Psalms 70

1 For the end, by David for a remembrance, that the Lord may save me. Draw nigh, O God, to my help.

Til songmeisteren; av David; til minnesofferet. Gud, ver meg til berging! Herre, kom meg snart til hjelp!

2 Let them be ashamed and confounded that seek my soul: let them be turned backward and put to shame, that wish me evil.

Lat deim verta til skam og spott, dei som stend etter mitt liv! Lat deim vika attende og skjemmast, som hev hugnad i mi ulukka!

3 Let them that say to me, Aha, aha, be turned back and put to shame immediately.

Lat deim snu for si skjemd dei som segjer: «Ha, ha!»

4 Let all that seek thee exult and be glad in thee: and let those that love thy salvation say continually, Let God be magnified.

Lat deim fegnast og gleda seg i deg, alle dei som søkjer deg! Lat deim som elskar di frelsa, alltid segja: «Høglova vere Gud!»

5 But I am poor and needy; O God, help me: thou art my helper and deliverer, O Lord, delay not.

For eg er arm og fatig; Gud, kom snart til meg! Du er mi hjelp og min frelsar; Herre, dryg ikkje!