ut av arken, du og din hustru og dine sønner og dine sønners hustruer med dig.

17 And all the wild beasts as many as are with you, and all flesh both of birds and beasts, and every reptile moving upon the earth, bring forth with you: and increase you and multiply upon the earth.

Alle de dyr som er hos dig, alt kjød, både fuglene og feet og alt krypet som rører sig på jorden, skal du føre ut med dig, og de skal vrimle på jorden og være fruktbare og bli mange på jorden.

18 And Noe came forth, and his wife and his sons, and his sons' wives with him.

Så gikk han ut, og hans sønner og hans hustru og hans sønners hustruer med ham.

19 And all the wild beasts and all the cattle and every bird, and every reptile creeping upon the earth after their kind, came forth out of the ark.

Alle dyrene, alt krypet og alle fuglene, alt som rører sig på jorden, gikk ut av arken, hvert efter sitt slag.

20 And Noe built an altar to the Lord, and took of all clean beasts, and of all clean birds, and offered a whole burnt offering upon the altar.

Og Noah bygget Herren et alter, og han tok av alle de rene dyr og av alle de rene fugler og ofret brennoffer på alteret.

21 And the Lord God smelled a smell of sweetness, and the Lord God having considered, said, I will not any more curse the earth, because of the works of men, because the imagination of man is intently bent upon evil things from his youth, I will not therefore any more strike all living flesh as I have done.

Og Herren kjente den velbehagelige duft. Og Herren sa i sitt hjerte: Jeg vil aldri mere forbanne jorden for menneskets skyld; for menneskehjertets tanker er onde fra ungdommen av; og jeg vil aldri mere drepe alt levende, som jeg nu har gjort.

22 All the days of the earth, seed and harvest, cold and heat, summer and spring, shall not cease by day or night.

Herefter skal, så lenge jorden står, sæd og høst, og frost og hete, og sommer og vinter, og dag og natt aldri høre op.

A Dove is Sent Forth from the Ark