Psalms 83
1 A Song of a Psalm for Asaph. O God, who shall be compared to thee? be not silent, neither be still, O God.
Ein song, ein salme av Asaf. Gud, teg ikkje! haldt deg ikkje still og roleg, Gud!
2 For behold, thine enemies have made a noise; and they that hate thee have lifted up the head.
For sjå, dine fiendar bråkar, og dei som hatar deg, lyfter hovudet!
3 Against thy people they have craftily imagined a device, and have taken counsel against thy saints.
Mot ditt folk legg dei sløge råder, og dei samråder seg mot deim som du tek vare på.
4 They have said, Come, and let us utterly destroy them out of the nation; and let the name of Israel be remembered no more at all.
Dei segjer: «Kom, lat oss rydja deim ut, so dei ikkje lenger er eit folk! og Israels namn skal ingen meir koma i hug!»
5 For they have taken counsel together with one consent: they have made a confederacy against thee;
For dei hev av hjarta samrådt seg, mot deg gjeng dei i pakt.
6 even the tents of the Idumeans, and the Ismaelites; Moab, and the Agarenes;
Edoms tjeld og ismaelitarne, Moab og hagarenarne,
7 Gebal, and Ammon, and Amalec; the Philistines also, with them that dwell at Tyre.
Gebal og Ammon og Amalek, Filistarland med deim som bur i Tyrus.
8 Yea, Assur too is come with them: they have become a help to the children of Lot. (Pause)
Ogso Assur hev gjenge i lag med deim, han låner sin arm til Lots søner. (Sela)
9 Do thou to them as to Madiam, and to Sisera; as to Jabin at the brook of Kison.
Gjer med deim som med Midjan! som med Sisera, som med Jabin ved Kisons bekk!
10 They were utterly destroyed at Aendor: they became as dung for the earth.
Dei vart øydelagde ved En-Dor, dei vart til møk på marki.
11 Make their princes as Oreb and Zeb, and Zebee and Salmana; [even] all their princes:
Far med deim, deira fremste menner, som med Oreb og Ze’eb, og med alle deira hovdingar som med Zebah og Salmunna!
12 who said, let us take to ourselves the altar of God as an inheritance.
deim som segjer: «Lat oss hertaka Guds bustader!»
13 O my God, make them as a wheel; as stubble before the face of the wind.
Min Gud, gjer deim som ein dustkvervel, som agner for vinden!
14 As fire which shall burn up a wood, as the flame may consume the mountains;
Lik ein eld som brenn ein skog, lik ein loge som set eld på fjell,
15 so shalt thou persecute them with thy tempest, and trouble them in thine anger.
soleis forfylgje du deim med din storm og skræme deim med ditt uver!
16 Fill their faces with dishonour; so shall they seek thy name, O Lord.
Fyll deira andlit med skam, at dei må søkja ditt namn, Herre!
17 Let them be ashamed and troubled for evermore; yea, let them be confounded and destroyed.
Lat deim skjemmast og skræmast æveleg og alltid, lat dei verta skjemde og ganga til grunnar!
18 And let them know that thy name is Lord; that thou alone art Most High over all the earth.
Og lat deim få vita, at einast du hev namnet Herre, den Høgste yver heile jordi!
