Psalms 49

1 For the end, a Psalm for the sons of Core. Hear these words, all ye nations, hearken, all ye that dwell upon the earth:

Til songmeisteren; av Korahs born; ein salme. Høyr dette, alle folk, vend øyra til, alle de som bur i verdi,

2 both the sons of mean men, and sons of [great] men; the rich and poor [man] together.

både låge og høge, rik og fatig, alle saman!

3 My mouth shall speak of wisdom; and the meditation of my heart shall bring [forth] understanding.

Min munn skal tala visdom, og det som mitt hjarta tenkjer upp, er vit.

4 I will incline mine ear to a parable: I will open my riddle on the harp.

Eg vil bøygja mitt øyra til fyndord, eg vil lata upp mi gåta til harpeljod.

5 Wherefore should I fear in the evil day? the iniquity of my heel shall compass me.

Kvi skal eg ottast i dei vonde dagar, når vondskap av mine forfylgjarar kringset meg,

6 They that trust in their strength, and boast themselves in the multitude of their wealth—

dei som set si lit til sitt gods og rosar seg av sin store rikdom?

7 A brother does not redeem, shall a man redeem? he shall not give to God a ransom for himself,

Ein mann kann ikkje løysa ut ein bror, kann ikkje gjeva Gud løysepengar for honom

8 or the price of the redemption of his soul, though he labour for ever,

- utløysingi av deira liv er for dyr, og han let det vera til æveleg tid -

9 and live to the end, [so] that he should not see corruption.

so han skulde halda ved å liva for alltid og ikkje sjå gravi.

10 When he shall see wise men dying, the fool and the senseless one shall perish together; and they shall leave their wealth to strangers.

Nei, han må sjå: Vismenner døyr, dåre og fåviting gjeng burt alle saman og let sitt gods etter seg til andre.

11 And their sepulchres are their houses for ever, [even] their tabernacles to all generations: they have called their lands after their own names.

Deira inste tanke er at deira hus skal standa æveleg, deira bustader frå ætt til ætt; dei kallar sin jorder etter sine namn.

12 And man being in honour, understands not: he is compared to the senseless cattle, and is like to them.

Men eit menneskje i høg vyrdnad vert ikkje verande; han er lik dyri, dei må tagna.

13 This their way is an offence to them: yet afterwards men will commend their sayings. (Pause)

So gjeng det deim som er fulle av tru til seg sjølve, og etter deim fylgjer dei som likar deira tale. (Sela)

14 They have laid [them] as sheep in Hades; death shall feed on them; and the upright shall have dominion over them in the morning, and their help shall fail in Hades from their glory. (Sheol h7585)

Som sauer vert dei førde ned i helheimen, dauden gjæter deim, og dei trurøkne tred deim ned, når morgonen renn; og deira skapnad vert øydelagd av helheimen, so dei hev ingen heimstad lenger. (Sheol h7585)

15 But God shall deliver my soul from the power of Hades, when he shall receive me. (Pause) (Sheol h7585)

Men Gud skal løysa ut mi sjæl or handi på helheimen; for han skal taka meg til seg. (Sela) (Sheol h7585)

16 Fear not when a man is enriched, and when the glory of his house is increased.

Ottast ikkje når ein mann vert rik, når hans hus kjem til stor æra!

17 For he shall take nothing when he dies; neither shall his glory descend with him.

For han skal ingen ting taka med seg når han døyr; hans æra skal ikkje fara ned etter honom.

18 For his soul shall be blessed in his life: he shall give thanks to thee when thou dost well to him.

Um han og velsignar si sjæl i si livstid, og dei prisar deg for di du gjer deg gode dagar,

19 [Yet] he shall go in to the generation of his fathers; he shall never see light.

so skal du då koma til di fedreætt, dei som ikkje ser ljoset i all æva.

20 Man that is in honour, understands not: he is compared to the senseless cattle, and is like them.

Eit menneskje i høg vyrdnad, som ikkje hev vit, vert lik dyri; dei må tagna.