Psalms 71

1 By David, [a Psalm sung by] the sons of Jonadab, and the first that were taken captive. O Lord, I have hoped in thee: let me never be put to shame.

Til deg, Herre, flyr eg, lat meg aldri verta til skammar!

2 In thy righteousness deliver me and rescue me: incline thine ear to me, and save me.

Fria meg ut og berga meg ved di rettferd, bøyg ditt øyra til meg og frels meg!

3 Be to me a protecting God, and a strong hold to save me: for thou art my fortress and my refuge.

Ver meg eit berg til å bu på, der eg alltid kann koma! Du hev påbode frelsa for meg, for du er mitt fjell og mi festning.

4 Deliver me, O my God, from the hand of the sinner, from the hand of the transgressor and unjust man.

Min Gud, berga meg frå handi til den ugudlege, frå hans neve som er urettferdig og gjer valdsverk!

5 For thou art my support, O Lord; O Lord, [thou art] my hope from my youth.

For du er den eg vonar på, Herre, Herre, den eg set mi lit til alt frå ungdomen.

6 On thee have I been stayed from the womb: from the belly of my mother thou art my protector: of thee is my praise continually.

På deg hev eg studt meg alt frå morsfanget; du er den som drog meg ut or morslivet, um deg vil eg alltid syngja min lovsong.

7 I am become as it were a wonder to many: but thou art [my] strong helper.

Som eit under hev eg vore for mange; men du er mi sterke borg.

8 Let my mouth be filled with praise, that I may hymn thy glory, [and] thy majesty all the day.

Min munn er full av ditt lov, av di æra heile dagen.

9 Cast me not off at the time of old age; forsake me not when my strength fails.

Kasta meg ikkje burt i min alderdom, forlat meg ikkje når mi kraft vert til inkjes!

10 For mine enemies have spoken against me; and they that lay wait for my soul have taken counsel together,

For mine fiendar hev sagt um meg, og dei som lurar på mi sjæl, legg råder i hop,

11 saying, God has forsaken him: persecute ye and take him; for there is none to deliver [him].

og segjer: «Gud hev forlate honom; forfylg honom og tak honom, for det er ingen som bergar!»

12 O God, go not far from me, O my God, draw nigh to my help.

Gud, ver ikkje langt frå meg! Min Gud, kom meg snart til hjelp!

13 Let those that plot against my soul be ashamed and utterly fail: let those that seek my hurt be clothed with shame and dishonour.

Lat deim som stend etter mitt liv, verta til skammar og ganga til grunnar! Lat deim som søkjer mi ulukka, verta klædde i spott og skam!

14 But I will hope continually, and will praise thee more and more.

Men eg vil alltid venta, og stødt vil eg lova deg meir og meir.

15 My mouth shall declare thy righteousness openly, [and] thy salvation all the day; for I am not acquainted with the affairs [of men].

Min munn skal fortelja um di rettferd, um di frelse all dagen, for eg veit ikkje tal på deim.

16 I will go on in the might of the Lord: O Lord, I will make mention of thy righteousness only.

Eg vil koma fram med Herrens, Herrens velduge verk, eg vil forkynna di rettferd, berre di.

17 O God, thou hast taught me from my youth, and until now will I declare thy wonders;

Gud, du hev lært meg upp alt frå ungdomen, og til dessa kunngjer eg dine undergjerningar.

18 even until I am old and advanced in years. O God, forsake me not; until I shall have declared thine arm to all the generation that is to come:

Forlat meg då ikkje heller når eg vert gamall og grå, du Gud, til dess eg fær forkynna um din arm til ei onnor ætt, um di magt til kvar den som skal koma.

19 even thy power and thy righteousness, O God, up to the highest [heavens, even] the mighty works which thou has done: O God, who is like to thee?

Og di rettferd, Gud, når upp til det høge, du Gud, som hev gjort store ting, kven er som du?

20 What afflictions many and sore hast thou shewed me! yet thou didst turn and quicken me, and broughtest me again from the depths of the earth.

Du som hev late oss sjå mange trengslor og ulukkor, du vil gjera oss livande att og draga oss upp att or dypterne i jordi.

21 Thou didst multiply thy righteousness, and didst turn and comfort me, and broughtest me again out of the depths of the earth.

Du vil lata meg veksa og vil venda um og trøysta meg.

22 I will also therefore give thanks to thee, O God, [because of] thy truth, on an instrument of psalmody: I will sing psalms to thee on the harp, O Holy One of Israel.

So vil eg prisa deg med harpespel, din truskap, min Gud! Eg vil syngja deg lov med cither, du Israels Heilage.

23 My lips shall rejoice when I sing to thee; and my soul, which thou hast redeemed.

Mine lippor skal fegnast når eg syng deg lov, og mi sjæl, som du hev løyst ut.

24 Moreover also my tongue shall dwell all the day upon thy righteousness; when they shall be ashamed and confounded that seek my hurt.

Ogso tunga mi skal heile dagen kveda ut di rettferd, for dei hev vorte til skam og spott, dei som søkjer mi ulukka.