Psalms 81
1 For the end, a Psalm for Asaph, concerning the wine-presses. Rejoice ye in God our helper; shout aloud to the God of Jacob.
Til sangmesteren, efter Gittit; av Asaf. Juble for Gud, vår styrke, rop med glede for Jakobs Gud!
2 Take a psalm, and produce the timbrel, the pleasant psaltery with the harp.
Stem i sang og la pauken lyde, den liflige citar tillikemed harpen!
3 Blow the trumpet at the new moon, in the glorious day of your feast.
Støt i basun i måneden, ved fullmånen, på vår høitids dag!
4 For [this] is an ordinance for Israel, and a statute of the God of Jacob.
For det er en lov for Israel, en rett for Jakobs Gud.
5 He made it [to be] a testimony in Joseph, when he came forth out of the land of Egypt: he heard a language which he understood not.
Han satte det til et vidnesbyrd i Josef da han drog ut gjennem Egyptens land. - Jeg hørte en røst som jeg ikke kjente:
6 He removed his back from burdens: his hands slaved in making the baskets.
Jeg fridde hans skulder fra byrden, hans hender slapp fri fra bærekurven.
7 Thou didst call upon me in trouble, and I delivered thee; I heard thee in the secret place of the storm: I proved thee at the water of Strife. (Pause)
I nøden ropte du, og jeg fridde dig ut; jeg svarte dig, skjult i tordenskyen, jeg prøvde dig ved Meriba-vannene. (Sela)
8 Hear, my people, and I will speak to thee, O Israel; and I will testify to thee: if thou wilt hearken to me;
Hør, mitt folk, og jeg vil vidne for dig! Israel, o, at du vilde høre mig:
9 there shall be no new god in thee; neither shalt thou worship a strange god.
Det skal ikke være nogen fremmed gud hos dig, og du skal ikke tilbede utlendingens gud.
10 For I am the Lord thy God, that brought thee out of the land of Egypt: open thy mouth wide, and I will fill it.
Jeg er Herren din Gud, som førte dig op av Egyptens land; lukk din munn vidt op, at jeg kan fylle den!
11 But my people hearkened not to my voice; and Israel gave no heed to me.
Men mitt folk hørte ikke min røst, og Israel vilde ikke lyde mig.
12 So I let them go after the ways of their own hearts: they will go on in their own ways.
Så lot jeg dem fare i sitt hjertes hårdhet, forat de skulde vandre i sine egne onde råd.
13 If my people had hearkened to me, if Israel had walked in my ways,
O, at mitt folk vilde høre mig, og at Israel vilde vandre på mine veier!
14 I should have put down their enemies very quickly, and should have laid my hand upon those that afflicted them.
Om en liten stund vilde jeg da ydmyke deres fiender og vende min hånd imot deres motstandere.
15 The Lord's enemies [should have] lied to him: but their time shall be for ever.
De som hater Herren, skulde smigre for dem, og deres tid skulde vare evindelig.
16 And he fed them with the fat of wheat; and satisfied them with honey out of the rock.
Og han skulde fø dem med den beste hvete, og jeg skulde mette dig med honning fra klippen.
