Psalms 73
1 A Psalm for Asaph. How good is God to Israel, to the upright in heart!
Ein salme av Asaf. Ja, Gud er god mot Israel, mot deim som hev eit reint hjarta.
2 But my feet were almost overthrown; my goings very nearly slipped.
Men eg - mine føter hadde so nær snåva, det skilde lite at mine stig hadde skride ut.
3 For I was jealous of the transgressors, beholding the tranquility of sinners.
For eg harmast på dei ovmodige, når eg såg at det gjekk dei gudlause godt.
4 For there is no sign of reluctance in their death: and [they have] firmness under their affliction.
For dei er frie frå verk til dei døyr, og deira kropp er feit.
5 They are not in the troubles of [other] men; and they shall not be scourged with [other] men.
Dei veit ikkje av naud som andre folk, og dei vert ikkje plåga som andre menneskje.
6 Therefore pride has possessed them; they have clothed themselves with their injustice and ungodliness.
Difor er ovmod deira halsprydnad, vald sveiper seg um deim som eit klædeplagg.
7 Their injustice shall go forth as out of fatness: they have fulfilled their intention.
Augo deira glytter ut or feitt, deira hjartans tankar bryt fram.
8 They have taken counsel and spoken in wickedness: they have uttered unrighteousness loftily.
Dei spottar og talar i vondskap um valdsverk, frå høgdi talar dei.
9 They have set their mouth against heaven, and their tongue has gone through upon the earth.
Dei set sin munn til himmelen, og deira tunga fer fram yver jordi.
10 Therefore shall my people return hither: and full days shall be found with them.
Difor vendar deira folk seg til, og mykje vatn syg dei inn.
11 And they said, How does God know? and is there knowledge in the Most High?
Og dei segjer: «Korleis skulde Gud vita noko? Finst det vel kunnskap hjå den Høgste?»
12 Behold, these [are] the sinners, and they that prosper always: they have possessed wealth.
Sjå desse er ugudlege, og æveleg trygge veks dei i magt.
13 And I said, Verily in vain have I justified my heart, and washed my hands in innocency.
Ja, fåfengt hev eg reinsa mitt hjarta og tvege mine hender i uskyld,
14 For I was plagued all the day, and my reproof [was] every morning.
eg vart like vel plåga heile dagen, og kvar morgon fekk eg tukt.
15 If I said, I will speak thus; behold, I [should] have broken covenant with the generation of thy children.
Dersom eg hadde sagt: «Eg vil tala soleis, » då hadde eg vore utru mot ætti av dine born.
16 And I undertook to understand this, [but] it is too hard for me,
Og når eg tenkte etter korleis eg skulda skyna dette, vart det for mødesamt var det for meg
17 until I go into the sanctuary of God; [and so] understand the latter end.
- til dess eg gjekk inn i Guds heilagdomar og agta på deira ende.
18 Surely thou hast appointed [judgments] to them because of their crafty dealings: thou hast cast them down when they were lifted up.
Ja, på hålka set du deim; du let deim falla radt til grunns.
19 How have they become desolate! suddenly they have failed: they have perished because of their iniquity.
Kor dei vart øydelagde i ein augneblink! Dei gjekk under, fekk ein skræmeleg ende.
20 As the dream of one awakening, O Lord, in thy city thou wilt despise their image.
Som ein vanvyrder ein draum når ein vaknar, soleis vanvyrder du, Herre, deira bilæte når du vert vaken.
21 For my heart has rejoiced, and my reins have been gladdened.
Når mitt hjarta var beiskt, og eg fekk styng i nyro,
22 But I [was] vile and knew not: I became brutish before thee.
då var eg uvitug og skyna inkje, eit fe var eg imot deg.
23 Yet I am continually with thee: thou hast holden my right hand.
Men eg er alltid hjå deg, du hev gripe mi høgre hand.
24 Thou hast guided me by thy counsel, and thou hast taken me to thyself with glory.
Du vil leida meg med di råd og sidan tek du meg upp til æra.
25 For what have I in heaven [but thee]? and what have I desired upon the earth beside thee?
Kven hev eg i himmelen? Og når du er min, hev eg ingen hug til jordi.
26 My heart and my flesh have failed: [but] God [is the strength] of my heart, and God is my portion for ever.
Um mitt kjøt og hjarta vert til inkjes, so er Gud æveleg mitt hjartans berg og min deil.
27 For, behold, they that remove themselves far from thee shall perish: thou hast destroyed every one that goes a whoring from thee.
For sjå, dei som er langt burte frå deg, skal ganga til grunnar; du tyner alle som i hor gjeng frå deg.
28 But it is good for me to cleave close to God, to put my trust in the Lord; that I may proclaim all thy praises in the gates of the daughter of Sion.
Men for meg er det godt å halda meg nær til Gud, eg set mi lit til Herren, Herren, at eg må fortelja alle dine gjerningar.
