Exodus 20
1 And the Lord spoke all these words, saying:
Då tala Gud alle desse ordi, og sagde:
2 I am the Lord your God, who brought you out of the land of Egypt, out of the house of bondage.
«Eg er Herren, din Gud, som henta deg ut or Egyptarlandet, or slavehuset.
3 You shall have no other gods beside me.
Du skal ikkje hava nokon annan gud attåt meg!
4 You shall not make to yourself an idol, nor likeness of anything, whatever things are in the heaven above, and whatever are in the earth beneath, and whatever are in the waters under the earth.
Du skal ikkje gjera deg noko gudebilæte, eller nokor likning av det som er uppi himmelen, eller det som er nedpå jordi, eller det som er i vatnet, nedunder jordi!
5 You shall not bow down to them, nor serve them; for I am the Lord your God, a jealous God, recompensing the sins of the fathers upon the children, to the third and fourth generation to them that hate me,
Du skal ikkje beda til deim, og ikkje skal du tena deim! For eg, Herren, din Gud, er ein streng Gud, som hemnar broti åt federne på borni og barneborni og barnebarns-borni åt deim som hatar meg,
6 and bestowing mercy on them that love me to thousands [of them], and on them that keep my commandments.
men gjer vel imot tusund etter tusund av deim som elskar meg og held bodi mine.
7 You shall not take the name of the Lord your God in vain; for the Lord your God will not acquit him that takes his name in vain.
Du skal ikkje nemna namnet åt Herren, din Gud, utan age! For Herren held ikkje den uskuldig som brukar namnet hans vyrdlaust.
8 Remember the sabbath day to keep it holy.
Kom i hug at du held kviledagen heilag!
9 Six days you shall labour, and shall perform all your work.
Seks dagar må du arbeida og gjera alt det du skal.
10 But on the seventh day is the sabbath of the Lord your God; on it you shall do no work, you, nor your son, nor your daughter, your servant nor your maidservant, your ox nor your ass, nor any cattle of your, nor the stranger that sojourns with you.
Men den sjuande dagen skal vera ein kviledag vigd åt Herren, din Gud. Då skal du ikkje gjera noko arbeid, korkje du eller son din eller dotter di eller drengen din eller tenestgjenta di eller feet ditt eller den framande som held seg innan portarne dine!
11 For in six days the Lord made the heaven and the earth, and the sea and all things in them, and rested on the seventh day; therefore the Lord blessed the seventh day, and hallowed it.
For i seks dagar skapte Herren himmelen og jordi og havet og alt som i deim er; men den sjuande dagen kvilde han; difor velsigna Herren kviledagen, og lyste honom heilag.
12 Honour your father and your mother, that it may be well with you, and that you may live long on the good land, which the Lord your God gives to you.
Æra far din og mor di, so du fær liva lenge i det landet som Herren, din Gud, gjev deg!
13 You shall not commit adultery.
Du skal ikkje drepa!
14 You shall not steal.
Du skal ikkje vera utru mot maken din!
15 You shall not kill.
Du skal ikkje stela!
16 You shall not bear false witness against your neighbour.
Du skal ikkje vitna rangt imot grannen din!
17 You shall not covet your neighbour's wife; you shall not covet your neighbour's house; nor his field, nor his servant, nor his maid, nor his ox, nor his ass, nor any of his cattle, nor whatever belongs to your neighbour.
Du skal ikkje trå etter huset åt grannen din! Du skal ikkje trå etter kona åt grannen din, eller drengen eller tenestgjenta eller uksen eller asnet hans, eller noko anna som høyrer grannen din til».
18 And all the people perceived the thundering, and the flashes, and the voice of the trumpet, and the mountain smoking; and all the people feared and stood afar off,
Og heile folket såg og høyrde toreslagi og eldingarne og lurljoden og røyken av fjellet; og då dei gådde det, skalv dei, og heldt seg langt undan.
19 and said to Moses, Speak you to us, and let not God speak to us, lest we die.
Og dei sagde til Moses: «Tala du med oss, so skal me høyra, men lat ikkje Gud tala med oss; for då døyr me!»
20 And Moses says to them, Be of good courage, for God is come to you to try you, that his fear may be amongst you, that you sin not.
Då sagde Moses til folket: «Ver ikkje rædde! Gud vil røyna dykk; difor er det han kjem - og at agen for honom skal bu i hjarto dykkar, so de ikkje syndar.»
21 And the people stood afar off, and Moses went into the darkness where God was.
Men folket vart standande langt burte, medan Moses gjekk innåt myrkeskodda, der Gud var.
22 And the Lord said to Moses, Thus shall you say to the house of Jacob, and you shall report it to the children of Israel, You have seen that I have spoken to you from heaven.
Og Herren sagde til Moses: «So skal du segja til Israels-folket: «De hev høyrt korleis eg tala til dykk frå himmelen.
23 You shall not make to yourselves gods of silver, and gods of gold you shall not make to yourselves.
De skal ikkje gjera dykk nokon gud attåt meg! Gudar av sylv eller gull skal de ikkje gjera dykk!
24 You shall make to me an altar of earth; and upon it you shall sacrifice your whole burnt offerings, and your peace-offerings, and your sheep and your calves in every place, where I shall record my name; and I will come to you and bless you.
Eit altar av torv skal du gjera meg, og på det skal du ofra brennofferi og takkofferi dine, småfeet og storfeet ditt! Kvar den stad som eg vil hava namnet mitt æra, skal eg koma til deg og velsigna deg.
25 And if you will make to me an altar of stones, you shall not build them hewn [stones]; for you have lifted up your tool upon them, and they are defiled.
Men gjer du eit steinaltar åt meg, so skal du ikkje byggja det av hoggen stein; for brukar du bitjarn på steinarne, so vanhelgar du deim.
26 You shall not go up to my altar by steps, that you may not uncover your nakedness upon it.
Heller ikkje skal du stiga upp til altaret mitt etter ei tropp, so du nækjer blygsli di uppyver det.
